Hemmeligheter utlevert - hva nå?

All good things must come to an end, sier de her i traktene. Og med gårdagens post er føljetongen Soga om Elisabeths Hemmelige Liv i Utlandet over for denne gangen. Jeg håper du har latt deg underholde og at du ikke er for overrasket over de tingene som har kommet frem. Men ikke la det skremme deg når du ser meg neste gang. Jeg er fortsatt den lille jenta fra ei øy uti havgapet som ingen har hørt om, og jeg forandrer meg ikke. Det er det bare omgivelsene som gjør.

Med det sier vi takk for nå og over til værmeldinga. Eller noe.

[Og hvis du vil underholde deg med tilsvarende bildestunt kan du leke her.]

Når alt kommer til alt er det jo politikken som har brakt meg til England. Men det stopper ikke der; vil du til topps må du dra lenger enn til en kirkeby på den engelske landsbygda. Du må til Junaiten, så klart. Jeg tror jeg har klart å markere meg relativt bra i junaiten mens dere trodde jeg var i england, så det er visse tegn som tyder på at folk vil minnes meg og min innsats selv etter at jeg selv er borte. Nå har jeg hengt her med disse gamle mennene en stund, og er fascinerende å høre hva de har opplevd. Han som heter Abe, helt til høyre, ble forresten drept til slutt – han ble skutt i et teater. Jeg håper jeg slipper den skjæbnen!

Nettløs vettløs?

Det er litt rotasjon i huset mitt om dagen. For tre uker siden flyttet Feng fra Kina ut (hun dro hjem etter å ha avslutta doktorgraden sin), og Hamid fra Iran flytta inn. Han holder på med en doktorgrad i matte. På søndag flytter Ramona fra Romania ut, for da er hun ferdig med et toårig arbeidsopphold på universitet, og samme dag flytter Rebecca fra Tyskland inn. Hun jobber også på universitetet.

Med så mye flytting blir det bytting av navn på kontrakter og administrative ting. Ramona hadde for eksempel bestilt internettkontrakten til å bli avslutta lørdag, og Rebecca hadde tegna en ny kontrakt som skal gjelde fra mandag, slik at det bare ville bli en dag eller to uten internett i overgangsfasen. Men BT (British Telecom, med en kundeservice som får Telenor til å virke proffe!) stengte internettet vårt allerede tirsdag, og fortalte Rebecca at hennes ikke vil starte før tirsdag eller onsdag neste uke – og plutselig var vi ei uke uter nettforbindelse! Det er ikke noe sjakktrek. I alle fall ikke for meg, som jobber hjemmefra og bruker nettet mye.

Men nød lærer naken kvinne å spise fluer, eller noe sånt. Så i dag gikk jeg til naboene som bor i den andre delen av huset. De er studenter og to av tre var sogar mine studenter for et år siden. Jeg spurte pent om vi allernådigst kunne få benytte oss av deres trådløsforbindelse noen dager frem til vårt nett er i orden igjen, og det var ikke noe problem. De nektet sogar å ta imot en symbolsk betaling for det! Så nå har jeg koden/nøkkelen til deres nettverk og kan igjen jobbe som normalt. Jeg hadde en liten åpenbaring på vei hjem fra campus i går (onsdag), og i etterkant av det var det flere brikker som falt på plass. Så nå skriver jeg og står i, og tenker og arbeider på høygir. Det er litt godt, og da trenger jeg nettet.

Til helga regner jeg med å følge Torgeir underveis på Vasaloppet, og er veldig spent på hvordan det går – jeg skulle gjerne vært der og heiet deg frem til mål, brorsan! Det er godt nettet funker igjen, med andre ord.

(Og så har Jeanette og hennes Kai fått ei lita jente natt til torsdag - hurra!!!)

Elisabeth - nå med overnaturlige evner!

Det som holder meg oppe i hverdagen er selvfølgelig tanken på alle mine kjære. Jeg vet at jeg er mamma og pappa sin øyesten. Jeg har lært av Ari Behn. Du er i meg og jeg er i deg, og sammen er vi et fellesskap av hverandre. Så jeg ser hva du tenker på nå. Du tenker på meg. Jeg ser det nok!

