En fredag ettermiddag i Canterbury Cathedral

Etter å ha hatt en mentalt veldig krevende dag fant jeg i et lyst øyeblikk ut at jeg skulle ta meg en tur i katedralen. Det var tidlig ettermiddag og de fleste gruppene med skoleungdom på dagstur fra kontinentet var stort sett ferdige med sine omvisninger. Dermed var det roligere enn forventet der, og jeg ble værende i to timer. Det spiller ingen rolle at jeg har vært der mange ganger tidligere – jeg blir ikke lei, og jeg oppdager nye ting til stadighet.

Men jeg har ikke hatt så mange digitale bilder derfra, så jeg tenkte det kanskje var lurt å skaffe seg noen. Her er litt av resultatet.

Det var ikke mulig å få hele katedralen inn på et bilde. Til det er den for stor, avstanden med fri utsikt for kort og vinkelen på kameraet mitt for lite. Men her ser du litt av dimensjonene. Katedralen ble påbegynt for ca 1000 år siden av St. Augustin og er et av fire bygg i byen som står på UNESCOs verdensarvliste.

Dette er en detalj fra fasaden utenpå katedralen, som er full av ministatuer av helgener og fortidas erkebiskoper. Denne hodeløse figuren er Thomas Becket. Han ble gjort til erkebiskop av Canterbury av Kong Henrik II i 1162, men da han refset kongen for hans livsstil sørget kongen for at Becket ble drept (i 1170). Faktisk ble Thomas Becket drept med sverd inne i sakristiet i katedralen, og stedet hvor det skjedde er vakkert markert inne i katedralen. Becket ble senere kanonisert og er regnet som helgen. Men her ser du altså Thomas Becket utendørs. Skadene på figuren og fjerninga av hodet hans, i likhet med skader på andre figurer av hellige personer, ble utført av puritanerne under borgerkrigene på 1640-tallet.

Dette er midtskipet inni katedralen. Det var her min graduationseremoni fant sted da jeg tok mastergraden min. (Pappa og Torgeir, ser dere at det er nye stoler? Disse kan stables og flyttes enklere enn de gamle...) Innerst, bak alteret, går trappa opp til koret (neste bilde) og innenfor der er det enda et alter. Under det innerste alteret er levningene etter Thomas Becket begravet. Det går også steintrapper på hver side av dette forreste alteret, og trinnene på steintrappene er flere steder ’buet’ av slitasje. Canterbury er et populært pilgrimssted og det går pilegrimsled fra Roma til Canterbury. Mange av pilegrimmene før i tida gikk på kne opp steintrappene for å ydmyke seg før de kom til det innerste alteret.

Dette er koret. Hver ettermiddag er det aftensang med ’ekte’ kirkeguttekor og forsangere her, og det er fantastisk vakkert. Da jeg var der i dag, hadde de en to minutters bønnestund (prest på prekestolen ute i 'skipet', kringkastet i hele katedralen via høytalerstystemet) og deretter var 2-3 prester/andre geistlige personer tilgjengelige for samtale, skriftemål (!!) og forbønn i benkeradene her. Jeg ble veldig rørt av å se en gammel mann som satt og pratet med en av dem og tydelig fortalte noe som var veldig vanskelig for ham, og så ble han bedt for.

Dette alteret er innenfor koret, og selv innefor dette er det enda et alter – og det innerste/øverste er hvor Becket ligger. På dette alteret bytter de ut alterduken med jevne mellomrom, og selv om jeg ikke alltid er sikker på symbolikken i hver av dem er de likevel veldig vakre å se på. Adgangen er sperret slik at man ikke kan gå nær dette alteret. Det syns jeg er fint.

Denne buegangen er en av fire sider som omkranser klosterhagen. Helt fra ca 1000-tallet var det kloster med benediktinermunker i tilknytning til katedralen. Men i 1540 bestemte Henrik VIII at alle klostre i England skulle stenges, og verdiene ble inndratt til fordel for statskassen – for kongen, med andre ord. Da ble klosteret i katedralen stengt og senere aldri gjenopptatt. Men katedralen fortsatte å fungere som kirkebygg, og det finnes i dag flere klostere i Canterbury – bare ikke i direkte tilknytning til katedralen.

Detalj fra taket i en annen buegang. I taket rundt alle fire sidene finner man våpenskjoldene til alle engelske adelsfamilier. Ikke alle er i bruk i dag, men mange av dem brukes av aristokratiet fortsatt.

Dette er en detalj fra det som i klostertida var urtehagen, og det ligger i den eldste delen av katedralen. Murveggene du ser er ca 1000 år gamle, og søylene viser hvordan her tidligere var overbygd. I dag er det under åpen himmel, og et fantastisk fredelig sted akkurat denne ettermiddagen. Rundt hver søyle pluss langs ’veggene’ er det felter med ulike planter og urter, og alle er merket med navn slik at man ser hva som er hva.

Da jeg var i Serbia og Georgia (og andre steder) i fjor ble jeg veldig imponert over flere hundre år gamle freskoer, religiøse malerier rett på kirkeveggene. Men det jeg ikke var klar over var at det faktisk finnes her også. Jeg har av en eller annen grunn ikke tidligere gransket det lille kapellet som er til ære for St Nicholas, men i dag tok jeg veien dit. Og disse maleriene er faktisk 1000 år gamle – og strengt forbudt å fotografere... Jeg unnlot i det minste å bruke blits da jeg knipset denne detaljen.

* * *

Selv om jeg til vanlig går i ei annen kirke, og selv om katedralen er et populært turistmål her i byen er jeg likevel utrolig glad i den. Universitetet mitt har en avtale med katedralen slik at jeg bare trenger å vise studiebeviset mitt for å slippe gratis inn – vanlige folk som bor i byen må betale for å komme inn, selv om de bor her, med mindre de har tenkt seg på et av de mange arrangementene som foregår. Jeg er utrolig glad for at den er så tilgjengelig for meg, og jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mange vakre detaljer den har. Hver gang merker jeg meg noe nytt, hver gang ser jeg noe jeg ikke har oppdaget eller tenkt over tidligere.

Jeg kommer alltid til å vende tilbake hit.