Tilbake til hverdagen

Er tilbake i hverdagslivet i England igjen. Har noen veldig travle dager foran meg og vet ikke helt naar jeg vil ta meg tid til aa skrive igjen, men det blir forhaapentligvis ikke for lenge til. Det er mye som skjer her naa, saa jeg maa prioritere tiden til andre ting. Men jeg har det fint! Godt aa vaere tilbake. Kort ble sendt fra Beograd foer jeg dro!

Bilder er foroevrig fra ei av hovedgatene i Beograd, tatt sist fredag. Det viser noe som en gang var en minibank...

Am back to normal life in England again. Have some busy days ahead and am not sure when I'll take the time to write more here again, but it will hopefully not be too long. There's just a lot of stuff going on at the moment. But I'm fine! It's good to be back. And I sent postcards from Belgrade before I left. The picture was taken last Friday in Belgrade and shows something that used to be an atm...

Ikke tro paa Dagbladet

Ikke tro paa alt Dagbladet sier.

De har rett i at 'den vanlige serber' er sint og skuffet over Kosovo, og kanskje en smule forbannet. Men det var IKKE den 'vanlige serber' som stod for volden i Beograd de siste dagene (soendag 17. og torsdag 21. februar), ei heller i Mitrovica og andre omraader nord i Kosovo.

Volden ble begaatt av godt koordinerte grupper av gutter/menn i alderen ca 16-25 aar. Mange av dem kom ikke fra Beograd engang. Mange av dem kommer fra distriktene rundt omkring i landet. Regjeringen ga gratis transport inn til Beograd torsdag. De ga ogsaa fri fra skoler og universiteter slik at elever og studenter kunne vise sitt engasjement. To ministere uttalte seg om at det det aa oedelegge eiendom for dem som 'stoetter et uavhengig Kosovo', slik f.eks. USA gjoer, kan anses for aa vaere en patriotisk handling, og at dette i praksis er noe USA og deres meningsfeller naermest har bedt om.

I praksis la regjeringen alt tilrette for at volden skulle skje, men den oppfordret ikke direkte til det. For dem som kjenner signalene var det likevel ikke vanskelig aa lese mellom linjene.

De vanlige serberne refererer til disse gruppene som 'fotballfans' og 'hooligans'. For det er de samme fyrene de ser som lager braak paa store fotballkamper, f.eks. naar Partizan Beograd spiller sine kamper og det er slossing i/med/blant publikum. Han som ble funnet doed i den amerikanske ambassaden etter at den ble satt i brann var en av dem. Du ser noen av dem paa bildet jeg tok utenfor McDonalds paa Slavija, i posten under. Og jeg har flere bilder av dem, av mange av dem, i gatene i byen torsdag kveld. Du ser det paa tv-bildene for den del.

Volden kom ikke fra vanlige serbere. Den kom fra grupper som er lette aa lede, grupper som lett tyr til vold, grupper som ikke har det lett i det serbiske samfunnet, grupper hvor mange ikke gleder seg til fremtida fordi de ikke klarer aa forestille seg at den skal medbringe noe godt. Grupper som ikke husker Serbia foer Milosevic. For eksempel.

Ikke la deg lure til aa tro at denne volden er hva 'vanlige serbere' vil ha. Det er den ikke. De vil ikke ha et uavhengig Kosovo, men den vanlige serber VET at man ikke forandrer den situasjonen med aa smadre butikkvinduer og brenne ambassader i Beograd. Du skal ikke undervurdere de vanlige serberne, slik Dagbladet etter min mening gjoer i sin leder.

Vanlige serbere er nemlig ikke dumme. De har bare et land i vanskeligheter, et land som mangler et visjonaert og modig lederskap.

21 Feb 2008 - Beograd/Belgrade

(Now also with English texts.)
PS: Dette visste jeg ikke. (Og ville neppe fulgt det heller, naar sant skal sies... Men dog.)

Dette var temaet for demonstrasjonen, for alle innlegg og i det hele tatt: 'Kosovo er Serbia'. I tillegg til dette digre banneret bak scenen som var montert foran parlamentstrappa var det ogsaa en storskjerm paa hver side av scenen, hvor samme tekst sto paa flere spraak.
This was the theme of the demonstrations yesterday, for all posters and banners and even the speakers: 'Kosovo is Serbia'. In addition to this large banner behind the stage, which btw was erected in front of the parliament steps, there was one widescreen on each side of the stage. The background image was the Serbian flag, and the theme text was repeated in English, French, Spanish, German and Serbian.

Det var ikke alle som var like engasjert i det politiske som utspilte seg; mange var der bare for aa vaere der, lot det til.
Not everyone at the demonstration were too engaged by the politicans; many people seemed to be there just to observe what was happening and had already resigned, I think.

Bengalbluss og andre ting skapte litt fotballkamp-stemning egentlig...
Bengal lights and other things made the whole demonstration remind me of a football match, really...

