Kort fra Charlie

Dette er et kort jeg fikk fra Charlotte sist torsdag da jeg satt barnevakt hos dem. Det er vel ganske selvforklarende? Det lille toget er fra festningsanlegget i Dover, slottet er Leeds Castle, pariserhjulet er London Eye og det siste er et spyd med mashmallows i alle stoerrelser, farger og varianter som hun kjoepte seg i Rochester da vi var paa Dickens-julefestival. Jeg ble kjempeglad da jeg fikk det, og hun har tegnet og skrevet alt selv! Jeg vurderer aa adoptere en niaaring :-)

(forsida)

(innsida)

Busy rest of the week

The rest of this week is going to be very busy. Tomorrow I am going to London for a one-day conference at Chatham House - my train leaves at 06.31! The theme is 'State Building in the 21st Century: Where does Responsibility Lie?'. Speakers include people from Chatham House, LSE, Oxford University, DfID and others. I look very much forward to it, and there is a group of at least four of us that are going together from my uni. The topic is very relevant for my PhD focus, so it could not be better. However, the conference finishes around 5pm/17.00. I need to be in Canterbury two hours later because I lead a discussion group at an Alpha Course that my church is running, so I will miss the drink reception after the conference and have to go straight to London Victoria to catch a train home. I will not be home until 10.30pm/22.30 or something...

Thursdays are normally the day when I have no obligations and can get a lot of 'my' work done. This week, however, I have two seminars on Thursday that I've had to reschedule since I will be away on Friday. I have also had to reschedule my office hour to Thursday (because I am in London tomorrow), and as if that weren't enough I am also meeting with a girl I am dicipling on Thursday, and babysitting in the evening. Quite a full day, in other words. But I'll be fine!

On Friday morning I join Alex (student) and Stefan (staff) on a trip to a conference in Birmingham (the uni pays for me/us!). We leave Canterbury by train Friday morning, attend the conference from mid-day Friday until late afternoon Saturday and then return home Saturday night. I have family near Birmingham and could probably have stayed on until Sunday, but I think I will just want to come home and sleep in my bed and go to church Sunday morning.

And like God told us; on Sunday I shall rest. I shall do no work of any kind, just go to church and spend the rest of the day enjoying myself, and possibly the company of others. After a week like this I will appreciate it even more, I think.

Profesjonell professor?

Jeg underviser fem seminargrupper denne terminen, dvs en professor foreleser og jeg har fem grupper med studenter i uka etterpaa hvor vi 'bearbeider' ukens tema saa de laerer det skikkelig. I dag har vi forelesning. Den er paa en time, dog i praksis er den paa maks 50 minutter. Paa de 50 minuttene har han tenkt aa holde en presentasjon med 38 slides/transparenter. 38!!! Professoren er veldig flink til det han underviser i, men 38 slides paa 50 minutter vil jeg kalle en grov feilvurdering. Jeg skal telle hvor mange han faktisk bruker tid paa, hvor mange han nevner i det hele tatt og hvor mange han bare hopper over. Er spent paa om studentene laerer noe...



Oppdatering: Han brukte tid paa 19 slides. Han nevnte 11. Han hoppet over 8. Og som om ikke det var nok introduserte han tre nye. Men jeg tror han var klar over at presentasjonen trengte litt redigering foer den skal brukes neste gang.

Kamferdropsassosiasjoner

Noen ganger tenker jeg på farmora mi. Hun døde da jeg var 13. Det er snart 20 år siden, men det er likevel noen minner som er helt tydelige i minnet mitt.

Ett slik mine kom frem igjen i dag. Jeg har nemlig vært litt forkjøla i det siste, og det har også medbrakt en ekkel hoste. I fjor høst hadde jeg det på samme viset, og det utvikla seg til en liten lungebetennelse før jeg fikk somla meg til legen og fått antibiotika. Det har jeg ingen planer om denne gangen. Derfor tusla jeg meg til apoteket i dag morges, i likhet med lørdag morgen, og ba pent om å få alt hostedempende og influensafordrivende jeg kunne få uten å måtte ha resept. Og en av de tingene jeg fikk var en pose med mintdrops som skal være lindrende.

