University Announcements

[Denne mailen fikk jeg i dag.]

On 27 May, a suspicious bag was found in the Templeman Library
by a vigilant member of staff, who then activated the University's
bomb threat and evacuation procedures.

As part of this procedure, Kent Police were immediately called
and they took swift and appropriate action after having examined
the bag and its location.

At 5.42pm, a 22-year-old student contacted police at the University
to say that the bag was his and confirmed that it contained books.
He was given suitable advice about leaving the bag unattended.
[Dette er et engelsk understatement. Paa norsk betyr det at han har faatt kraftig kjeft for aa vaere saa ubetenksom aa gjoere noe saant. Heldig for han at ikke alle som skulle ha eksamen i dag og satt og leste i gaar vet hvem han er, ellers hadde han ligget tynt an...]

Thanks to the prompt action of members of the University and Kent
Police, there was no danger to the University's staff, students
and campus visitors throughout the incident.

The University reminds all staff and students not to leave bags
unattended and to report anything suspicious to campus security.

Professor Keith Mander
Deputy Vice-Chancellor

Bombeoppdatering

De fant visst 'noe' (en bag?) i biblioteket i gaar som ble fjernet og sprengt! I dag var alt som normalt igjen, heldigvis.

Bombeskrekk i Canterbury!

[Slik ville overskrifta ha blitt hvis VG skulle skrevet om hva som skjedde her i dag.]

På vei fra kontoret mitt og bort til en annen del av campus la jeg merke til at brannalarmen gikk i biblioteket og folk strømmet ut og stod på plenen foran. Det er midt i eksamenstida og det er sjelden bygget er like fullt som i disse dager. Jaja, tenkte jeg, det er sånn som skjer. Men på vei tilbake så jeg at gangveien til biblioteket var stengt og bevoktet. Det var opprettet en sikkerhetssone på ca 100m rundt bygget, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var snakk om en bombetrussel. Og hørte det.

Et stykke bak biblioteket lå opprinnelig en parkeringsplass for gjester. Der er de nå i ferd med å bygge et nytt college, det femte i rekken. Hele anleggsområdet lå nært nok i sikkerhetssonen til at de også ble evakuert. Og her er det mange som ikke vet hva som foregår.

Slik (under) så biblioteket ut en time etter alarmen gikk. Først hadde folk blitt evakuert ut på plenen foran biblioteket, men det ble raskt opprettet en 100 meters sikkerhetssone rundt bygget og folk ble dermed ‘fordrevet’ fra området rett utenfor biblioteket. Samtidig gikk det ut mail til alle ansatte og studenter om å holde seg unna de sentrale delene av campus.

Jeg skulle være barnevakt hos venner i byen, og mens situasjonen pågikk måtte jeg dra fra campus. På grunn av situasjonen var det ingen busser som kom inn/opp til campus, så jeg tok en stikkvei til nærmeste hovedvei, hvor jeg visste bussen ville gå forbi (og ikke svinge inn til campus). Alle som forlot området ble ID-sjekket, både biler og fotgjengere, og ingen fikk komme inn på området. Ikke de som bor der, ikke de som skulle hente barn i barnehagen, ingen.

I sekstida lokal tid ble evakueringa oppheva og folk fikk igjen komme inn. Men inngangen på baksida av bygget er ‘stengt inntil videre’. Mailen fra universitetet refererer bare til en ‘hendelse’ uten å si noe om hva som egentlig skjedde. Jeg gjetter på at det bare er rampestreker. Men jeg må ærlig si at det var betryggende å se hvor bra universitetet taklet det og hvor raskt og profesjonelt de reagerte. Hadde det vært en virkelig situasjon ville det ha utgjort stor forskjell på liv og død.

Grand Prix fra godstolen

Til slutt:
Hold on, be strong. Norge klarte seg bra. Den greske sangen er den som kommer til å rule dansegulvene utover sommeren. Russland vant. Tragisk, men kanskje ikke rart med all politikken som ligger i dette. Men som sagt; sangen hans vil bli glemt til fordel for den greske. Jeg tør ikke tenke på hvordan finalen blir neste år. Grøss. Plastic fantastic, anyone?

* * *
Pappa: Bare 5 pts fra Georgia. Du skal ikke dit mer!
Jeg: Må jo dra dit for å takke!
Pappa: Kommer ikke på tale
Jeg: Pøh. Bestemmer selv.