Disse guttene har vaert med paa aa herpe en McDonalds paa Slavija. Etter at restauranten hadde brent, var de blant all poebelen som gikk inn i restauranten og rasket med seg det de saa og ville ha. Og saa tok de trofebilder etterpaa. Bak dem ser du foroevrig en bil som ble snudd paa hode og satt i brann, og som brant fullstendig ut.
These guys had contributed to setting McDonalds on Slavija on fire. After the restaurant had nearly burned out they were among those of the mob who entered and looted the restaurant. And after that they took trophy pictures outside, as you see. Behind them is a car that was turned upside down and turned on fire as well.

Jeg undersoeker gata ved mitt gamle kontor og blir rammet av taaregass. Litt lenger ned i gata bak meg ligger den amerikanske ambassaden, som paa dette tidspunktet hadde vaert i brann ei stund.
I'm on the street outside my old office, and teargas lies heavy in the streets. Down the road behind me lies the American embassy that at the time of the picture was still burning. I decided against walking down there.

Dette er rett utenfor 'kontoret mitt'. Politiet hadde ikke gassmasker, saa de maatte ogsaa trekke seg unna det verste omraadet mens de venta paa at lufta skulle klarne saa de kunne puste igjen...
This is once again outside my old office. The police did not have gas masks, so when the streets were heavy with tear gas they too had to withdraw until it was possible to breathe again...

En butikkeier er raskt paa plass for aa fjerne glass fra knuste vinduer og sikre varene sine som best han kan. Dette er paa hovedgata som gaar fra parlamentet til St.Sava.
A shop owner quickly emerged on the scene of his shop with completely broken facade windows. He cleaned up the mess and appeared to try and protect his stock, if possible. This is along the main street that runs from parliament to St. Sava Church.

Dette butikkvinduet ble spart. Sannsynligvis pga oppslaget. Fakta.
This shop window was not broken. Most probably because of this poster. Fact.

MC-klubber var synlig tilstede hele dagen og stoettet aksjonen 'Kosovo er Serbia', og 'Kosovo er vaart'. De kjoerte i kolonner med dunder og brak gjennom byen hele dagen, om kvelden kjoerte de de i stroeket rundt demonstrasjonene og enkelte var ogsaa til fots foran parlamentet. De minnet mye om diverse mc-bander (ikke klubber!) hjemme i Norge. Me not like.
MC gangs were visibly and audibly present in the city all day and marked their support with and sympathy for 'Kosovo is Serbia', and also 'Kosovo is ours'. They drove in parade-like groups around the city all day, and in the evening they drove around the areas where the demonstrations were. Some them were also on foot at the parliament for a short while. They reminded me much of MC gangs (not peaceful mc clubs) back in Norway and the rest of Scandinavia. And I don't like it.

Noen hadde hatt det veldig travelt med aa komme seg unna taaregassen.
Apparently someone had been in a real hurry to get away from the tear gas.

Disse guttene knuste vinduene i en liten kiosk. Saa tente de paa aviser og ukeblad. En mann som kom forbi stoppet brannen og jaget guttene vekk. Naar han hadde gaatt, kom guttene tilbake og plyndret kiosken for det de fikk med seg innenfor jakkene. De to guttene i svart har en kompis i graa jakke inne i kiosken som lastet jakken full og ogsaa forsynte dem. De ga blaffen i at jeg fotograferte. Etterpaa satte de seg i en park (!!) like ved og spiste sjokoladen.
These boys broke the windows of a small kiosk and put its newspapers and magazines on fire. A man passing by chased them away and put out the fire. When he had left the boys returned and looted the kiosk; taking with them whatever they could carry in their jackets. The two boys in black have a friend dressed in a grey jacket inside the kiosk, he loaded his jacket full and then delivered to them. The did not care at all that I took pictures. Afterwards they sat down in a nearby park and ate their loot-chocolate!

Oppdatering

Poebelen ga seg ikke. Den amerikanske ambassaden har blitt satt delvis i brann. McDonalds her paa Slavija er smadret; vinduer og barrikadering er oedelagt, doerene revet aapne, alt av glass og vinduer knust og rester ligger stroedd paa fortauet utenfor. En bil er satt i brann og snart oppbrent ved siden av. Jeg var ute for aa ta bilder og bevege meg mot ambassaden for aa se, men skjoente fort at det ikke var noen god ide. Det er mange, mange tusen mennesker ute. Folk kommer fra katedralen (det er overfoering derfra til storskjerm her) men mange ser ut til aa soeke seg unna omraadet her i forventning om mer braak. Det ligger en dis av roeyk i gatene. Jeg tror noe er taaregass, for det kloer i nesen naar det blir for mye. Fulle, opproerske unge menn dominerer gatebildet. Noen av dem har militaeruniformer, gamle JNA-luer og andre militante symboler. Sirener lyder og jeg saa et par politibiler med styrker komme forbi her tidligere, men det later ikke til at de stoppet her selv om de maa ha sett hva som har skjedd med McD. Jeg tror jeg holder meg innendoers ei stund til. Det koster 10 kr for en time paa internett. Det er en billig pris aa betale for aa oppholde seg et trygt sted.

