Juleglimt - Christmas snapshot

Det er fantastisk med jul i Trondheim. Selv om det er mildt har mye av den gamle snøen på bakken holdt seg, så det var hvitt ute i dag. Alt som hører jula til er på plass og har funnet sted, hvis man ser generøst på det. Tante E og familien hennes storkoser seg med to små sjarmtroll og akkurat nå er det lite å blogge om og mye å oppleve. (Bildene viser ungene da de bada søndag kveld.)

It is wonderful to celebrate Christmas in Trondheim, Norway, where my brother and his family live. Even though it is mild outside the old snow still remains on the ground and makes the world white. Christmas has been pretty much as it should be, according to our customs, and aunt E and the rest of the family enjoy having two little ones around. There is not a lot to blog about these days, but all the more to experience! (Pictures show my nieces when they had their evening bath Sunday night.)

Kort oppdatering - Short update

Vel ankommet Trondheim. Vel møtt nye venner. Vel utranglet og lykkelig. Vel angrepet av lakenskrekk. Alt er vel, akkurat nå. Midt på natta, midt i Norge, midt på ei øy av lykke.

Arrived in Trondheim safe and sound. Have met new friends I know will last. Am up late and enjoying it; not heading for sleep quite yet but rather savouring the moment. Life feels great this minute, in the middle of the night and country and my family. I would not change it for the world.

Riga!

Er i Riga etter ei lang natt paa reisefot. Men selv om jeg er trett har turen gaatt bra saa langt. Blir godt aa komme seg til gamlelandet og i hus - og aa slippe Gardermoen etter hva jeg hoerer...

Skattejakt – Treasure Hunting

I dag var jeg for andre gang på Kukia-kirkegården, som ligger i Tbilisi, på jakt etter Dagny Juels grav. Jeg titta der jeg trodde jeg skulle gå ut fra anvisningene jeg hadde fått, men fant den ikke. En vaktmesteraktig fyr kom bort og sa noe til meg på georgisk. Jeg svarte på engelsk at jeg ikke snakker språket. Så lot han meg være. Da jeg var på tur mot porten, vinket han meg til seg. Han så på meg og sa ganske enkelt, og med god norsk uttale: “Dagny Juel?”
Today I went to the Kukia Cemetary for the second time, hunting the grave of Dagny Juel, a Norwegian artist who lived here a100 years ago and was killed by her jealous husband for having a lover. I looked where a new friend had advised me to, I thought, but did not find it. A caretaker came over and said something to me in Georgian. I responded in English that I don’t speak the language and he left me alone. When I, disappointed, headed for the exit gate he made me come over to where he was standing. Then he looked at me and said in near-perfect Norwegian: ”Dagny Juel?”

Jeg fikk selvfølgelig mildt sjokk, men smilte og sa “yess”, og han pekte. Der lå grava, rett foran stedet hvor jeg nå sto. Og jeg titta på grava, tok bilde og var så fornøyd. Det så ut til at han også var fornøyd med seg selv! Jeg takket ham på tre språk, for sikkerhets skyld.
Of course I had a mild heart attack. But I managed to smile and say ”yess”, and he pointed. The grave stone was there, literally next to me. I studied it, took a picture and was utterly happy. He also looked satisfied with himself. I thanked him profusely in three languages before leaving.