...og sånn går nu dagan...

* * *
23.00 GMT/midnatt CET:
Ikke dårlig å sanke stemmer hos nesten hvert eneste land. Selv om det ofter er blant de ‘lave’ numrene ser det ut til å holde bra sammenlagt. Hvor ble det av Sverige? Og England? De var så fornøyde med å ha sitt beste bidrag på flere år – men det var visst ikke resten av Europa enige med dem i… Gjetter på selvtilfredse overskrifter i norske medier i morgen – for ikke å si i natt!

* * *
Sms fra pappa: "Favoritt?"
Svar: "Ikke egentlig."
[Jeg tror nemlig ikke den beste vinner, nødvendigvis...]

* * *
Underveis tenkte jeg:

Romania
Med rumensk housemate var det simultanoversettelse av hver linje av sangen! Hun lurte på hvorfor mannen sang rumensk og dama italiensk når det var duett. Gode stemmer hadde de i det minste.

UK
1980-tallet er tilbake! Discoglamour på høyt nivå, hoftevrikk og uptempo gladlåt. Jeg tenker Stock, Aitken & Waterman, hitmakerne fra 1980-tallet. Men dama i den lilla kjolen ante nok ikke hva hun egentlig drev med på den hvite gitaren.

Albania
Plastic-fantastic-ballade. Jeg vet ike helt hva det slepet på jakken skulle være, men så lenge vindmaskinen fikk noe å jobbe med var det kanskje greit? Men stemmen var faktisk ikke verst, selv om sangen var kjedelig og pompøs.

Tyskland
Anonymt og overkoreografert innslag. Kjedelig sang, flate stemmer og egentlig helt overflødig.

Armenia
En sang jeg gjerne ville dansa til om jeg var ute på byen, men det tok ca halvannet minutt før jeg syns den ble slitsom. Morsom miks av ’tradisjonelle’ lyder og moderne pop, selv om teksten kunne vært mer...eh... innholdsrik. Men hun har helt klart Shakira som forbilde på hofte- og puppevrikk!

Bosnia-Herzegovina
Eh...barnehageflørting? Bruder? Helt tydelig et konseptnummer der sang og ’skuespill’ hører sammen, nesten musikkteater. Underholdende, men kanskje ikke helt grandprixmateriale?

Israel
Jeg kan ikke noe for det. Han er mørk, han er kjekk, han er muskuløs – men det er noe litt creepy over en mann som har bar overkropp under en sølvskimrende vest. Det blir ikke bedre av at han synger ’kom med meg og jeg ser ilden i dine øyne’. Kjedelig forestilling/koreografi var det også.

Finland
Skal de aldri komme over Lordi? Det er vel tredje år på rad de har denne typen band og musikk. Når det er sagt: sangen var faktisk ikke så verst. Kunne gjerne sett dem live, egentlig.

Kroatia
Folkemusikkstil fra Balkan slik jeg kjenner den så godt. Dette kunne like gjerne vært forestilling på et lokalt varieteteater, eller på en lokal fin restaurant for den del. Med en danser som blander folkedans, Britney og flashdance scorer de garantert lokale poeng. Men kommentatoren på BBC sa: ”What on earth was that about?”

Polen
Plastic fantastic igjen. Pamela Anderson møter Celine Dion. Felespillere i røykskyen. Bisarr greie. BBC: ”You haven’t seen teeth like this since the Osmonds!”

Island
Repetitiv sang, men jeg har ingen problemer med å forestille meg denne på et dansegulv fullt av lykkelig dansende mennesker. Jeg tenkte Ace of Base. Og hvis dama i de rosa skoene hadde sunget like bra som partnerfyren (gladhomse?) hadde det vært enda bedre.

Tyrkia
Ta et taffelmusikkband fra et hvilket som helst hotell i bygdenorge. Fortell dem at de må spille musikk som minner om Lordi for to år siden. Da får du dette. De vil så gjerne, men når vokalisten ser gal ut hver gang kamera er på ham hjelper det ikke.

Portugal
BBC sa i grunnen det hele: ”It’s not over even when she’s sung!” Pompøs, seig og melodramatisk sang. MEN dama hadde faktisk god stemme, i det minste.