Game over

Naa har jeg tatt en pause fra demonstrasjonen siden ferden likevel gikk forbi nettkafeen jeg nevnte tidligere i dag. Jeg er paa samme sted igjen.

Demonstrasjonen var stor maalt i antall mennesker, jeg vil tippe at det var ganske mange hundre tusen tilstede. Det har vaert satt opp busser fra distriktene inn til byen, det har vaert gratis kollektivtransport for alle som ville til sentrum for aa demonstrere og skoler og universiteter har gitt studentene fri paa regjeringas ordre. Alt har ligget tilrette for at dette skulle bli stort. Og det var stort, maalt i folk - men helt aerlig: det blir ikke noe revolusjon av dette. Tror jeg.

Da Kostunica (statsminister fra SDS, temmelig hoeyrevridd og konservativ) talte var det applaus noen ganger, og da Nikolic talte (leder det hoeyreradikale partiet SRS, ble #2 i presidentvalget for snart tre uker siden) var applausen hoeyere, oftere og mer entusiastisk. Men ingen av dem klarte aa tenne massen av folk som var der. Spredte grupper ropte slagord som ble kastet ut fra scenen, men de doede ut ganske raskt i stedet for aa fange alle. Grupper som var samlet rundt SRS-flagget hadde noen kamprop og armbevegelser som minnet veldig om nazistiske og fascistiske gester for noen aartier siden. Det hadde vaert skremmende, hadde det ikke vaert for at heller ikke de klarte aa faa stor oppslutning om det de drev med. Da en av dem fra talerstolen kalte USA og EU for banditter var det ingen tvil om at flertallet av mengden var enig. Kostunica avsluttet foroevrig sitt innlegg med aa hylle Putin, noe som var populaert, og til sist ropte han 'leve Serbia, leve Russland'.

Det var mange serbiske flagg aa se. Jeg observerte ogsaa flere faner fra SRS, et par greske flagg, et litauisk, noen russiske, et spansk og et som er det gamle flagget til de amerikanske soerstatene! I tillegg var det flagg fra foer kommunisttida; det gamle flagget til Kongedoemmet Serbia, og noen fagforeningsfaner (gruvearbeidere, bl.a.). Kontrastene fra Pristina til Beograd er store, for aa si det pent. En annen forskjell er at i Pristina var det utrolig forsoeplet allerede tidlig paa dagen; folk bare kaster plast og papir rett paa bakken og gir en beng i om de vasser i soeppel. I Beograd kaster folk stort sett soeppel i soeppelbokser, og parker og gater er like fine som de var foer hundretusener moette opp.

Ei skuespillerinne (?) leste noe som tydelig var et nasjonalromantisk dikt fra scenen, noe om hvor kjaert Serbia er og hvordan Kosovo er selve hjertelandet av Serbia; hvordan Kosovo aldri kan skilles fra Serbia fordi det ville vaere som aa rive ut selve hjertet av Mor Serbia. Men mens hun leste - proklamerte, naermest - virket det som om folk kjedet seg, som om de hadde hoert det foer og ikke lenger brydde seg saa veldig. Folk virket som om de var der mer for underholdninga enn av oppriktig engasjement for aa forandre noe - men det er heller ikke noen tvil om at flertallet sympatiserer med oppfatningen at 'Kosovo er Serbia'. De bare tror ikke lenger at det er mulig aa forandre situasjonen. De tror ikke lenger at lederne deres er i stand til aa gjoere noe fra eller til.

Og det er det som har slaatt meg i ettermiddag. Folk virker aa ha resignert litt. De slites mellom aa mene at Kosovo er serbisk og aa samtidig innse at det internasjonale loepet er kjoert, de virker aa tro at samme hva Serbia gjoer fremover for aa protestere osv, saa vil det gaa mest ut over Serbia. Det har de forsaavidt rett i. Spoersmaalet er hva de naa gjoer; hvor de retter oppmerksomheten sin for fremtida. EU er et like stort stridsspoersmaal her i landet i dag som det EU var i Norge for et droeyt tiaar siden; det er langt fra alle som tror at EU kan bidra til en bedre fremtid for Serbia. Snarere tvert i mot.