Deretter klarte vi å spore opp Hotell London, som lå like i nærheten i følge anvisningene. Der hadde Knut Hamsun da han var paa reisefot her, noe han senere skrev om i boka ”Eventyr i Kaukasus.” Det er ikke lenger skiltet eller drevet som hotell og bygget er til salgs, men bilde fikk jeg tatt. Deretter dro vi tilbake til kontoret, og faren til tolken min kom for å kjøre henne hjem. Da han så meg, sa han på russisk: ”Er dette hun norske?” Det bekrefta hun. Da sa han: ”Kjenner hun en norsk forfatter som heter Knut Hamsun?” Jeg fikk nesten slag. Igjen. (Hjertet mitt har hatt en hard dag!)
After that we found Hotel London,which was quite nearby according to the directions I had. That was where the Norwegian author Knut Hamsun lived when he was travelling here a century ago, a story he told of in his book ”Adventures in the Caucasus.” The building is no longer marked as hotel, nor is it run as one, and the building is for sale. But I got my picture. After that we returned to the office and my interpreter’s dad came to pick her up and take her home. When he saw me he said in Russian: ”Is this the Norwegian girl?” When she confirmed, he said: ”Does she know the Norwegian author Knut Hamsun?” I suffered another mild stroke. Again. (My heart has had a strenous day!)

Det viste seg fort, når han begynte å fortelle hva han visste, at det Hotell London vi hadde vært på nær Kukia var av relativt ny dato. Det finnes to forhenværende Hotell London i Tbilisi, og det ’ordentlige’ og eldste ligger to kvartaler ned og ett kvartal bort fra jobben min, omtrent! Han tok oss med ned dit og viste frem bygget, og det var faktisk DER Hamsun bodde da han var i Tbilisi. Det var sogar en plakett på veggen som fortalte om det. Han hadde lest plaketten et par dager tidligere da han tilfeldigvis var i det nabolaget og husket at datra hadde en norsk kollega. Jeg fortalte litt om Hamsun, som han ikke har lest noe av, og jeg vet nesten ikke hvem som var mest begeistra av oss til slutt.
It soon appeared, when he started spilling his heart, that the Hotel London we had been to in Kukia district was of a relatively recent date. There are to former Hotel London’s in Tbilisi, and the ’real’ one and oldest of them is just two and a half block from my office in the city centre! He took us there by car and showed us the building, and actually THAT was where Hamsun lived during his days here. There was even a plaque on the wall testifying to that fact. He had read this a few days earlier when he randomly passed the neighbourhood and remembered his daughter’s colleague. I told him about Hamsun, whose books he has not read yet, and I don’t know who was more excited in the end...

Så dagens skattejakt – den nest siste dagen min i Tbilisi for denne gang – må sies å ha vært veldig vellykket:-)
So today’s treasure hunt was very successful – on the day before my last day in this city for a while. I am incredibly happy:-)

Dmanisi

Dette er doen paa raadhuset et sted jeg var i dag. Det er hverdagen til de ansatte paa raadhuset. (Heldig er du, mamma!) En for paa hver side, buksa ned eller skjoertet opp og whops gaar det ned i sluket. Det er best aa ikke bomme, for da gaar det ut over sko osv. Og papiret skal ikke skylles ned, men kastes i boetta bak... La meg dog faa si at dette er 'i distriktan', det er ikke alle steder standarden er saa gammeldags! (Jeg har opplevd baade bedre og verre, naar jeg tenker meg om.)
This is the toilet at a town hall where I was earlier today. It is what employees in the local administration have to deal with. (My mum's lucky to work in a Norwegian town hall instead!) The paper is not to be flushed down but rather thrown in the basket in the corner. Let me say, though, that this is in a fairly remote district and that this is NOT the standard across the country. I have seen both better and worse, and in more urban places the standard is mostly - but not always - more modern.


Ikke bare mennesker nyter godt av at rent drikkevann har blitt offentlig tilgjengelig gjennom drikkefontener sentrale steder de siste aarene. Denne kua var veldig flink til aa ta for seg. Jeg tror kanskje ikke jeg ville drukket der etter aa ha sett det! Men naar kyr gaar fritt omkring i byen er dette simpelthen normalt, antar jeg.
It's not only local people who seem to benefit from the increased availability of publicly provided pure drinking water the last few years. This cow was fully capable of helping itself to some! I don't think I'd drink from this source after watching this. Although when cows walk freely about everywhere there's hardly any avoiding this phenomenon.