Latvia
Pirates of the Baltic? De har i alle fall tatt kaptein Sortebill og kaptein Sabeltann et skritt videre. Igjen en konsept-fremførelse. Med det obligatoriske dur-skiftet. Men jeg må innrømme at jeg vippa litt med tærne til den! Kommer nok til et dansegulv snart.

Sverige
Denne vil score høyt også i Øst-Europa – hun tar det de gjerne VIL gjøre og løfter det til et nytt nivå. Plastic fantastic men med et proft preg. Og så mye jeg enn misliker det har dama stemme. Faktisk.

Danmark
I likhet med Island en mann som synger en sang om at han er lykkelig med livet sitt. Fint for ham. Lite engasjerende for meg. Banal tekst, ompa-komp og sikkert høy allsangfaktor. Men vinner er det ikke.

Georgia
Miami Vice? Matrix? Jeg vet ikke. Sangen minner om et soundtrack til James Bond, tenk ’Tomorrow Never Dies’... Men teksten sier mye om hva folk i Georgia håper, tror jeg Og symbolikken i klær fra sort til hvitt understreker poenget. Jeg er spent på om den slår an.

Ukraina
Det er ikke mye forskjell på henne og svenske Charlotte. Ordet glamourmodell faller meg i hu, men i det minste har hun ikke forsøkt å fremstå som blond. Energisk og fysisk fremføring, men...ikke helt min greie.

Frankrike
Bee Gees møter ZZ Top? Pelle politibil inni der? Hva ER dette? Ba-ba-tsjua-ba. Det var alt jeg fikk med meg. Pluss at den franske artisten sang på engelsk. Skandale i Frankrike vet jeg. Det virka mest av alt som en parodi på andre artister, heller enn et originalt bidrag.

Aserbadjan
Wtf? Høres ut som om de har en live kastrering gående innledningsvis, deretter er det et skogstroll i punkklær som overtar. Og tilbake. Det er visst det gode mot det onde i denne sangen, og det onde har ekle linser på øynene sine når han tømmer ’blod’ over en av sangerne sine. Det var da veldig!

Hellas
Zorbastart, så en Fergie-kopi med Britney-approach (Can you feel it? I’m not a little girl anymore...) Det er ikke akkurat noen secret combination, det er bare vulgært. Særlig når hun kler av seg mer og mer.

Spania
Old MacDonald på barne-el-gitar og rapping på spansk? Eneste ordet jeg kjente igjen var ’bailar’. Og sa talte han til fire. En utrolig enerverende sang.

Serbia
Veldig tradisjonell grandprixballade, svulmende pompøs – men mindre anstrengende enn mange tilsvarende numre, og med vakre lavmælte partier også. Jeg ble mer oppslukt av illustrasjonene ’bak’ scnenen enn av selve nummeret. Og vokalisten var ikke på langt nær så plastic fantastic som jeg hadde venta.

Russland
Da vokalisten ble født sa han ”Jeg vil være Enrique Iglesias!” Og han prøver. Men det går ikke så bra. Og hva er det med han fyren i dress og skøyter som isdanser ballett?!

Norge
Jeg har ikke sett eller hørt den før, faktisk. Syns ikke sangen er så verst, men kanskje litt kjedelig i lengda? Blir ikke enig med meg selv om sceneshowet er kjedelig eller om det medvirker til å få frem sangen i stedet for artisten? Still uncecided.

En fredag ettermiddag i Canterbury Cathedral

Etter å ha hatt en mentalt veldig krevende dag fant jeg i et lyst øyeblikk ut at jeg skulle ta meg en tur i katedralen. Det var tidlig ettermiddag og de fleste gruppene med skoleungdom på dagstur fra kontinentet var stort sett ferdige med sine omvisninger. Dermed var det roligere enn forventet der, og jeg ble værende i to timer. Det spiller ingen rolle at jeg har vært der mange ganger tidligere – jeg blir ikke lei, og jeg oppdager nye ting til stadighet.

Men jeg har ikke hatt så mange digitale bilder derfra, så jeg tenkte det kanskje var lurt å skaffe seg noen. Her er litt av resultatet.

Det var ikke mulig å få hele katedralen inn på et bilde. Til det er den for stor, avstanden med fri utsikt for kort og vinkelen på kameraet mitt for lite. Men her ser du litt av dimensjonene. Katedralen ble påbegynt for ca 1000 år siden av St. Augustin og er et av fire bygg i byen som står på UNESCOs verdensarvliste.

