Noen ord fra Beograd

Jeg har omsider innfunnet meg paa en internettcafe og er klar for aa oppdatere bloggen litt. Men det er vanskelig aa faa lastet opp bilder herfra, saa det er mye som taler for at bilder fra Kosovo sist helg og fra Beograd de siste dagene simpelthen maa vente til jeg evt er tilbake i England paa mandag. Men her er i det minste noen ord - noen av dem har tidligere i dag blitt sendt som mail hjem, men pytt pytt...

Jeg koser meg i Beograd om dagen. Det er utrolig godt å være tilbake i byen her igjen, det føles nesten – men bare nesten – som å komme hjem. Jeg har møtt de fleste vennene jeg har her, og det har vært veldig godt. Alle som en sier ”velkommen hjem” når de møter meg! Jeg har vært mine runder i byen også, selvfølgelig, og det var godt å være på Kalemegdan igjen. Men den internettcafeen jeg trivdes best på er borte, så jeg må gå til en annen. Det er vel sånt som skjer, tenker jeg.

Kosovo i helga var en bemerkelsesverdig opplevelse. Allerede da jeg kom dit lørdag var det fullt av biler og feiring i gatene. Selv om de mest sentrale sentrumsgatene var sperret av, kjørte bilene nærmest i ring rundt i byen og det var enda villere enn Oslo var da Norge slo Brasil på Ullevål. Albanske og amerikanske flagg vaiet fra vinduene, og folk hang ut takluker og vinduer mens bilene var i fart. De virket å bruke alle mulige flagg, dvs alle som de ’ventet’ ville støtte Kosovos uavhengighet. Det var flest albanske og amerikanskje, men også flagg fra Italia, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Finland og Australia. Jeg så ingen store norske flagg. Og det var i grunnen litt greit.

Kosovoalbanerne har brukt det albanske flagget som sitt eget, i alle fall frem til lørdag. Lørdag etter uavhengighetserklæringen ble det nye flagget til Kosovo tatt i bruk. Men det virker som om det mest er de offentlige institusjonene og arrangørene som bruker det; folk flest later til å identifisere seg med det albanske flagget. I Serbia har det vært store og til dels voldelige demonstrasjoner – det var det i alle fall på søndag. Men det virker paa meg som om det mest var 'mobben' som brukte unnskyldninga til aa gaa amok. Mange refererer til braakmakerne fra soendag som 'fotballfans', og jeg tror de tilsvarer det man i Norge og England kaller for 'casuals', folk som soeker seg til store folkemengder for aa sloss. Hovedsaklig.

I kveld er det tillyst en ny demonstrasjon; først protest foran parlamentet og deretter ’marsj’ til St. Sava, den store hvite kirka som troner ganske sentralt i byen. Der skal det være en slags bønnemarkering. Det later til at Gud er av den oppfatning at Kosovo er serbisk og derfor ikke kan skilles ut fra resten av Serbia, så det som har skjedd i det siste gjør Gud sinna. Jeg er ikke sikker på om den ortodokse kirka har rett i det.

Uansett har jeg tenkt å gå på demonstrasjonen for å se, og kanskje fotografere. Jeg er interessert i å se hvor mange som dukker opp og hva slags folk som kommer. Det jeg så på tv-bildene fra søndag var overveiende menn i alderen 18-25/30 år som raserte i sentrum, men det kan jo ha vært bare der og da. Vennene mine forteller meg at regjeringen har bestemt at alle skoler og universiteter i byen skal ha fridag for elver/studenter, slik at de skal ha anledning til å delta i demonstrasjonene. Ikke engang under Milosevic var det noen gang utlyst spontan offentlig fridag i slike sammenhenger – det er ganske enestående. Regjeringen ønsker med andre ord at det skal bli store protester og legger tilrette for et slags folkeopprør i denne sammenhengen. Man kan jo bare spekulere i årsakene. Jeg har som sagt tenkt meg dit, og det er i prinsippet en overkommelig gangavstand fra der markeringene skjer og bort til der jeg bor. Hvis det ser ut til å begynne å utarte, kan jeg enkelt komme meg unna og ut av faresonen. Men det er meningen det skal vaere demonstrasjon foran parlamentet kl 17 og deretter marsj i samlet flokk til St. Sava og saa en markering der, saa jeg tror ikke det blir braak. Det er ogsaa et veldig stort og tydelig politinaervaer i byen.