Dette er jeg og Giorgi, en kollega og tidvis min/vaar sjaafoer. Han er en utrolig hyggelig fyr - og han liker aa fiske! Selv om han ikke snakker engelsk og min russisk mildt sagt er begredelig klarer vi som regel aa kommunisere. Jeg har tenkt aa invitere ham og kona til Norge!
This is I and Georgi, a colleague and sometimes my/our driver. He is an incredibly nice guy and he enjoys fishing very much! Even though he does not speak English and my Russian is close to non-existant we nevertheless manage to communicate fairly well. I intend to invite him and his wife to Norway some time!

Fantastisk vinterlandskap! Og paa haugen du saavidt skimter finnes det rester av ei kirke og ei festning. Her har de funnet rester av mennesker som er blant de eldste levningene av mennesker som noensinne er funnet i hele verden. Det var nesten menneskehetens vugge:)
Winter wonderland! And on the hill you see in the background there are ruins of a church and a fortress. There they found remains of human beings (knuckles) that are among the oldest human remains ever found in the world. This is almost the cradle of humanity:)

Soendag kveld - Sunday night

Min relativt ferske venninne Rusa, som plukket meg opp paa gata (ikke spoek engang!) tok meg med hjem til ei venninne og hennes familie. Dette er Rusa, Mischa (venninnas soenn) og jeg. Mischa er 12 og snakker veldig bra engelsk og temmelig bra tysk, og skal bli lege naar han blir stor. Sjarmklump!
My relatively new friend Rusa, who literally picked me up on the street one day, took me to one of her friends and her family on Sunday night. This is Rusa, Mischa (her friend's son) and myself. Mischa is 12 years old and speaks good English, a fair bit of German an wants to be a doctor when he grows up. Great kid!

Siste soendag i byen - Last Sunday in the city

Jeg reiser snart hjem herfra og har tenkt litt paa hva jeg vil faa med meg foer jeg drar. Botanisk hage er en av tingene paa lista. Den ligger 'bak' Narikala-festningen i en lun dal som er dannet der ei elv har gravd seg ned. Soendag var det straalende vaer og en helt perfekt dag for aa gaa dit. Og best av alt? Det kostet bare 3 lari, dvs ca 9 kroner... Jeg var ogsaa i Tbilisi's bymuseum, som ligger naer der jeg bor, og oppe paa Narikala en tur til.
I am going home soon and have given some thought as to what I'd like to do before I go. Visiting the Botanical Gardens was one of the things on my list. It is situated 'behind' the Narikala fortress in a canyon, and on Sunday the weather was splendid and perfect for a day out. And the best thing about it all was that the price to enter was only 3 GEL, which is about 1 Euro... I also went to the Tbilisy City History Museum, which is in my neighbourhood, and to the Narikala Fortress once again.

Velkomstkomiteen som moette meg rett innenfor porten.
The welcoming committee that waited for me inside the gates.

Ikke vanskelig aa bli motivert til aa gaa videre naar det er saa vakkert som dette! Og siden denne delen av hagen ligger i soervendt helling var det veldig mildt og godt i sola.
Not difficult to walk on when this beauty invites you to... This part of the Gardens lie in a hillside facing south, so the sun made it warm and comfy.

Detalj fra botanisk hage, brua gaar over elva i dalbunnen og et stykke opp til venstre er sogar en foss. Du ser litt av byen i bakgrunnen.
Detail from the Botanical Garden. The bridge runs across a little brook in the canyon below and a bit to the left of this bridge there's even a waterfall. You can see some of Tbilisi in the background.

Dronning Tamara's bru. Hun levde i 1184-1212, saa brua er nok ganske gammel. Den er forsterka paa toppen og helt fin aa gaa over.
Queen Tamara's bridge. She lived in 1184-1212 AD, so the bridge is probably pretty old. It has been fortified on the top and can easily be crossed.

Boeketreet skyter friske skudd. I desember.
Fresh shoots - in December! - on a tree whose English name I can't remember.