Paa veien fra parlamentet til der jeg sitter naa - Slavija - var det litt politi i gatene og politi selvfoelgelig utplassert paa byggene som tilhoerer ulike regjeringsministerier. Men det var lite 'vaepnet' politi aa se; det er tydelig at de ikke oensker aa provosere frem reaksjoner. I et par sidegater (som er stengt) stod det terroutrustet politi klare til aa rykke ut paa sekundet, men de var bare i beredskap og hadde hjelmene av og skjoldene nede. Det var ogsaa en politiminibuss her og der med flere styrker, men plassert godt unna der flertallet av demonstrantene befant seg. Klare til aa rykke ut, men ikke naer nok til aa provosere. Ved Slavija, hvor jeg naa sitter, er det ei stor rundkjoering med seks veier til/fra. Folk som kommer fra demonstrasjonen kommer langs to av dem, og naar man gaar mot katedralen kan man velge to andre gater 'ut' - og det gjoer folk. Det blir tilsammen fire gater med demonstranter. I den femte gata (som ikke er full av folk) er det en brannbil utplasset, av den typen som kan spyle demonstranter om det trengs, samt noen trafikkonstabler. I den sjette gata staar politi naermest skulder ved skulder og dekker hele veien rundt, pluss litt opp paa fortauene for aa vaere sikker. Det er sikkert helt tilfeldig at politiet staar akkurat ved det hjoernet hvor det ligger en barrikadert McDonalds-restaurant. Men det er godt politiarbeid. De som staar i gata har caps'er, ikke hjelmer, og ingen av dem har skjold eller annen utrustning som hinter om at de venter braak. De virker aa gjoer det de kan for aa fremstaa som vaktsomme obsevatoerer, ikke som mulige konfrontasjonsfremkallere.

Jeg vet ikke. Jeg skal ikke spaa om fremtida. I alle fall ikke her. Men jeg tror kanskje at det verste naa er over. Jeg haaper i alle fall.

Paa sidelinja: Merdare, som er nevnt i BBC-linken overfor er stedet hvor jeg krysset over paa vei inn til og ut fra Kosovo. Har bilde derfra, men pga opplastingsproblemer faar det vente.

Noen ord fra Beograd

Jeg har omsider innfunnet meg paa en internettcafe og er klar for aa oppdatere bloggen litt. Men det er vanskelig aa faa lastet opp bilder herfra, saa det er mye som taler for at bilder fra Kosovo sist helg og fra Beograd de siste dagene simpelthen maa vente til jeg evt er tilbake i England paa mandag. Men her er i det minste noen ord - noen av dem har tidligere i dag blitt sendt som mail hjem, men pytt pytt...

Jeg koser meg i Beograd om dagen. Det er utrolig godt å være tilbake i byen her igjen, det føles nesten – men bare nesten – som å komme hjem. Jeg har møtt de fleste vennene jeg har her, og det har vært veldig godt. Alle som en sier ”velkommen hjem” når de møter meg! Jeg har vært mine runder i byen også, selvfølgelig, og det var godt å være på Kalemegdan igjen. Men den internettcafeen jeg trivdes best på er borte, så jeg må gå til en annen. Det er vel sånt som skjer, tenker jeg.

Kosovo i helga var en bemerkelsesverdig opplevelse. Allerede da jeg kom dit lørdag var det fullt av biler og feiring i gatene. Selv om de mest sentrale sentrumsgatene var sperret av, kjørte bilene nærmest i ring rundt i byen og det var enda villere enn Oslo var da Norge slo Brasil på Ullevål. Albanske og amerikanske flagg vaiet fra vinduene, og folk hang ut takluker og vinduer mens bilene var i fart. De virket å bruke alle mulige flagg, dvs alle som de ’ventet’ ville støtte Kosovos uavhengighet. Det var flest albanske og amerikanskje, men også flagg fra Italia, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Finland og Australia. Jeg så ingen store norske flagg. Og det var i grunnen litt greit.

Kosovoalbanerne har brukt det albanske flagget som sitt eget, i alle fall frem til lørdag. Lørdag etter uavhengighetserklæringen ble det nye flagget til Kosovo tatt i bruk. Men det virker som om det mest er de offentlige institusjonene og arrangørene som bruker det; folk flest later til å identifisere seg med det albanske flagget. I Serbia har det vært store og til dels voldelige demonstrasjoner – det var det i alle fall på søndag. Men det virker paa meg som om det mest var 'mobben' som brukte unnskyldninga til aa gaa amok. Mange refererer til braakmakerne fra soendag som 'fotballfans', og jeg tror de tilsvarer det man i Norge og England kaller for 'casuals', folk som soeker seg til store folkemengder for aa sloss. Hovedsaklig.

I kveld er det tillyst en ny demonstrasjon; først protest foran parlamentet og deretter ’marsj’ til St. Sava, den store hvite kirka som troner ganske sentralt i byen. Der skal det være en slags bønnemarkering. Det later til at Gud er av den oppfatning at Kosovo er serbisk og derfor ikke kan skilles ut fra resten av Serbia, så det som har skjedd i det siste gjør Gud sinna. Jeg er ikke sikker på om den ortodokse kirka har rett i det.