22 timer and counting - til 39-40, tenker jeg...

Klokka er snart 07 og jeg er klar for en dusj! Jeg har vært oppe hele natta – har faktisk vært oppe siden i nitida i går morges uten å sove siden. Jeg har jobba med ei forelesning jeg skal holde i dag, nemlig.

Til vanlig er det en professor som holder forelesning, og så får jeg studentene i seminargrupper etterpå, sju grupper spredt utover tirsdager og fredager. Men denne terminen tilbød han meg å holde en av forelesningene også! Og det takket jeg ja til.

Jeg hadde tenkt å bruke forrige uke (som var leseuke for studentene og dermed ingen seminarer for meg) til å forberede forelesninga. Det er tredje året jeg underviser på samme modulen, så jeg kjenner heldigvis stoffet relativt bra. MEN på tirsdag oppdaga jeg at et kurs jeg tar i Bodø skulle ha en tredagers eksamen som startet onsdag morgen og varte til fredag midnatt, norsk tid! Det var en strek i regninga, kan man si – jeg hadde blitt fortalt at eksamen ville bli i mars.

Men uansett: jeg gjorde eksamen og fikk levert den i tide, og så har jeg jobba med forelesninga etterpå. Det har gått bra, og jeg har faktisk kost meg med å sitte oppe hele natta; nattugle som jeg er. Akkurat nå føler jeg meg helt klart for å forelese for 114 engasjerte studenter – men hvorvidt jeg har rukket å bli trett til klokka er 14 (dvs 15 norsk tid) og forelesninga starter, se det er en annen sak...

Ønsk meg lykke til! :-)

Oppdatering: Professoren har glemt aa bytte om ukene i haandboka, saa to temaer/uker har blitt bytta om. Jeg skal ha forelesning neste uke i stedet for denne uka. Jaja. Da kan jeg sove med god samvittighet frem til da, i det minste, og bearbeide den litt mer:)

Stjernekrig under polarhimmelen?

Når dere tror at jeg bare kjemper med skrivinga, og at det er derfor jeg gjesper så ofte når vi snakker sammen, tenker jeg gjerne "du skulle bare visst!" Jeg har nemlig brukt lang tid på å lære meg kunsten å fekte med lyssverd, og det er ufattelig morsomt! Jeg tenkte at dersom denne doktoreringa ikke fører til noe er det jo greit å ha noe å falle tilbake på, så litt skuespilleri gir meg flere valgmuligheter. Studioet i LA sier de tror filmen min blir en kjempehit. Jeg håper de har rett. Selv om resultatet ble lysår fra hva jeg trodde da jeg dro til England for noen år siden.

Snart er det mars

Ka du ønska dæ tell bursdagen?

Dette spørsmålet har jeg møtt et par ganger i det siste. Og jeg har tenkt at egentlig er det ikke så mye jeg ønsker meg og/eller har bruk for. Dessuten ser jeg enden på Englands-oppholdet mitt, selv om det er en stund igjen ennå, og tenker derfor mer og mer på at alt jeg måtte anskaffe mellom nå og da vil være en ting mer å frakte til Norge igjen etterpå. Så jeg ønsker meg ikke så mye, men noen unntak er det jo. Her ser du hva unntakene er:

I prioritert rekkefølge ser det slik ut:
1. Storm regnjakke fra Stormberg (199 kr), for jeg har ikke regntøy i det hele tatt!
2. Fossbekk regnbukse fra Stormberg (299 kr)
3. Klokke. De to jeg har avbildet som eksempler her er fra Omega. Så kravstor er jeg ikke, men de viser hvilken type/stil klokke jeg har sansen for. Rund urskive, enkle linjer, kjede/lenke i metall/gull/sølv. Trenger ikke være schmancyfancy greier.
4. '10 turer med trøkk'. Bok av Lars Monsen m.fl. (398 kr, tror jeg).
5. Smågodt! Det er England skikkelig dårlige på, og jeg savner en god blanding norsk smågodt i løsvekt... (0-200 kr)
6. Boka 'Adjutanten' av Jørgen Norheim (329 kr hos Bokkilden).
7. 'Chloe 2008' parfyme fra Chloe. Den er gooood...