Chrystantemum. Hjemme har vi dem som potteplanter. Her vokser de fritt. Og blomstrer i desember.
Chrysantemum. At home we have them in little pots. Here they grow freely in the outdoors. And they bloom in December.




Modell av Metheki-kirka slik den laa den gangen den var en del av kongens hovedsete i byen, med palasset og andre bygninger paa toppen av klippa som troner over Mtkvari-elva. I bygget til venstre for kirka var det fengsel og her var en gang Maxim Gorkij en av fangene. Ei enkel bru over elva laa til venstre for modellen.
Model of the Metheki Church as it was back when it was a part of the King's seat in the city. The palace and the other buildings surround it on three sides as it thrones above the Mtkvari River below the cliff. The building on its left was the prison, and once it counted Maxim Gorkij among its prisoners. A simple bridge across the river was to the left of this model.

Sann ligger Metheki i dag. Palasset, fengselet og alt annet er borte, bare kirka gjenstaar paa sitt opprinnelige sted. Og brua er av nyere dato og langt stoerre enn tidligere:) Utenfor venstre bildekant er foroevrig Rike, bl.a. omraadet kjent som 'Europaplassen', hvor Tbilisioba fant sted tidligere i hoest.
This is how Metheke lies today. The palace, the prison and everything else is gone, only the church remains in its original place. The bridge is of a newer date too, and far bigger than before. Outside the left edge of this picture is Rike, a.o. the area known as 'Europe Square', where Tbilisoba took place earlier this autumn.

Paa plassen foran raadhuset staar denne soeylen med ei forgylt statue av St. Georg paa toppen. Klatrerne holdt paa med aa montere jule-belysning som gaar i pyramideform fra toppen av pyramiden og ned mot ytterkantene av rundkjoerings-konstruksjonen under... Viva Las Vegas!
On the square before the city hall (Freedom Square, traditionally known as Yerevan Sq.) there is a column with St. George in gold on top. Those climbers were setting up Christmas lights in a pyramidal shape from the top of the column to the edges of the roundabout construction below... Viva Las Vegas!

3 ting - 3 things

Tre ting jeg vil savne fra Tbilisi:
Three things I'll miss from Tbilisi:

1. Klovnen fra bakhagen hos Prospero's Books. Dette er en amerikanskdrevet bokhandel med engelske boeker og dessuten egen kaffebar. Den ligger i en bakgaard langs Rustaveli, og jeg liker aa gaa dit loerdager. Det er ikke alltid jeg kjoeper noe, men bare det aa se paa boekene og lese omtalene mens kaffeduften underholder nesen har vaert min ultimate loerdagsstemningting her i byen.
1. The clown in the backyard of Prospero's Books. Prospero's is an American-run bookshop with books in English and it also has its own coffee bar. It's in a backyard along Rustaveli avenue, and I enjoy going there Saturdays. I don't always buy something, but just being there, reviewing the books while the scent of freshly brewed coffee entertains my nose has become my ultimate Saturday atmosphere thing in this city.

2. Uventa utsikter der og naar du minst venter det - med glimt av himmel, fjell og spor etter folk. Denne fant jeg i dag da jeg gikk mot Rustaveli ave. etter aa ha vaert en tur et aerend borte i Abahsidzes gate. Jeg titta rett frem der jeg gikk langs veien, kasta et blikk til venstre og vips var dette motivet der:)
2. Unexpected vistas where and when you least expect it - with glimpses of the sky, the mountains and traces of people. I found this view today walking towards Rustaveli avenue after having been an errand up to Abashidzes street. I looked straight ahead where I was walking along the road, cast a glance to the left and suddenly this motive was there:)