Uansett har jeg tenkt å gå på demonstrasjonen for å se, og kanskje fotografere. Jeg er interessert i å se hvor mange som dukker opp og hva slags folk som kommer. Det jeg så på tv-bildene fra søndag var overveiende menn i alderen 18-25/30 år som raserte i sentrum, men det kan jo ha vært bare der og da. Vennene mine forteller meg at regjeringen har bestemt at alle skoler og universiteter i byen skal ha fridag for elver/studenter, slik at de skal ha anledning til å delta i demonstrasjonene. Ikke engang under Milosevic var det noen gang utlyst spontan offentlig fridag i slike sammenhenger – det er ganske enestående. Regjeringen ønsker med andre ord at det skal bli store protester og legger tilrette for et slags folkeopprør i denne sammenhengen. Man kan jo bare spekulere i årsakene. Jeg har som sagt tenkt meg dit, og det er i prinsippet en overkommelig gangavstand fra der markeringene skjer og bort til der jeg bor. Hvis det ser ut til å begynne å utarte, kan jeg enkelt komme meg unna og ut av faresonen. Men det er meningen det skal vaere demonstrasjon foran parlamentet kl 17 og deretter marsj i samlet flokk til St. Sava og saa en markering der, saa jeg tror ikke det blir braak. Det er ogsaa et veldig stort og tydelig politinaervaer i byen.

I sentrum av byen er det en McDonalds-restaurant som er helt smadret. Nå er vinduene tapet og tildekket med sponplater, dørene stengt og selv reklameskiltet slukket. På døra henger det et oppslag om at ”McD har x antall restauranter i Serbia, McD har y antall ansatte i hele Serbia, McD har vært z lenge i Serbia, McD bruker xy antall lokale leverandører...” og i det hele tatt. Det virker som om de prøver å få frem hvor ’serbisk’ det er. Jeg vet ikke om det oppslaget kom før eller etter at denne restauranten ble smadret. Jeg gjetter på det siste. Alle McDonalds-restaurantene i byen er stengt og barrikadert. De 3-4 som jeg kjenner til har alle sponplater foran vinduene, lys av, reklameskilt avslått og ser helt forlatte ut. Jeg gjetter på at de åpner igjen når protestene gir seg, men det kan fort gå et par uker. Det er vanskelig å se.

Det er ikke bare McD som er stengt. Butikker og bedrifter som har profiler tydelig knyttet til enkelte land er livredde og noen har stengt. En venn av meg jobber for en slovensk databedrift, og siden Slovenia holder formannskapet i EU for tida har landet fått unngjelde. Bedriften hans holder en veldig lav profil, har avlyst kampanjer, styrket adgangs/sikkerhetskontroll og i det hele tatt. Et par klesbutikker som profilerer seg med italiensk design er stengt og barrikadert på samme måte som McD, det samme er et par franske butikker og enkelte amerikanske profilerte foretak. Men noen er også åpne, ære være dem for det. Det er sikkerhetsvakter utenfor flere butikker enn normalt, og britiske kleskjeder som Zara sjekker alle som vil inn i butikken som ligger på hovedgata. For eksempel.

Jeg sitter i skrivende stund paa en internettkafe som har panaoramavinduer paa gatenivaa bort mot hovedveien som gaar forbi parlamentet og flere regjeringsbygg. Her er det grupper med ungdomsskoleelever, eller kanskje gymansiaster, som marsjerer forbi med bannere og taktfaste rop allerede. De ser veldig unge ut. Det er mye folk i gatene, men de fleste virker aa bare avvente og se - de later ikke til aa vaere saa veldig engasjert. Ikke enda, i alle fall. Et par ganger har rundt 60-70 motorsykler kjoert forbi i parade og med mye lyd. Noen av dem har det serbiske flagget 'oppstilt' bakpaa sykkelen og det er tydelig at de vil markere noe. Men poltiet bare guidet dem gjennom den store rundkjoeringa og ut i ei 'sidegate' igjen, saa det var ikke noe konfrontasjon der. Busser og trikker gaar som normalt, personbilder faar foreloepig kjoere bort hovedveien men blir nok nektet det litt senere. Det er sol og naer 15 grader i skyggen, saa det er ikke noe i vaeret somholder folk hjemme. Snarere tvert imot. Mange av mine lokale venner tror det blir hoey oppslutning fordi folk trekker ut naar vaeret er saa bra som det er naa.

Men naa skal jeg ta meg en tur ut snart. Klokka er nesten 15 lokal tid, og jeg har tenkt meg en tur bort paa Kalemegdan foer jeg drar tilbake til regjeringskvartalene og til demonstrasjonen foran parlamentet. I morgen har jeg et par intervjuer jeg skal gjoere, et av dem med en veldig interessant mann som tidligere var i regjeringa her. Det ser jeg frem til. Skal proeve aa faa oppdatert bloggen en gang til foer jeg reiser, men toer ikke love noe.

Vi snakkes!

Livstegn fra Pristina

Disse 3D-bokstavene ble satt opp sentralt i byen, naer den amerikanske skolen og flere FN-bygg. Tanken er at folk kan signere dem og dermed bidra med et fysisk 'minne' fra uavhengighetsdagen. Den foerste som signerte var statsministeren. Da jeg kom dit var de saa overskriblet at det var umulig aa finne igjen hans signatur. De kunne nok med fordel hatt flere bokstaver:)

[Drar tilbake til Beograd mandag morgen. Dette er bare et livstegn saa lenge.]