Forresten kan det være lurt å holde av helga 11.-13. september, for da ligger det an til (forsinka) bursdagsfeiring med dunder og brak i England, av samme type som det var på Stokmarknes for fem år siden! Invitasjoner med endelig bekreftelse av dato vil bli sendt ut pr mail eller post i løpet av ei uke, forhåpentligvis.

Utstillingsklar doktorand fra Hadsel

Dagen blir ikke den samme uten... Vinterens temautstilling på Tate Modern blir heller ikke det samme uten meg. Det sa i alle fall kunstneren. Det var litt flaut å gå gjennom lokalet å bli gjenkjent av folk, skrive autografer og sånn, men det er sånn som hører med til jetsetlivet, antar jeg. Du skulle sett ansiktet til skolebarna da de snudde seg og så meg nesten rett i øynene! Ubetalelig, sier jeg deg. Selvfølgelig skrev jeg autografer, og de fikk tatt sine bilde av oss sammen. Man må jo stille opp for fansen, tross alt! Jeg hørte snakk om at Nasjonalgalleriet gjerne ville ha en kopi av dette, men jeg vet ikke helt...

Jetset-liv for dame fra Nord-Norge

Dette er fra et av lyspunktene den siste tida. Victoria, eller 'Vicca' som jeg gjerne kaller henne, ble spurt om hvem som var hennes rollemodell. Eller hun skulle lansere en pris i mitt navn eller noe. Strengt tatt husker jeg ikke helt hva det var, men det var nå en eller annen tilstelning til min ære. Og siden jeg måtte melde avbud i siste liten, sørget heldigvis Vicca for at jeg på et vis var tilstede likevel; jeg fikk markert meg. Hun er søt, den dama, som er så omtenksom ovefor andre. Ser du hvem som har vært forbilde for sideskillen hennes? Jada. Det er nok meg. Jeg er bare for ydmyk til å gjøre noe nummer ut av det.

University of Kent gjør det bra!

Universitetet mitt har blitt rangert som nummer 24 av 118 totalt i Storbritannia i en grunding undersøkelse som myndighetene står bak. Seks av studieområdene er sogar på topp 10 for hele landet! Jeg er nok litt stolt nå, i likhet med flere andre tenker jeg. Du kan lese mer her.

Etter stormen: Vi prøver igjen!

Husker du at vi hadde 'uvær' tidligere? Jeg kom meg ikke til London til konferansen jeg ville på, og i ettertid viste det seg at konferansen ble avlyst pga de 'ekstreme' værforholdene.

Men under over alle under – de har klart å samle ressursene igjen. Så mandag 20. april finner du meg i London på en konferanse hos Chatham House. Den handler om et folks rett til selvbestemmelse satt opp mot territoriell integritet, eller sagt på enkelt norsk: om konflikten som finnes i skjæringspunktet mellom et folks rett til å bestemme selv (på den ene sida) og en stats rett til å bestå som den er (uten at mindre grupper/områder får rive seg løs etter eget forgodtbefinnende).

De som skal tale er og har vært sterkt involvert i både Georgia og Serbia/Kosovo og deres problemstillinger, så diskusjonen kan fort gi meg informasjon som rekker til nesten et helt kapittel, om jeg er heldig. Det blir en lang dag, fra 9.30 til ca 18.00, men det skal jeg klare. Og jeg gleder meg stort – det er fryktelig interessant, og veldig høyt nivå på talerne. Hele konferansen er simpelthen midt i blinken for meg.

Er det rart jeg gleder meg, selv om det er to måneder til?

(det er jo bare februar)

Jeg har lært at man ikke skal skryte. Så det vil jeg ikke gjøre. Jeg har derfor ikke så mye å si. Egentlig sier bildet det meste. Jeg tok det sist søndag på vei hjem fra kirka. På et par kvadratmeter var det rundt 100 krokuser som titta opp og strekte seg mot sola.