3. De smaa tegnene som vitner om uavhengigheten som ligger saa dypt i georgiske folk, den som ikke lar seg kue, den som bare aksepterer autoritet inntil en viss grense, den uavhengigheten som gjoer at man tar seg tilrette naar man syns det passer seg, samtidig som man ikke trakker for langt over andres enemerker. Det viser seg i smaa ting av og til; som glimt inn i en folkesjel jeg saavidt har begynt aa utforske. Dette er bare ett eksempel: Noen har leilighet i kjelleren. De har sett seg lei paa at de ikke kan ha vinduene aapne fordi biler parkerer utenfor (det er en butikk like ved) med eksosen i gang over lengre tid. Hva gjoer man saa? Jo, man graver noen smaa hull i asfalten, murer fast deler av jernbanesviller som stikker opp ca 30-40 cm fra fortauskanten, og gjoer det langs hele lengden av kjellerleiligheta. Vips kan ikke bilene parkere der, samtidig som sville-bitene ikke hindrer verken trafikken eller folk som gaar forbi. Problemet loest. Utradisjonelt men effektivt!
3. Those little signs that testify to the spirit of independence that characterizes the Georgian people, and did so even during the Soviet Union time. The soul of the Georgian people will not be oppressed, it only accepts authority until a certain limit, its sense of independence makes them help themselves in some areas while trying not to step too far into someone else's territory. It shows in the little things; as a glimpse into a people's soul that I've only just begun exploring. This is just one example: Someone have a flat in the basement of a house. They are tired of having to keep the windows closed because drivers park there (there's a shop nearby) and let the engine runn for a long time. So what do they do? They dig a hole in the asphalt, put bits of railway iron down and put cement around it to make sure it sticks, 30-40 cm from the edge of the sidewalk, along the length of the flat. And whops - cars can't park there, but at the same time the iron bars don't present any obstacle to either traffic or people passing by. They just can't park there. Problem solved. Untraditional method, sure, but it works!

Tbilisi tonight

I dagslys ser ikke dette akkurat imponerende ut. Men paa kveldstid derimot, blir det litt hyggelig og litt juggel paa samme tid. Lysene paa juletreet er ikke tent enda; de gule lyskulene er ei gatelampe som staar foran. Men paa selve treet har de montert mange kunstige sneflak. Jeg tror det kan bli litt ok naar de bare faar stroem paa. Og til venstre for treet og akkurat utenfor bildet holder de paa aa bygge opp noe jeg tror skal vaere 'stallen' til ei julekrybbe i naturlig stoerrelse. Haaper de rekker aa faa det ferdig foer jeg drar:)
In daylight this area is not too impressive, but in the evenings it is kinda nice and kinda tacky at the same time. The lights on the Christmas tree aren't lit yet; the lights you see are from a street lamp in front of it. They've put fake snowflakes on the surface of the Christmas tree and I think that might look nice when the turn the power on. To the left of the tree and just outside this picture they're building what I think will be a 'stable' for a live-sized Nativity. I hope they manage to finish it before I leave:)

Ordet fritt

Nå kan jeg endelig si det: I dag møtte jeg Edvard Shevarnadze, tidligere president i Georgia og før det igjen utenriksminister i Sovjetunionen. Det var en spesiell opplevelse.

Now I can finally say it: Today I met Eduard Shevarnadze, the former president of Georgia and the last Minister of Foreign Affairs in the Soviet Union (under Gorbachev). It was a remarkable experience.

Advent i(n) Tbilisi

Det er advent i Tbilisi, selv om landet er ortodokst og man ikke feirer jul paa samme tid og maate som hos oss i protestandlandet Norge. Parlamentet, for eksempel, har noe foran seg som sikkert er ment aa minne om julegran. Men egentlig er det en kunstig konstruksjon der man har 15 (jeg har telt!) 'ledd' som er dekket med noe grankvistlignende kunstig stoff. Selve parlamentsbygget har ogsaa fatt seg litt ekstra lysmarkering av konturene sine.
It is advent in Tbilisi, although this is an Orthodox country and they don't celebrate Christmas at the same time and in the same way as we do in the Protestant country of Norway. The Parliament, for instance, has something in front of it that is probably meant to resemble a Christmas tree. But in reality it is a face construction of about 15 pieces that are covered with Chrismastreetwiglike materials. Even the parliament building itself has had its contours highlighted for the season.