Dagen i dag

...er en underlig dag. Eller egentlig ikke underlig, bare innholdsrik! I formiddag var jeg paa besoek hos Samuil og Nada, som ble foreldre til lille Lara like etter at jeg forlot Serbia i fjor. Det er foerste gangen jeg ser Lara, og vi gikk veldig godt overens:)

Kl 16 dro jeg fra Beograd i retning Pristina. Kom frem litt foer kl 22, saa naa er jeg i mediesenteret paa hotellet der jeg bor, midt i byen. Har vaert ute en tur og sett, og det er full fest. Tenk 16.mai i en hvilken som helst norsk by. Tenk Oslo da Norge slo Brasil paa Ullevaal. Da er du i naerheten. Det er full fest allerede, fyrverkeri og masse folk i gatene enda det er -10 grader C og kald vind i tillegg. Et stykke lenger opp i hovedgata 'Moder Theresas Aveny' er de i ferd med aa bygge en scene, hvor det skal vaere artister og underholdning i morgen utover dagen. Parlamentet skal samles kl 13 og da vil de vedta uavhengighet, saann i praksis. Og saa blir det liv utover dagen. Jeg skal vaere ute med kamera og vaakne oeyne.

Det er stort politinaervaer overalt og de mest sentrale gatene i byen er avsperret, Moder Theresas Aveny er en av dem. Biler kjoerer rundt med store flagg ut vinduene; amerikanske, kosovoalbanske (som er veldig likt det ordinaere albanske, syns jeg!) og ogsaa noen EU-flagg og flagg fra individuelle europeiske land som er pro-uavhengighet. Paa veggene henger plakater med offentlig 'takk' til USA, Storbritannia og EU for at de stoetter uavhengighet. Flere firmaer har plakater utenpaa sine bygg hvor det staar 'gratulerer med uavhengighetsdagen'. Folk har flagg i haaret, utenpaa klaerne, paa t-skjorter, i armene... Selv taxier kjoerer med smaaflagg paa fronthjoernene, som diplomatbiler. Som regel har de et albansk og et amerikansk. Det er mindre fyll enn jeg hadde venta. Det er lett aa se hvem som er 'lokale' folk og hvem som er internasjonale gjester. Det skytes opp fyrverkeri stadig vekk, og de jeg har sett har faktisk sunn fornuft og bruker ramper og er forsiktige - selv i en saa euforisk tilstand.

Det er litt for moerkt ute til at bilder blir saa veldig bra, selv med blitz, saa jeg legger ikke ut saa mange. Men i morgen kveld blir det nok flere:-)

Oppdatering: Problemer med bildeopplastinga, skal proeve igjen senere!

Valentine's Day

Jeg tilbrakte Valentine's dag hos Rebecca, ei venninne fra foerste dagen jeg flytta til England. Vi delte kjoekken foerste aaret mitt i Canterbury. Loerdag skal hun paa maskeradeball. Her er hun i antrekket sitt; minus maska - den tok vi ikke bilde av men den matcher kjolen og er i roedt og svart. Ser hun ikke fantastisk ut, selv om bildet er litt uklart? Jeg er imponert.

Foroevrig glemte jeg aa pakke ned kabelen som forbinder kameraet med laptopen:( Haaper jeg klarer aa finne en paa Heathrow i morgen tidlig, men hvis ikke kan det bli tynt med bilder frem til jeg kommer tilbake til England...

I spent Valentine's night with Bex (Rebecca). She's going to a masquerade ball Saturday night, and this is her outfit - bar the mask, we forgot to photograph that. But it matches her dress and all. Now I'm off to Serbia and Kosovo.

Dette skal jeg - Coming up

Fredag morgen kl 08 flyr jeg fra London via Zürich til Beograd. Jeg skal være 10 dager i Serbia. Det vil si, lørdag ettermiddag drar jeg til Kosovo. Skyssen er klar, overnatting likeså. Søndag samles parlamentet i Pristina for å erklære seg uavhengig. Da er jeg i byen. Etterpå vil statsministeren holde en tale for/til/i media, og så vil det bli et stort offentlig fyrverkeri utpå kvelden. Det skal også være en konsert med Kosovos filharmoniske orkester, men jeg vet ikke helt hvor. De skal spille Beethovens ‘Ode to joy’, som EU har valgt som sin ‘kjenningsmelodi’. (Man kan ikke bruke ordet nasjonalsang om EU, men det er altså den offisielle EU-sangen…) Jeg tror det kan bli ei livlig helg! Mandag eller tirsdag drar jeg tilbake til Beograd og blir der ut uka og litt til. Innholdsrike dager, med andre ord – det håper jeg i alle fall!

Friday morning I fly to Serbia for 10 days. Or rather, on Saturday I go to Kosovo, to the capital Pristina. Kosovo is set to declare independence the following day, on Sunday, and I will be there... The parliament adopts a resolution, the prime minister adresses the media and in the evening there will be public fireworks and general celebrations, I guess. I’ll be out in the streets with my camera, that’s for sure! I’ll stay in Kosovo until Monday or Tuesday, when I return to Belgrade to stay there for the remainder of the week. Eventful days ahead, in other words – at least I hope so!