I sentrum av byen er det en McDonalds-restaurant som er helt smadret. Nå er vinduene tapet og tildekket med sponplater, dørene stengt og selv reklameskiltet slukket. På døra henger det et oppslag om at ”McD har x antall restauranter i Serbia, McD har y antall ansatte i hele Serbia, McD har vært z lenge i Serbia, McD bruker xy antall lokale leverandører...” og i det hele tatt. Det virker som om de prøver å få frem hvor ’serbisk’ det er. Jeg vet ikke om det oppslaget kom før eller etter at denne restauranten ble smadret. Jeg gjetter på det siste. Alle McDonalds-restaurantene i byen er stengt og barrikadert. De 3-4 som jeg kjenner til har alle sponplater foran vinduene, lys av, reklameskilt avslått og ser helt forlatte ut. Jeg gjetter på at de åpner igjen når protestene gir seg, men det kan fort gå et par uker. Det er vanskelig å se.

Det er ikke bare McD som er stengt. Butikker og bedrifter som har profiler tydelig knyttet til enkelte land er livredde og noen har stengt. En venn av meg jobber for en slovensk databedrift, og siden Slovenia holder formannskapet i EU for tida har landet fått unngjelde. Bedriften hans holder en veldig lav profil, har avlyst kampanjer, styrket adgangs/sikkerhetskontroll og i det hele tatt. Et par klesbutikker som profilerer seg med italiensk design er stengt og barrikadert på samme måte som McD, det samme er et par franske butikker og enkelte amerikanske profilerte foretak. Men noen er også åpne, ære være dem for det. Det er sikkerhetsvakter utenfor flere butikker enn normalt, og britiske kleskjeder som Zara sjekker alle som vil inn i butikken som ligger på hovedgata. For eksempel.

Jeg sitter i skrivende stund paa en internettkafe som har panaoramavinduer paa gatenivaa bort mot hovedveien som gaar forbi parlamentet og flere regjeringsbygg. Her er det grupper med ungdomsskoleelever, eller kanskje gymansiaster, som marsjerer forbi med bannere og taktfaste rop allerede. De ser veldig unge ut. Det er mye folk i gatene, men de fleste virker aa bare avvente og se - de later ikke til aa vaere saa veldig engasjert. Ikke enda, i alle fall. Et par ganger har rundt 60-70 motorsykler kjoert forbi i parade og med mye lyd. Noen av dem har det serbiske flagget 'oppstilt' bakpaa sykkelen og det er tydelig at de vil markere noe. Men poltiet bare guidet dem gjennom den store rundkjoeringa og ut i ei 'sidegate' igjen, saa det var ikke noe konfrontasjon der. Busser og trikker gaar som normalt, personbilder faar foreloepig kjoere bort hovedveien men blir nok nektet det litt senere. Det er sol og naer 15 grader i skyggen, saa det er ikke noe i vaeret somholder folk hjemme. Snarere tvert imot. Mange av mine lokale venner tror det blir hoey oppslutning fordi folk trekker ut naar vaeret er saa bra som det er naa.

Men naa skal jeg ta meg en tur ut snart. Klokka er nesten 15 lokal tid, og jeg har tenkt meg en tur bort paa Kalemegdan foer jeg drar tilbake til regjeringskvartalene og til demonstrasjonen foran parlamentet. I morgen har jeg et par intervjuer jeg skal gjoere, et av dem med en veldig interessant mann som tidligere var i regjeringa her. Det ser jeg frem til. Skal proeve aa faa oppdatert bloggen en gang til foer jeg reiser, men toer ikke love noe.

Vi snakkes!