(Men jeg kan jo hviske: det er VÅÅÅÅR! Litt, i alle fall!)

Nordnorsk kjendis gjenkjent på flukt

Jeg tror det var på grunn av dette de kjente meg igjen, de gamle politigubbene som tok meg her om dagen. Jeg hadde akkurat blitt intervjua av New York Times, CNN hadde et crew som fulgte meg hver dag i ei uke, BBC ville ha meg på Hard-Talk og jeg hadde fire mobiler i veska for å holde tritt med alle forespørslene. Men det hjalp ikke. Når jeg trengte anonymiteten som ligger i å være ei enkel jente fra ei øy uti havgapet var det for lengst for sent. Jeg er på alles lepper, på alles regnbuehinner og det er ingen steder jeg kan flykte til lenger. Det er så fornedrende. Tenk å bli blåst opp i så stort format når man har en bad-hair-day og mangler mascara på vippene. Oh krise!

Stokmarknesdame arrestert i utlandet - NYE BILDER!

Mamma, jeg beklager. Jeg hadde aldri villet at det skulle gå så langt, men nå er det lite jeg kan gjøre med det. De tok meg til slutt. Jeg har prøvd alt for å slippe unna. Og da mener jeg alt. Men det hjalp ikke, selv ikke når jeg lot skjegget gro og forandret klesstil og det hele. De gjennomskuet meg til slutt. Jeg er så skamfull. Jeg håper dere ikke slår hånden av meg...

Under over alle under

Det finnes en Gud. Og hans butikk i Canterbury selger glidelåsledd. Det har jeg lært i dag.

For en tid tilbake, ei drøy uke eller sådär, røk nemlig glidelåsen på yndlingsvinterjakken min, en sort kåpejakke jeg kjøpte i Helsinki i september 2007. Jeg har brukt jakken utrolig mye, og jeg liker både fasongen, stoffet og lengden. Det er simpelthen den perfekte vinterjakke for meg.

Men så røk altså glidelåsen. Ikke hele låsen, bare den 'hendelen' eller det leddet som man fører opp og ned for å åpne eller lukke glidelåsen. Etter at den delen først var litt skjev og dermed simpelthen falt av, fikset jeg den. Men det hjalp ikke, selve hoveddelen knakk simpelthen. Dermed ble jeg nødt til å gå i min gamle vinterjakke, en rød duffelcoat (i vadmel) som jeg kjøpte i Bodø i 2003 eller 2004. Den er ganske sliten og burde strengt tatt være kastet, egentlig, men den duger og ser ikke så aller verst ut – og den funka som nødløsning når den svarte jakken var historie.
I går slo det meg at jeg kunne gå til en håndarbeidsbutikk i byen for å se om de hadde en glidelås av samme størrelse som den som er på den svarte jakken – for da kunne jeg simpelthen flytte leddet over. Å bytte selve glidelåsen på jakken er ikke egentlig noen mulighet, for stoffet er så tynt at å fjerne den gamle glidelåsen ville være omtrent ensbetydende med å rive i stykker boblestoffet og ødelegge jakken.

Men under over alle under skjedde. Da jeg kom i butikken, traff jeg nemlig på en kvinnelig ekspeditør som kunne sitt fag. Og det viste seg at det relativt nettopp har kommet noe nytt – de selger 'ledd' uten at man må kjøpe hele glidelåset! De dekker riktignok bare ca 80% av alle glidelåser som finnes siden disse 'delene' er standardiserte mer enn glidelåser er, men likevel. Vi prøvde oss litt frem og fant til slutt en som passet perfekt til jakken min! Jeg betalte 80kr for delen, satte den på og bytta jakke der og da.
Nå har jeg igjen den fine svarte jakken til hverdagsbruk, og glad er jeg. Jeg smilte hele veien hjem fra byen! På bildet over ser du meg i Helsinki 28. september 2007. Det er den jakken det er snakk om. Og jeg er like glad i dag som jeg var da bildet ble tatt. Minst! Anbefales herved for alle som sliter med tilsvarende problem...