Søndagstilbud: Skal det være en mann?

I dag var jeg invitert til lunsj hos ei jeg har blitt kjent med siden jeg kom hit i januar, Linda fra Nigeria. Det var kjempekoselig – det er ikke ofte man får servert sterkt krydret mat her i landet, med mindre man går på restaurant, for engelskmenn har generelt ikke så mye smak på maten sin. Men maten hos Linda & co…yummie! Hun tar faktisk mastergrad på mi avdeling på universitetet, så litt av formålet med lunsjen var å snakke om en oppgave hun snart skal levere. Tror den blir bra. Mannen holder på med en master i business og juss, tror jeg.

Og her er Sasha og jeg! Det er datra deres og hun er 14 mnd. Nydelig unge, og veldig tillitsfull. Jeg er nå behøring invitert til å komme på besøk til Nigeria. Og du skal ikke se bort fra at jeg tar turen dit en gang før eller senere. Det blir nok helst senere! Jeg ble også invitert til å gifte meg med svigerbroren hennes hvis jeg ville. Jeg takket høflig nei, og det var ikke noe problem. Heldigvis.

Uti vaar hage - In our garden

Loerdag 9. februar:-) Vi har sogar noen avblomstrede roser paa samme treet... Vaarstemning noen?
Saturday 9 Feb:-) We even have some deflowered roses on the same rosebush. Spring, anyone?

Canterbury, 2 timer siden

Ikke saa verst glimt aa faa naar man er paa vei hjem fra byen:-)
Not a too bad sight when walking home from the city centre:-)

Gi meg disiplin...

Jeg merker at overgangen til aa vaere fulltidsstudent, og bare det, ikke er helt paa plass. Det meste har gaatt fint og jeg er kjempeglad for aa vaere tilbake i Canterbury igjen, men den siste uka har jeg skjoent at jeg ikke er saa disiplinert som jeg var foer jeg dro. Eller kanskje jeg bare ikke har kommet helt i rett gir enda?

I stedet for aa staa tidlig opp om morgenen har jeg flere dager drept alarmen og ikke vaaknet foer i 10-tida, hvilket er minst tre timer for sent. Det skyldes at jeg i stedet for aa legge meg ved midnattstider gjerne har vaert oppe til i 2-3-4-tida kvelden foer. Da har jeg surfet paa nett, skrevet litt mailer, sett filmer, strikket (!!) og i det hele tatt. Jeg har gjort alt annet enn det jeg burde og har vaert alt annet enn disiplinert.

Det medfoerer at jeg ikke har kommet saa langt i arbeidet som jeg helst ville ha vaert til naa. Det er ingen andre enn jeg selv som legger frister for og press paa meg selv, saa det er ikke verdens undergang om jeg ligger etter. MEN det er kanskje nettopp den vissheten som simpelthen har gjort meg slapp? Det trengs en kursendring - omtrent som i norsk politikk paa enkelte omraader, med andre ord...

I dag presset jeg meg opp tidlig selv om jeg la meg ukristelig sent i gaar kveld/natt. Og i morgen blir det jobbe-dag i stedet for en friloerdag, og det er mye mulig at jeg gjoer skolearbeid soendag ogsaa, siden jeg delvis har tatt soendagsfri paa forskudd denne uka. I kveld er jeg invitert paa middag hos ei venninne og ser frem til det. Men pubturen etterpaa med vennegjenget blir nok ikke langvarig for min del. Her skal det nye kluter og koster til!!

Og selv om jeg i ord er som Obama, som messer om "Change", ville jeg i praksis stemt Hillary. For hun er den jeg tror er mest i istand til aa beherske det politiske spillet som maa til for aa sette tanker om til handling og beslutninger. Elisabillary, med andre ord, det er meg!

Geografi noen?

Nettavisen har en artikkel hjemmefra. Tror jeg. Den lyder slik:

"Klokken 20.20 ble politiet varslet om en traktorulykke på Hasseløya mellom Stokmarknes og Melbu i Avarøy kommune. En mann i midten av 70-årene omkom etter å ha pådratt seg store indre blødninger i forbindelse med ulykken."

Den journalisten trenger et 'Geografi for dummies' - kurs... Det er ganske godt aa faa to av fire navn fullstendig feil. Finnes det overhodet en kommune som heter Avarøy? Artikkelen ble lagt ut tirsdag kveld kl 23.11 norsk tid. Det er jo lov til aa haape at de leser VG eller VOL og oppdaterer etterhvert, saa det kanskje blir riktig til slutt.

[Jeg vet at det ikke er en stor sak. Men det er jo lov til aa gjoere ting rett likevel.]

Oppdatering: De oppdaterte kl 09.52 og siterer Bladet Vesteraalen. Dermed fikk de detaljene rett til slutt.