Dette er en detalj fra fasaden utenpå katedralen, som er full av ministatuer av helgener og fortidas erkebiskoper. Denne hodeløse figuren er Thomas Becket. Han ble gjort til erkebiskop av Canterbury av Kong Henrik II i 1162, men da han refset kongen for hans livsstil sørget kongen for at Becket ble drept (i 1170). Faktisk ble Thomas Becket drept med sverd inne i sakristiet i katedralen, og stedet hvor det skjedde er vakkert markert inne i katedralen. Becket ble senere kanonisert og er regnet som helgen. Men her ser du altså Thomas Becket utendørs. Skadene på figuren og fjerninga av hodet hans, i likhet med skader på andre figurer av hellige personer, ble utført av puritanerne under borgerkrigene på 1640-tallet.

Dette er midtskipet inni katedralen. Det var her min graduationseremoni fant sted da jeg tok mastergraden min. (Pappa og Torgeir, ser dere at det er nye stoler? Disse kan stables og flyttes enklere enn de gamle...) Innerst, bak alteret, går trappa opp til koret (neste bilde) og innenfor der er det enda et alter. Under det innerste alteret er levningene etter Thomas Becket begravet. Det går også steintrapper på hver side av dette forreste alteret, og trinnene på steintrappene er flere steder ’buet’ av slitasje. Canterbury er et populært pilgrimssted og det går pilegrimsled fra Roma til Canterbury. Mange av pilegrimmene før i tida gikk på kne opp steintrappene for å ydmyke seg før de kom til det innerste alteret.

Dette er koret. Hver ettermiddag er det aftensang med ’ekte’ kirkeguttekor og forsangere her, og det er fantastisk vakkert. Da jeg var der i dag, hadde de en to minutters bønnestund (prest på prekestolen ute i 'skipet', kringkastet i hele katedralen via høytalerstystemet) og deretter var 2-3 prester/andre geistlige personer tilgjengelige for samtale, skriftemål (!!) og forbønn i benkeradene her. Jeg ble veldig rørt av å se en gammel mann som satt og pratet med en av dem og tydelig fortalte noe som var veldig vanskelig for ham, og så ble han bedt for.

Dette alteret er innenfor koret, og selv innefor dette er det enda et alter – og det innerste/øverste er hvor Becket ligger. På dette alteret bytter de ut alterduken med jevne mellomrom, og selv om jeg ikke alltid er sikker på symbolikken i hver av dem er de likevel veldig vakre å se på. Adgangen er sperret slik at man ikke kan gå nær dette alteret. Det syns jeg er fint.

Denne buegangen er en av fire sider som omkranser klosterhagen. Helt fra ca 1000-tallet var det kloster med benediktinermunker i tilknytning til katedralen. Men i 1540 bestemte Henrik VIII at alle klostre i England skulle stenges, og verdiene ble inndratt til fordel for statskassen – for kongen, med andre ord. Da ble klosteret i katedralen stengt og senere aldri gjenopptatt. Men katedralen fortsatte å fungere som kirkebygg, og det finnes i dag flere klostere i Canterbury – bare ikke i direkte tilknytning til katedralen.

Detalj fra taket i en annen buegang. I taket rundt alle fire sidene finner man våpenskjoldene til alle engelske adelsfamilier. Ikke alle er i bruk i dag, men mange av dem brukes av aristokratiet fortsatt.

Dette er en detalj fra det som i klostertida var urtehagen, og det ligger i den eldste delen av katedralen. Murveggene du ser er ca 1000 år gamle, og søylene viser hvordan her tidligere var overbygd. I dag er det under åpen himmel, og et fantastisk fredelig sted akkurat denne ettermiddagen. Rundt hver søyle pluss langs ’veggene’ er det felter med ulike planter og urter, og alle er merket med navn slik at man ser hva som er hva.

Da jeg var i Serbia og Georgia (og andre steder) i fjor ble jeg veldig imponert over flere hundre år gamle freskoer, religiøse malerier rett på kirkeveggene. Men det jeg ikke var klar over var at det faktisk finnes her også. Jeg har av en eller annen grunn ikke tidligere gransket det lille kapellet som er til ære for St Nicholas, men i dag tok jeg veien dit. Og disse maleriene er faktisk 1000 år gamle – og strengt forbudt å fotografere... Jeg unnlot i det minste å bruke blits da jeg knipset denne detaljen.