Duften av mintdropsene minnet om duften av kamferdrops. Husker du dem? For meg er minnet om kamferdrops uløselig bundet sammen med minnet om farmor. Hun elsket dem. Og hun kjøpte dem. Og sommeren da jeg var 10 år var farmor begynt å bli senil, men bodde fortsatt hjemme for seg selv. Jeg var på besøk hos henne da, min første ferie alene, uten familien, og langt borte hjemmefra. Det var stor stas. Noe annet som var stor stas, var at farmor kjøpte store poser med kamferdrops, ofte 500g-poser, og gjemte dem vekk hjemme for å ha til senere. Og så glemte hun dem. Jeg var for liten til å helt skjønne alvoret i dette, for meg var det simpelthen litt bekvemt at hun glemte slike ting. Jeg fant dem nemlig.

Jeg minnes særlig en kveld jeg hadde hatt så fryktelig lyst på kamferdrops. Jeg hadde spurt farmor om å få, men hun mente jeg hadde spist så mange tidligere på dagen at det ikke ville være bra for meg. Så om kvelden venta jeg til jeg hørte snorkinga fra farmors soverom. Da lista jeg meg ned loftstrappa igjen og inn i stua. Det tok ikke mye innsats å finne en halvkilos pose med kamferdrops gjemt i en suppeterrin. (Ikke spør!) I angst for at farmor skulle våkne og ta meg på fersk gjerning tok jeg med meg posen, listet meg så stille jeg kunne opp trappa og inn på rommet, og gjemte posen under hodeputa.

Det tok ikke mange minuttene før jeg ble redd for å bli avslørt. Ikke bare redd, men skrekkslagen. Nesten fullstendig paralysert. Farmor var intet monster og ville helt sikkert behandlet meg mildt, men jeg var 10 år og irrasjonell, og alt jeg kunne tenke på var skammen over å bli sendt hjem til mamma og pappa igjen. Så jeg tok hull på posen og begynte å spise. Kamferdrops skal man jo suge på, men jeg har aldri vært flink til det. Jeg tygget dem, det ene etter det andre, og koste meg med smaken – og med gamle tegneserieblader. Til slutt var posen tom.

Du leste rett. Posen var tom. Og i min 10årige mage lå et halv kilo kamferdrops. Det kunne umulig gå bra.

Neste morgen våknet jeg med et rykk. Og med skrekk innså jeg at avstanden mellom meg og badet i kjelleren var nøyaktig to etasjer - med trapper. Trapper jeg ikke hadde mulighet til å forsere i min daværende tilstand. Løsningen ble å sette seg på den gammeldagse dobøtta jeg hadde på rommet mitt. Lokket ble brutalt revet av og jeg rakk akkurat å sette meg før jeg begynte å fylle bøtta. Det rant i strie strømmer fra alle kanaler, for å si det sånn. Det var ikke lekkert.

Tilfellet (?) ville det slik at farmor kom forbi rommet mitt mens jeg satt der. Siden det var sent på morgenen ville hun sikkert vekke meg, så hun åpnet døra og tittet inn. Og der satt jeg på bøtta.

* * *

Litt senere kom hun tilbake. Hun tok bøtta med seg, bar den ned i kjelleren og tømte innholdet i do. Og tok bøtta ut og spylte den, tror jeg, for den var ren da hun kom opp med den igjen. Da sto jeg opp. Farmor syns veldig synd på meg som hadde blitt så dårlig i magen, så hun dullet og stelte med meg etter alle kunstens regler. Det var veldig koselig; ingenting er bedre enn å bli dullet med på farmors kjøkken en sommermorgen med godt vær og Saltstraumen utenfor vinduet. Men jeg følte meg ikke helt tilpass.