Lenger nedover Rustaveli avenue finner man det som naa refereres til som Roserevolusjonsplassen. Ved innkjoeringa til denne plassen har man pyntet et annet tre. Jeg sier det igjen; Tbilisi er Las Vegas i Kaukasus!
Further down Rustaveli avenue you'll find what is normally referred to as Rose Revolution Square. At the entry of this square another tree is decorated. I'm telling you again: Tbilisi is the Las Vegas of the Caucasus!


For meg started advent i gaar. Da kom innholdet i mamma's adventskalender meg endelig i hende. Halvparten av pakkene ble fortaert paa kontoret, de 13 siste ble hengt opp paa selve stoffkalenderen som jeg har med meg fra aar til aar. Naar bare de fire oeverste pakkene gjenstaar skal jeg dra herfra. I morgen er det strengt tatt bare ei uke til!
For me advent started for real only yesterday, because that's when the content for my advent calendar came through in the mail, sent from my mum. Nearly half the content was eaten in my office, the last 13 bits are on the calendar itself that I carry with me from one year to the next. When only four bits are left I will leave this country and the city. Tomorrow there will only be one more week to go!

På den lyse siden

Når adventskalenderen kommer frem til slutt og man får lov til å spise nesten halvparten med en gang, og det er norsk godteri og ikke de kjipe greiene som finnes hertillands, ja DA er livet ikke så aller verst ei lita stund.

Denne gjengen lever farlig. Faktisk er oddsene store for at de er borte og gone by the time you read this.

Ikke enkelt

Når noen du er glad i har det vanskelig. Når noen du er glad i har sluttet å spise, sover lite og gråter det meste av tida. Når noen du er glad i ikke klarer å komme seg ut av en vond spiral og alle problemer må løses over en telefon som koster utenlandstakst. Når planer for jul og nyttår og retur vanskelig kan omforhandles, så det er vanskelig å bare forlate alt og kaste seg på nærmeste fly. Når du er redd hvis det går mer enn 24-36 timer mellom hvert tegn på kontakt. Når du ikke kjenner noen der og derfor ikke har gode mennesker å henvise mennesket til. Når verden faller sammen for noen du er glad i og alt du kan gjøre er å stå og se på mens du ber og håper alt vil ordne seg til slutt.

Da er det ganske fattig å ha en eksotisk tilværelse i utlandet, når alt kommer til alt.

Abkhazia snapshots

Velkommen til Abkhazia - stedet der tida stoppa i 1993. [Alle bilder kan klikkes paa for aa se i stoerre format.]
Welcome to Abkhazia, the place where time stopped in 1993. [Please click on images to see them in a larger scale.]

Denne svingen er i Georgia. Men rundt svingen, over ei bru og i alt ca 1 km unna er det ’grenseposter’ bemannet av russiske ’fredsstyrker’. Der begynner Abkhazia. Det du ser bortenfor veien – hus, bakker og fjell – er i Abkhazia. Paa selve grenseovergangen og sjekkpunktene er det veldig strengt forbudt aa fotografere.
This turn on the road is in Georgia. But around the bend, across a bridge and 1km further down there are 'border posts' staffed by Russian 'peace-keeping' forces. That is where Abkhazia starts. Everything you see on the picture beyond the road is in Abkhazia. The 'border posts' and checkpoints are strictly no-photo-zones.

David, Nathia og Irakli paa vei gjennom gatene i Gali. Kontoret hvor de to sistnevnte jobber er bort i gata vi kommer fra. Plassen til hoeyre er der hvor alle busser og minibusser og taxier stopper. Gata er full av oedelagte hus.
David, Nathia and Irakli walking the streets of Gali. Down the road behind is the office of the latter two, to the right and outside the picture frame is the place where all transportation vehicles stop and let off or pick up people. The streets are full of destroyed houses.