* * *

Selv om jeg til vanlig går i ei annen kirke, og selv om katedralen er et populært turistmål her i byen er jeg likevel utrolig glad i den. Universitetet mitt har en avtale med katedralen slik at jeg bare trenger å vise studiebeviset mitt for å slippe gratis inn – vanlige folk som bor i byen må betale for å komme inn, selv om de bor her, med mindre de har tenkt seg på et av de mange arrangementene som foregår. Jeg er utrolig glad for at den er så tilgjengelig for meg, og jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mange vakre detaljer den har. Hver gang merker jeg meg noe nytt, hver gang ser jeg noe jeg ikke har oppdaget eller tenkt over tidligere.

Jeg kommer alltid til å vende tilbake hit.

Ikke bra

Dette er ikke bra. Det ser ut til at den demokratiske situasjonen i Georgia er paa retur, og etter at den vestlige verdenen fikk aapnet oeynene sine i fjor er det ingen tvil om at gjennomfoeringa av dette valget vil faa konsekvenser for forholdet til Nato. Lite tyder paa at Georgia vil faa MAP i november, naar Nato-toppene moetes igjen. Og mangelen paa suksess ute vil faa konsekvenser for Saakashvili hjemme. I tillegg gaar Bush av 20. januar neste aar. Det kan bli toeffe tider fremover. Dessverre.

Det ble en av 'de' dagene

Jeg tok dette bildet på morgenkvisten tirsdag, i den store gymhallen på campus. Her kan ca 300 elever ha eksamen samtidig, og i dag var salen full. Engelske eksamener, i alle fall på mitt universitet, er stort sett ganske forskjellige fra norske. De fleste varer bare i to eller tre timer, oppgaven ligger på bordet når studentene kommer inn og setter seg (selv om de ikke får snu arket og se på spørsmålene før vi sier fra), regler for mat og drikke er strengere og litt forskjellig. I denne salen hender det en sjelden gang at alle har samme oppgave, men som regel er det tre til seks ulike eksamener som finner sted på samme tid. Det meste jeg har opplevd var åtte eller ni.

Jeg – og de fleste med meg – forventa at det skulle bli en vanlig dag i dag. Det vil si fullt av folk, endel dogåing, noen man måtte holde øye med pga mistanker om eller erfaring med juksing, spørsmål om penner fordi de bare hadde tatt med seg en penn og den var gammel - men i det store og hele relativt udramatisk.

Så feil kan man ta.

Vi tok noen for juks, to stykker. En elev klarte å komme seg ut av døra MED eksamensbesvarelsen i handa, fem-ti minutter senere kom han inn igjen og ville gjerne levere oppgaven han hadde glemt å legge igjen. En eksamensvakt ble så snurt over å få beskjed (på skikkelig vis, jeg hørte det) om hva hun skulle gjøre og ikke at hun bare skrev seg ut og gikk før vi var ferdige. Vi hadde også to kandidater som besvimte, en av dem gjorde det sogar to ganger. Da Mike peiva vilt med armen at jeg måtte komme med en gang viste det seg at førstehjelpskurset mitt kom til nytte, og jenta som hadde besvimt mens hun hadde en liten pause kvikna til etterhvert. Men hun måtte avbryte da hun hadde besvimt to ganger.

Alle hadde tretimers eksamen. Vanligvis er den siste halvtimen av de tre timene noe av det seineste man kan være med på. I dag føltes det som om vi såvidt rakk det vi skulle før tida var ute og eksamen over.

Det er noen sånne dager også.

Hverdagslykke - Every day happiness

Det finnes flere grunner til å være lykkelig i hverdagslivet i Canterbury. For eksempel disse.
There are many reasons to be happy in everyday life in Canterbury, and here are some of those reasons.

Byen har mange fine steder, ikke nødvendigvis spektakulære men simpelthen vakre. Her, for eksempel, ligger en grønn flekk med kjempevakre hager rundt og pub på motsatt side av gata. Og en tradisjonell telefonautomat, selvfølgelig. Dette er noe av det som er typisk engelsk for meg.
The city has many beautiful spots, like this one. It’s not spectacular but still pretty. A green triangle is lined with numerous beautiful gardens on one side and a pub on the opposite side of the street – and, of course, the traditional English telephone... This is one of the things that to me are typical English.