Oppdatering: Svensk firma! Vidunderproduktet finner du her.

Elisabeths hemmelige liv avslørt!

Jeg vet ikke hva det er, men det er noe magisk over 2009. Hvordan skal jeg ellers forklare den skrivetrangen jeg har, den gleden jeg kjenner over hvert ord jeg kan få dele med dere, mine kjære venner og familie? Det er snart tre år siden jeg starta denne bloggen, og innlegg har det etterhvert blitt mange av. Hurra, håper jeg.

Men det er mange sider av mitt liv dere ikke kjenner til. "Det skjønner jeg jo" tenker du kanskje. Men jeg mener det. VIRKELIG ikke kjenner til. Og det er ting som kanskje er større og annerledes enn dere har forestilt dere, blant annet i forhold til hvem jeg omgås og hva jeg driver med.

Derfor har jeg tenkt å ha serie-uker her på bloggen. I to uker fremover vil du annenhver dag kunne lese nytt om hvordan jeg tar for meg ulike aspekter av livet i utlendighet og detaljer dere ikke visste om. Jeg lover pikande avsløringer og overraskende vendinger. Du trodde du kjente meg godt – men du tok sannsynligvis feil. Følg med, følg med!

So you think you can tell? Nehei. Bare vent. Og mens du venter: Soundtrack finner du her.

Når enden er god...

Grått. Regn. Vått. Gjørme. Sølestier. Kaldt. Fryse. Skyet. Mørkt. Hutre. Dystert. Trist. Umotiverende. Opp halv sju. Hodepine. Ut av huset åtte. Oppoverbakke. Seminarstart ni. Intenst. Hodepine. Kontor. Forelesning. Studenter. Seminar igjen. Ferdig fire. Samtale. Ferdig halv fem. Hodepine. Hjemme fem. Og da jeg titta ut vinduet var det plutselig verdt det, når alt kom til alt. Bare se her:

Paradoksalt nok

Aftenposten i kveld. Snekluss og skogbranner samtidig, i hver sin del av verden rett nok.

London calling

Nei, dette er ikke noe som er tillaget for en film eller noe. Isflakene som flyter i fontenen ved Trafalgar Square i London har ligget der siden kaldværet tidligere i uka. Selve vannspruten i fontenen er slått av, og hele fontenen er full av isvann, sørpe og oppbrutte isflak. Stor stas for turistene – og meg!
Da jeg var i London et ærend på torsdag, var det drosjestreik. Jeg har enda ikke klart å finne ut hva de streika for eller imot, men i hele sentrale London var drosjene parkert på rekke og rad ved siden av hverandre i kjørefilene. Omtrent all trafikk var blokkert og måtte stanse, bare utrykningsbiler fikk passere. Mange av de mest sentrale gatene som f.eks. rundt Trafalgar Square og på Piccadilly Square var stengt av politiet. Og det var helt stilt, midt i byen! En utrolig merkelig ting, det å være midt i London og nesten ikke høre en lyd fra trafikk. Dette bildet er fra Northumberland Avenue, som går fra Trafalgar sq. og ned til elva ved Embankment (på motsatt side av London Eye). Der sto trafikken like stille som alle de andre stedene, og selv bussene ble innestengt og tvunget til å stå i ro så lenge streiken varte.
Jada, jada. Det hører jo med til London, dette også. Faktisk er det nesten erke-London egentlig. Selv i gråvær og vinterkledning. Og om ikke lenge skal jeg hit og drikke kaffe :-)
Under Waterloo Bridge er det et område som er tilrettelagt for tagging og for skatere. Akkurat da jeg var der og knipsa noen bilder, var det en tagger som ble fotografert – det så ut til å handle om et intervju eller noe, men jeg vet ikke. Det var ganske morsomt å se. Og så var det en kvinnelig tagger! Det er ikke helt vanlig. Men det vil neppe stå på trykk et sted jeg kommer over det, dessverre, så jeg må fortsette å leve i uvitenhet!