Dette var en gang teateret i Gali. Det er det fortsatt, men virkeligheta har forlengst innhenta illusjonene.
This used to be the theatre in Gali. It still is. But truth has long since caught up with any fiction on stage.

Skall av privatboliger og store bygninger er et vanlig syn over hele Abkhazia. Dette er i Gali. Det er som om krigen slutta i gaar og begynner igjen i morgen. I mellomtida holder alle pusten. Og det skjer ingen ting.
Empty shells of private houses and large buildings are a common sight all over Abkhazia, this one in Gali. It is as if the war ended yesterday and starts again tomorrow. Meanwhile everyone is holding their breaths and nothing happens nor changes.

Dette var standarden paa de fleste veiene i Gali. Nesten ingen kjoerte biler; de fleste gaar dit de skal og man ser nesten aldri damer alene ute langs veiene. I Shukumi var veistandarden litt bedre i sentrum.
This is the common state of roads in Gali. Hardly anyone drive, most people walk to where they are going. In Shukumi the state of the roads in the city centre were slightly better.

FN har en base i Gali, hvor dette bildet er tatt, men hovedbasen er i Shukumi. Bildet viser minesikre biler, og som du ser av skitten er de i hyppig bruk.
The UN has a base in Gali, where this picture's from, but the main base is in Shukumi. The picture shows mine-proof vehicles and as you can tell from the dirt they are in frequent use.

Paa veien fra Gali til Shukumi. Abkhazia har et fantastisk landskap for friluftsliv. Men ingen bruker det, kanskje med unntak av smuglere noen steder.
On the road from Gali to Shukumi. Abkhazia has an amazing landscape for outdoor activities, but hardly anyone make use of it, perhaps save for smugglers here and there.

God, gammel kommunisttidsstandard. Dette er korridoren min paa hotellet paa FN-compounden der jeg bodde. Det minna meg saa mye om den gamle hurtigruta at jeg instinktivt venta paa at gulvet skulle vaie med boelgene... Et par etasjer lenger opp er veggene kledd i gullgul floeyel!
Good, old communist standard:-) This is my corridor in the hotel on the UN compound where I lived. Two floors up the walls were covered in golden yellow velvet...

Denne karen, og en til som han, bodde paa FN-compounden og gikk fritt omkring. (Pappa, jeg forsoekte aa finne fjaer til fluebinding men fant ingen! Turte ikke rive dem av foegger’n heller...)
This guy and another just like him lived on the UN compound and walked freely about.

Hotel Abkhazia i Shukumi er bare et skall, inni er det fullstendig tomt. Det er ikke vanskelig aa forestille seg at dette var et favorittsted for gamle sovjetledere naar de skulle paa ferie. Men etter krigen har tida staatt stille. Og utviklinga like saa.
Hotel Abkhazia in Shukumi is just an empty shell; inside it's completely empty. It is not hard to imagine that this was a favourite resort for Soviet Union leaders back in the day. But after the war time stopped. And development stopped too.

Langs Svartehavets kyst, i Shukumi. De eneste som kommer hit paa ferie er russere, og da bare om sommeren.
Along the coast of the Black Sea, in Shukumi. The only holidaymakers coming here these days are from Russia, and then only in the summer.

En gang maa denne piren ha vaert i god stand og et sosialt samlingspunkt. Det er ikke lenger tilfelle.
I am sure this pier was once in good condition and a popular place for socializing in the evenings. Neither is the case anymore.

En gang var dette et superfancy hotell med en luksurioes restaurant. Naa er det bare minner og spoekelser igjen. Og skallet.
Once upon a long ago this was a fancyschmancy hotel with a luxurious restaurant on pier level. Now all that remains are memories and ghosts. And the empty shell.

Det gamle parlamentet og departementsbygninger i Shukumi. Eller restene av dem.
The old parliament and ministry buildings in Shukumi. Or rather: the remains of them.