Skuff, skuffet, skuffelse

Jeg husker i gamle dager da Mammutsalget var en Hendelse. Det var mange bøker å velge i, mange jeg hadde lyst på og som tenåring og tidlig i 20årene spesielt husker jeg at jeg mange ganger ønsket jeg kunne kjøpe bøker nesten ubegrenset. Jeg husker hvordan det var å få salgsavisen på ‘trøkkerie’ og krysse av de jeg hadde lyst på. Når salget åpnet, var det å ta turen ned dit og gå gjennom alle bøkene som var samlet i store stabler rett innfor døra, til høyre. Noen ganger fant jeg det jeg ville ha, andre ganger ikke. Men følelsen av å lete gjennom et skattekammer husker jeg. Og følelsen av å bære på poser fulle av bøker, poser så tunge at armene kjentes strukket til dobbel lengde når jeg til slutt kom hjem.

Senere ble Mammutsalget dårligere og dårligere, syns jeg. Forfatterne liker det heller ikke, om enn av andre årsaker. Men det er fortsatt noe med lyden i ørene når jeg hører ordet 'Mammutsalg'. Det har noe fristende ved seg.

Derfor tok jeg en titt på årets Mammutsalg.

Og ble fryktelig skuffet. Etter å ha gatt gjennom lista over romaner samt et par andre kategorier sitter jeg igjen med ca ni bøker jeg kan tenke meg. Hvis jeg skal ta med alle bøker jeg kan tenke meg å lese ’en eller annen gang jeg får tid’ blir det nok flere, men hvis jeg skal ta med dem jeg virkelig har lyst på og har lyst til å lese og tror jeg kommer til å prioritere tid til - da sitter jeg igjen med ni bøker.

Det er ikke mye.

Det eneste gode er at jeg har bursdag om ikke alt for lenge, så kanskje noen trenger tips til dagen? Her er de ni:

Lars Saabye Christensen: Modellen. (kr 79.-)
Lars Saabye Christensen: Saabyes sirkus. (kr 99,-)
Fjodor Dostojevskij: En ung manns historie. (kr 79,-)
Edvard Hoem: Mors og fars historie. (kr 99,-)
Irene Nemirovsky: Storm i juni. (kr 129,-)
Orhan Pamuk: Istanbul. (kr 149,-)
Amos Oz: En fortelling om kjærlighet og mørke. (kr 98,-)
Kristin Valla: Skuddene i Tbilisi. (kr 179,-) - Link for Eka!
Ivo Andric: Pasjaens elskerinne og andre noveller. (kr 79,-)

Innholdsrik natt: dobbelt hurra!

Hurra #1! Denne mannen, Boris Tadic, vant presidentvalget i Serbia. Det er jeg veldig glad for. Han er en europeisk orientert fyr; motkandidaten var en hoeyreradikal nasjonalist (med nypusset image, men like fullt en gammel alliert av Slobo i sin tid). I Serbia har presidenten, dvs denne mannen, nesten bare seremoniell makt - ikke ulik Kongen i Norge. MEN han er formelt overhode for haeren. Saa naar Tadic har sagt at Serbia ikke vil bruke militaermakt for aa holde paa Kosovo betyr det at selv om regjeringa (les: statsminister Kostunica) skulle oenske at det blir kamp, vil de ikke kunne sette den i gang fordi denne mannen nekter aa signere ordren. Dermed er det haap om at det kan bli ei fredeligere fremtid paa Balkan. Forhaapentligvis. Og jeg kan ta meg en tur til Kosovo senere i maaneden, hvis jeg ellers faar det til aa stemme rent praktisk.

Hurra #2! Jeg har sett min foerste Superbowl-finale noensinne. Jeg kunne ikke noe som helst om amerikansk fotball foer det, men laerte litt underveis av Emma fra Canada. Og fikk beskjed om hvilket lag jeg burde stoette; selvfoelgelig laget som var 'underdog'. Og de vant! Fine fyrene i helhvitt gikk av med seieren.

Naa kan jeg legge meg. Det er godt jeg verken har undervisning eller seminarer i morgen.

(Tanter og andre sarte sjeler anmodes om aa se bort fra tidspunktet for dette innlegget.)

Helg

Fredag kveld, paa vei hjem fra ei venninnes bursdagsfeiring i byen (hvor jeg maatte vise leg for aa demonstrere at jeg er over 21!!) fant jeg krokus i hagen til en nabo. Det er vaar snart, folkens!

Loerdag: Jeg og min serbiske 'bror' Samuil i London. Han er i England noen dager og vi maatte selvfoelgelig moetes. Det endte med at jeg tilbrakte hele dagen i byen og foerst kom hjem ved midnatt:) Bildet er tatt paa Victoria Embankment, rett over elva for London Eye, saann til info. Snart skal vi moetes i Beograd igjen, og da faar jeg ogsaa se datra hans som ble foedt ikke lenge etter at jeg forlot byen i fjor hoest. Stor stas!