Dette er også London, en elvebredd med drivved (eh...kvister, i alle fall) og strand. Vi gikk her på vei til Tate Modern, og da vi var på retur var det en far med ei datter på et par år som lekte seg her. Det var også spor etter hunder som hadde løpt og kost seg. Faktisk var det her i nærheten den hvalen gikk på grunn for et par-tre år siden, når jeg tenker meg om. Populær strand, med andre ord! Hadde det vært sommer ville jeg gjerne sittet her og laget bål en kveld...
En installasjon fra Tate Modern, laget av Dominique Gonzalez-Foerster. En DIGER edderkopp i metall, med metallkøyesenger oppstilt i stramt mønster på gulvet under seg. Den sa noe om samfunnet i dag, tror jeg. Vi skulle egentlig dit fordi venninna mi ville se Rothko-utstillinga – men den var stengt fra 1. februar! Nedtur. Vi var ikke helt motivert for denne utstillinga, så vi tok oss en runde i galleributikken før vi gikk tilbake til byen.
På vei tilbake mot Trafalgar Square. London tar på seg pysjamasen og er klar for natta. Det er vakkert, samme hva. Du ser St. Pauls-katedralen, the Gherkin (agurkforma skyskraper som tilhøre Swiss Re), OXO-bygget, Tate Modern og mange flere kjente bygg.

Ekstremvarsel på engelsk

Det engelske Met Office (tilsv. Meteorologisk Institutt) har kommet med ekstremvarsel for været her de nærmeste dagene, og fredag ser ut til å kunne bli verst her jeg bor, i Kent, som du ser av lista til venstre. (Klikk på bildet for å få det opp i større/lesbar størrelse.) Tenk, vi kan få 2-5, kanskje sogar 10 cm med snø! Skrekk og gru. Her er det bare å fylle opp reservelagrene med mat og drikke slik at man overlever frem til helga...

Eller kanskje ikke.

Fredag har jeg fire seminarer, og hvis campus blir stengt blir selvfølgelig de avlyst. Sist tirsdag hadde jeg studenter som ikke møtte opp til sine grupper fordi transportsystemet fortsatt ikke var helt i gang etter vinterværet vi hadde på mandag, og det kan jo gjenta seg på fredag.

Men magefølelsen sier at dette er masse oppstyr om ingenting; ut fra hvordan været kommer inn tror jeg simpelthen ikke vi vil merke noe særlig til det, annet enn som kaldt regn. Og det overlever vi, heldigvis. Og som relativt erfarent vintermenneske får jeg meg en liten latter i tillegg. Da er det greit.

Dagen etter 'uværet'

Tirsdag morgen, utsikt fra campus mot byen i halvni-tida. Langt der nede kan du skimte tårnene til katedralen et sted. Jeg hadde gått til campus hjemmefra i frisk og relativt klar luft, og ble møtt av et fantastisk vakkert syn da jeg kom opp. Det var fortsatt endel sne og is fra dagen før som lå på bakken, og utenfor høyre bildekant var det et par snemenn i skyggen. Dagen før hadde campus blitt stengt pga sneværet, noe som for meg er en gåte. Men greit nok. Det var rapportert at det hadde falt hele 25 cm sne i Kent, men hvor de har målt det, vet jeg ikke. Hos oss var det ikke på noe tidspunkt mer enn 5-10 cm og jeg har heller ikke sett mer noen andre steder. Kanskje de har måleren et sted det er et skikkelig snøhøl?

Tirsdag ettermiddag, omtrent i halvfem-tida. Jeg har undervist og møtt studenter, og nå er dagen over og jeg er klar for å gå hjem. Bildet er tatt rett bak biblioteket, som er det store bygget til venstre. Ettermiddagssola sier takk for seg ganske snart og går i skjul ei stund før den til slutt beveger seg ned bak horisonten. Det samme gjorde i grunnen jeg, men på motsatt side av byen!

Tjihiii....

Jeg har fått epost:

Fra: Universitetet
Til: Alle studenter
Ang: Canterbury Campus Closure

Melding: Students are advised that the University will close at 1pm today (2 February).

(Tidligere i dag fikk vi denne: "The Medway campus is closed today (2 February 2008) due to the poor weather.")