Canterbury er heller ikke for langt fra storbyen. Dette er kveldsstemning i de østlige delene av sentrale London sist lørdag kveld. Bildet er tatt nær Charing Cross Station da jeg var på vei hjem fra syttendemaifeiring på sjømannskirka. Du ser bl.a. St. Paul-katedralen og den agurkforma skyskraperen, pluss selvfølgelig Queen Elizabeth Hall og National Film Theatre (i neonfarger).
Canterbury’s not too far from the big city either. This is evening over the east-central parts of London last Saturday night when I was heading home. The picture was taken near Charing Cross Station and you can see St. Paul’s Cathedral, the Gherkin, Queen Elizabeth Hall and the National Film Theatre (in neon colours).

Dette er katedralen i Canterbury, sett fra skolen hvor kirka mi holder til om dagen. Den kommer virkelig til sin rett som et ruvende monument her.
This is the Canterbury Cathedral, perspective from the school where my church is these days. It really appears monumental from this angle.

Det finnes mange elveløp og grønne lunger i byen. Dette er en av dem, på veien mellom byen og hjem til meg.
There are many side rivers and green oasises in this city, and here’s one of them. This place is between my house and the city centre.

Min 17. mai

Jeg tilbrakte dagen paa sjoemannskirka i London. Her staar jeg i kiosken, som var en av flere ting jeg var involvert i denne dagen. Det var veldig koselig, og masse folk! Populaere salgsvarer, foruten norsk sjokolade: roemmegroet, groennsaape (!!), surkaal og prim.

Gratulerer med 17. mai!

Gratulerer med dagen! Jeg tilbringer den på Sjømannskirka i London frem til i kveld en gang.

Today’s Norway’s National Day (Constitution Day), so I’m off to London and the cultural events at the Norwegian Seamen’s Church there. Congrats to Norwegians, and enjoy!

Når det regner i Canterbury...

Det regner i Canterbury i dag. Ikke så veldig kaldt, men vått altså. Og siden jeg bare har vært eksamensvakt og ikke gjort noe veldig spennende, tenkte jeg at det gikk an å lage en mini-retro-bloggepost i dag. For dette bildet tok jeg sist lørdag.

Canterbury har et ganske kjent kunstakademi (KIAD, Kent Institute for Arts and Design), men i byen ser man etter min mening relativt lite kunst i det offentlige rom. Dessverre. Historie er det nok av, men kunst er det relativt lite av i de 'vanlige' byområdene. (Kanskje jeg er bortskjemt med kulturlandskap Nordland, og med Beograd og Tbilisi? Uansett.) Men på ei bru som går over et av elveløpene, ved Westgate for de som er kjent her, kan man titte ned i elva og se disse figurene. Da jeg så dem tenkte jeg på Anthony Gormley og hans ‘jern-menn’ på Solastranda ved Stavanger. Men jeg tror ikke det er han som står bak disse. Foreløpig vet jeg ikke hvem det er som har laget dem og plassert dem på bunnen av elva, men jeg skal prøve å finne ut av det. Og hvis du er i tvil: figurene svømmer motstrøms. Selvfølgelig.

Åja, og tirsdag morgen var jeg i ei trafikkulykke. Jeg satt i en buss som ble påkjørt av en bil i høy fart, og hvis ikke sjåføren av bussen hadde klart å vrenge bussen litt over er det stor fare for at leggen min hadde gått med – jeg hadde vindussete der bilen ville ha truffet. Det gikk bra med alle i bussen, men den kvinnelige sjåføren av bilen ble skadd og jeg antar hun er på sykehus enda. Det ville hun sluppet om hun hadde overholdt vikeplikten og sett seg for til begge sider før hun kjørte ut på en forkjørsvei...

Draugen kom opp av elva!

Søndag i mai - A Sunday in May

Etter kirka i dag hadde jeg avtalt å møte ei venninne til lunsj. Vi var enige om å spise smørbrød fra Subway i en park i byen. Og da vi kom dit viste det seg at ei av jentene vil begge kjenner fra kirka feira bursdagen sin der. Vi var godt over 50 stykker som tilbrakte hele dagen sammen i parken og det var helt fantastisk! Over 20 grader i skyggen, folk i elva (frivillig og motvillig) og alle andre steder – helt genialt. Noen dager er fulle av lykke. Dette var en av dem. Det vakre treet i bakgrunnen er forøvrig et stort kastanjetre.