Vi snakket aldri om hvorfor jeg ble syk i magen. I ettertid slår det meg at vi heller aldri snakket om hvor det ble av den tomme dropsposen jeg hadde hatt under puta mi. Jeg vet til dags dato ikke om jeg kvittet meg med den selv (hvordan?) eller om farmor ryddet den vekk da hun reide opp senga.

Men jeg vet at etter den episoden er duften av kamferdrops uløselig forbundet med minnet om farmor. Og i dag, 20 år senere, er selv duften av mintdrops nok til å mine meg om kamferdrops og farmor.

Don't tell anyone

Please don't tell anyone about this as I am not really allowed to post it here.

Last Thursday I took some friends' kids to London for a day out, we have been on excursions together earlier and now the time had come to go to London for a day. We went to the London Eye, we went to the Natural History Museum to see dinos and mammals, and we went to the Ministry of Defence because the kids' father works there.


When you visit that place security is very tight; after all this is the UK in a time of the 'war on terror'. Part of the deal is that you get a visitor's pass. Like this one. They even take the picture as you wait. When you leave you are under no circumstances allowed to take it with you, both the pass and the plastic pockets and everything else is to be handed in. Three guards tell you that, and two of them are armed. So I should not have this. And I should certainly not post it online. That is why I have put two big blax boxes on the picture; to leave out information that could hypothetically be abused one way or the other. Now it can't be. I hope I am still safe...

Dreams fulfilling

My dreams are about to be fulfilled, as you may have guessed from the couple of Norwegian entries below... I have had two applications for internships accepted, both were in fact accepted within 36 hrs of my applying. It is quite amazing how God has worked things out! Some of my friends/colleagues/ fellow PhD students are struggling to find or get internships; it is either too competitive or the time frame does not fit or ... there is always some obstacle. I just sent an email, had a quick positive response, then sent another and received another quick positive response.

People say 'good job' or 'Good for you, you've really worked hard for it' or similar. And that is not true. I did not do anything particular to get either of them, apart from applying (fairly easy!). I do not feel guilty when people say that, but a bit embarrassed perhaps, since they give me credit for something that is not my work at all. It is all the work of God, and it is amazing to see how things I have been doing in the past out of sheer interest - as far back as 10 years for some things - now all come together into one overall order and purpose with my life and what I am doing. I am a bit stunned, to be honest. And my supervisors are very excited about it and happy for me, it seems. As are my 'classmates', the people studying with me.

So, what is happening? In July I'll go to Belgrade, Serbia, and stay for three months. I will work 3 days a week with an NGO that deals with interethnic relations. Then, in October, I'll go to Tblisi, Georgia. There I will work full time with another organization for three months. This organization has informally asked me to carry out a specific research project and write a report/working paper on it. Both internships are at the core of what my research interest is, and the things I do there will be directly 100 % relevant for my PhD. At the same time they also fit perfectly in as experince with what I want to do AFTER my PhD, even though that is way into the future.


So I am happy. And motivated. And beginning to realise that I have a lot of work to do, and that I need to do it rather quickly since it is only a few months until I am going away... Imagine what the blog will be like in a while! ;-)











This is Serbia. I will be based in Belgrade from July through September. (Picture from CIA World Fact Book.)










This is Georgia. I will be Based in Tblisi from October until Christmas. (Picture also from CIA World Fact Book.)

Oppfylling av droem, del II

Naa er det offisielt: jeg skal til Georgia! I dag fikk jeg eposten som bekrefter formelt at de tilbyr meg et internship paa senhoesten, og jeg har takket ja. Dermed ser livet ut som dette fra sommeren:

Juli - September
Jeg skal bo i Beograd og jobbe tre dager i uka for noe som heter 'Forum on Ethnic Relations'. De resterende to ukedagene (+evt helgetid) skal/kan jeg bruke til mitt eget forskningsarbeid. Jeg vet ikke konkret hva arbeidsoppgavene mine vil bli i Beograd, men det avtaler vi paa forsommeren, og ser det sikkert an naar jeg kommer dit ogsaa.