I morgen har jeg tre seminargrupper pluss en time forelesning. Jeg er spent.

Thale Hansine 3 år

Kjære Thale,
Gratulerer så masse med treårsdagen! Jeg håper du har en kjempefin dag i dag, og at du blir feira både i barnehagen og hjemme. Ryktet sier noe om tacofest i ettermiddag? Jeg skulle gjerne vært der sammen med deg og de andre, men det går dessverre ikke denne gangen. Jeg håper likevel at gaven har kommet frem, og at det er noe du blir glad for. Tanta di lover å ta seg et glass brus for å feire deg i dag! Og kanskje kaste en snyball eller noe...

TideligBOM. Som i 'bom stopp'.

Salige er de enfoldige, heter det i Kloke Boka, og det er forhåpentligvis noe i det… For i gårdagens innlegg skrev jeg så greit: "Det er faktisk meldt sne i to dager, og jeg krysser fingrene for at det skal stemme..." Joda. Det ser ut til å stemme.

I dag skulle jeg på en konferanse hos tenketanken Chatham House i London, som er kanskje verdens mest anerkjente tenketank utenfor Washington DC. Konferansen handlet om akkurat det jeg skriver oppgave om, og flere av de som skulle tale er eller har vært sterkt involvert i Serbia/Kosovo- og Georgiaproblematikken. Midt i smørøyet for meg, med andre ord, og med gode notater og evt utdelte papirer ville jeg kunne ha masse, masse materiale til oppgaven min. Så langt er alt vel.

Konferansen starter kl 09. For å være sikker på å rekke frem i tide (tog tar 1.5-2 timer, avhengig av hvilken vei det går) sto jeg opp litt før seks og forlot huset halv sju. 06.56 skulle toget mitt gå. Jeg kom til stasjonen, kjøpte billett i automaten utenfor stasjonen – og da jeg kom inn, stod der et stort oppslag: "Ingen tog til London inntil videre pga snøfall og is!" Jeg får heldigvis billetten refundert, men mannen i luka hadde ikke tilstrekkelig kontanter der og da, så det må jeg fikse senere i dag.

Uansett: jeg hev meg rundt og dro til busstasjonen, som ligger i motsatt ende av byen. Det var en time til neste buss skulle gå, klokka åtte, så jeg fant meg en kaffesjappe som var åpen og satte meg ned med en kopp varm kakao og noe å lese på. Klokka åtte var jeg tilbake på busstasjonen. Jeg var usikker på om det ville komme en buss, men gleden var stor da jeg så den hvite saken på fire hjul med 'National Express' på sida rulle inn på stasjonen. "Kjører du til London?" spurte jeg sjåføren, for å være sikker. Og han bekrefta at joda, det skulle han.

Jeg kom meg inn, betalte billetten – men så... Mens han solgte billetter ble sjåføren oppringt fra sentralen i London, som lurte på hvor han var. "I Canterbury," sa han, som sant var. "Okei, bare bli der!" fikk han beskjed om. Det er kaos på veiene inn mot London, og det er kaos i selve byen. Flere t-bane-linjer går ikke, bussene i byen står og det er i det hele tatt kaos. Dermed fikk jeg tilbake pengene mine og dro hjem igjen.

Underveis ringte jeg til Chatham House for å melde avbud og forklare saken. De fortalte meg at på grunn av kaoset blir hele konferansen utsatt. Dermed går jeg ikke glipp av så mye som jeg først hadde tenkt; jeg vil heller ha muligheten til å delta neste gang i stedet. Gjett om jeg er glad?

Alt i alt får jeg simpelthen en hel dag jeg kan bruke hjemme til å jobbe helt uavbrutt. Det er da ikke så verst, det heller?

Tidelibom. I Canterbury!

Dette er parken Westgate Gardens i Canterbury, slik den var i formiddag da jeg gikk hjem fra kirka. Tiddelibom - HURRA! [Mamma og pappa, det var der vi hadde piknik.] Det er faktisk meldt sne i to dager, og jeg krysser fingrene for at det skal stemme...

Lykkelig nordmann i England!!