I had agreed to meet a friend after church today to have lunch together in the park. Once we got there we ran into a church friend’s birthday-in-the-park. More than 50 of the young people from church spent the whole day hanging out together in lovely sunshine and with lots of fun; including voluntary and involuntary baths in the river that flows by... Some days are loaded with joy and this certainly was one of them!

Matprat - Food Talk

Noen ganger er lykke aa ha en kinesisk housemate som lager mat om kvelden naar du kommer hjem og er sliten etter dobbelt skift som eksamensvakt... Jeg har vaert litt matlei i det siste, og her om dagen tenkte jeg paa at det hadde vaert godt med georgisk mat igjen - f.eks. 'khinkhali' eller andre ting. Og jeg lurte paa om det finnes en georgisk restaurant i London. (Det gjoer det sikkert, men jeg har ikke sjekka.) Men da jeg kom ned i kjoekkenet i kveldinga i dag hadde min kinesiske housemate Feng besoek av ei venninne. De laget det man paa engelsk kaller 'dumplings', en slags piroger. Det er en slags minivarianter av hva georgierne kaller khinkhali. Og litt senere kom hun opp paa rommet mitt med en asjett smaksproever. Gjett om jeg var glad?

When you've worked double shift as invigilator, happiness is coming home to a kitchen where your Chinese housemate and her friend make dumplings. I've been a bit tired of food recently and have thought about Georgian food, like the 'khinkhali' they have for instance. And today I got a few samples of a home-made Chinese version of it! Chinese dumplings are similar to the Georgian 'khinkhali' and they tasted deliciously.

Tralala vår, tralala vår, tralala vår - i år.

Enda et tre. Fordi våren i England er så fantastisk vakker, i alle fall i byen min. Dette treet går jeg forbi hver gang jeg går til eller fra campus. Jeg vet ikke helt hva slags tre det er, men det finner jeg ut om ikke lenge, tror jeg. For nå begynner bladene å falle av blomstene som er på trærne, og snart kommer vel fruktene frem? Det er en ulempe med min nordnorske bakgrunn; jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen trær som ikke vokser nord for polarsirkelen. Jeg kan mange navn, og jeg kjenner mange av utseende, men å koble rett navn med rett tre er vanskelig. Selv om jeg forsøker i ny og ne. Heldigvis kan jeg glede meg over hvordan de ser ut uten å vite hva de heter!

[I parentes bemerket: jeg syns det lover godt at det ikke har vært noen overskrifter om Georgia i internasjonale medier i dag. Det tyder på at det jobbes hardt og snakkes mye bak kulissene. Resultatet er ikke gitt, men i det minste er det foreløpig rolig.]

På vei mot doktorstanden

Dagen i dag har vært ganske typisk for hvordan det er å studere til en doktorgrad. Samtidig har den vært veldig utypisk for hvordan den siste terminen har vært – utypisk på en god måte.

Etter å ha stått opp tidlig var jeg klar til innsats klokka ni. Da gikk jeg i gang med å lese ei bok på 200 sider. Utpå ettermiddagen hadde jeg mer eller mindre lest den ferdig, og da var det tid for å skrive. Jeg har gitt meg selv en frist til 15. mai med å skrive 10.000 ord, dvs omtrent et kapittel. Grensen for antall ord er litt fleksibel. I morgen skal jeg stort sett gjøre det samme, bare at jeg skal en liten tur opp på campus på formiddagen for å ordne noe administrativt etterarbeid i forbindelse med konferansen forrige uke.

Da jeg hadde lest og skrevet hele dagen, og spist mat selvfølgelig, dro jeg til gymmen for å trene litt. Treningssenteret mitt ligger veldig nært der jeg bor, det tar meg bare et minutt å sykle dit. Jeg foretrekker vanligvis å trene om morgenen, men i dag ble det kveldsgym i stedet, og det er helt greit.

Og så har jeg snakket med alle i fameljen i trøndelaget. Stor stas.

Hvis dette hadde vært tidligere i terminen ville tida tilbrakt med lesing og skriving ha vært betraktelig kortere. I stedet ville det vært undervisning, studentkontakt, konferanseforberedelser, seminaretterarbeid, seminarforberedelser og tusen andre ting. Det er utrolig godt at universitetslivet mitt er litt mer ryddig om dagen.

Kanskje jeg blir ferdig doktor til slutt?