Bildet er tatt fra fortauet, paa gatenivaa, og viser ’utsikten’ inn i huset og forbi. Et helt vanlig syn i Shukumi, som i resten av Abkhazia.
This picture was made from the sidewalk, on street level, and shows 'the view' in to a house and past it. An all too common sight in Shukumi, as well as in the rest of Abkhazia.

Strandkanten i Gagra, nord for Shukumi og naert Russland. Byen Sotchi, som skal ha OL i 2014, ligger bare omtrent en halvtimes kjoering nordover herfra. En gang var dette sikkert det mest fancy stedet man kunne bo paa hvis man var Sovjetleder. I dag er det nok et relikvium som minner om en tid som har svunnet hen. Verken russerne, abkhazerne eller georgierne gjoer noe for aa ruste opp omraadet. Alle venter paa at en ny konflikt skal bryte ut. Investeringer er ikke verdt innsatsen.
The seaside in Gagra, north of Shukumi and near Russia. From here it takes only 30 minutes or so to drive to Sotchi, a Russian city that will be hosting the 2014 Olympic Games... Once this was probably the most fancy place to live if you were a Soviet Union leader. Today it's just another relic of times gone by. Neither the Russians, the Abkhaz nor the Georgians do anything to upgrade the area. Everyone is waiting for another armed conflict to break out and investments aren't worth the risk.

Gagra igjen. Fjellsidene forteller om hoest; palmene ved stranda sier at sommeren er rett rundt hjoernet. Og det var ganske mildt denne dagen. Men jeg stakk ikke taerne i vannet.
Gagra again. The mountainsides tell of autumn, the palms of the beach tell stories of summer and sun and sand. And to be fair it was quite mild this day. But I did not put my bare feet in the water.

Dette toget skal ingen steder lenger. Det var foroevrig sikring av jernbanen som var argumentet Georgia brukte for aa sende militaeret inn i Abkhazia i 1992.
This train is not going anywhere anymore. By the way, it was securing the railway that was the argument Georgia used to send armed forces into Abkhazia in 1992.

Novi Afon kirke og kloster, mellom Gagra og Shukumi. Hoeyt oppe i fjellsida har man fantastisk utsikt over Svartehavet.
Novi Afon church and monastery complex, between Gagra and Shukumi. High up in the mountainside there's a great view over the Black Sea from here.

Paa vei inn i kirka til klosteret i byen Novi Afon. Min guide, tolk og venninne Mari i bakgrunnen.
Entering the church of the monastery in Novi Afon. My friend, guide and interpreter Mari in the background. And my head is covered because that's what women have to do when entering Orthodox churches.

I Novi Afon finnes det ogsaa et stort, sammenhengende grottesystem inni fjellet. Der var selvfoelgelig vi paa tur. Utrolig hva som kan dannes naar mineraler avleires fra vann som springer ut i grottetaket.
In Novi Afon there's also a long series of caves in the moutnain. Of course we went there. It is amazing what nature creates when mineral sediments come from the water that springs out in the cave ceiling...

Dette er IKKE porno. Det er stalagtitter.
This is NOT porn. It is stalagtites.

Det var seks store haller i anlegget, og passasjer som forbandt dem. Og fullt av stalagmitter, stalagtitter, grotte-erter, krystaller, flaggermus, krystaller, innsjoer og i det hele tatt... et innholdsrikt omraade!
There were six large cave halls and also passages to connect them. There were stalagmites and stalagtites, cave peas, natural crystals, bats, lakes and all in all a most amazing area!

Noen av hindringene som er satt opp av de russiske ’grensevaktene’ paa brua mellom Abkhazia og Georgia. Dette er en sone hvor det er strengt forbudt aa fotografere.
Some of the obstacles placed in the road on the bridge connecting Georgia proper with Abkhazia. Here there are two 'border posts' to pass and it is also a strictly no-photo zone...