Oktober - Desember
Jeg skal bo i Tblisi, Georgia, og jobbe full tid for en organisasjon som heter ECMI (European Centre for Minority Issues). Jeg skal utfoere et forsknings-/rapporteringsoppdrag for dem, og min rapport vil sannsynligvis bli publisert bl.a. paa deres nettsted. ECMI har foroevrig hovedkontor i Tyskland, men dit skal jeg ikke.

...GJETT om jeg gleder meg? :-)

Her er Georgia. Jeg skal bo i hovedstaden Tblisi, og prosjektet jeg skal drive med er basert rundt Rustavi, dvs mellom Tblisi og Aserbadjan. Bildet er fra CIA World Fact Book.

Yesss!!!

Det ser ut til at det gaar i orden med internship i Georgia ogsaa. Har saavidt sendt soeknad og ikke faatt noe formelt tilbud enda, MEN: Han som leder kontoret jeg vil jobbe for/paa har sendt meg en epost hvor han sier hva de kan tenke seg til at jeg kan gjoere og lurer paa om jeg er interessert. Saa det er forhaapentligvis en god indikator. Naa ber jeg til Gud om at det maa ordne seg, paa alle maater! Oppdatering foelger saa snart jeg vet mer selv. (Og ja, det har foreslo er midt i blinken av hva jeg kan tenke meg aa gjoere...)

Twins?

The first time I met my current supervisor I was wondering why I thought he looked so familiar, and why I thought I already recognized his mimic and his facial expressions etc. I wondered why I found it so easy to handle him even when he was a bit stressed and near-abrupt yet polite, and I felt as if I had done it all before and figured him out. Obviously that was not the case; it was my first year here and the first time ever that I met him.

Today I had a similar experience. I was watching the West Wing on DVD (norsk: Presidenten), and I realised that I thought I have worked with Toby at some point. I read his body language correctly before he has uttered a word, I understand what he means with very few words said, I realise I would probably like working for/with him, even if he were to seem grumpy and I kind of find him charming, in a funny but distinct way. I was thinking 'this is a weird deja-vu kind of thing'. As if I had had the same experience before.

And then it hit me: they look the same! See:

They are not exactly the same, but they have enough in common -more than enough, in fact- to absolutely stand a comparison. What strikes me the most about them both is their incredible knowledge. Their brains are literally swelling with knowledge, and the amount of knowledge they have somehow forgotten (however unlikely that might seem, that they have forgotten anything anytime at all, I mean) probably surpasses all the knowledge I will ever put into my brain during my whole lifetime. And I say that being a PhD student. I find them both to be intriguing personalities, to be fascinating in their appearance and to be completely lovely however deep you get below the surface. Even if one of them is fictional and the other one real that does not really change my thinking. I like them both:-)

UPDATE: I only just found out that "Toby's" real life name is Richard. Now this is just scary.

Det stemte!

I dag da jeg vaaknet var det hvitt ute. Helt hvitt, ordentlig hvitt, ca 10-15cm-paa-flat-mark-hvitt. Jeg gikk til kontoret og det var hvitt under beina mine. Hovedveien fikk spor, men var full av hvitgraa soerpe. Og fortsatt er det hvitt. Saa naa er det offisielt: det er SNOE i Canterbury!

Men jeg tror ikke universitetet er stengt. Jeg kom meg i alle fall inn:-) Og har ikke hoert paa radio, saa jeg vet ikke om det offisielt er stengt. Gjetter paa at Dagsrevyen vil vise bilder fra 'snoekaoset i Europa' og trafikkproblemer og whatnot.

Dette sier The Guardian. Dette sier universitetet mitt. BBC har ogsaa en mening. Times har tilogmed bilde fra Kent (mitt distrikt). Indie (The Independent) har selvfoelgelig ogsaa trafikkproblemer som hovedpoeng. Og hjemme bryr Aftenposten seg.

(Men jeg vedder paa at det er borte til i morgen!)

(Og iPod'en min spiller 'Yess, det er sommer' med Folk&Roevere akkurat naa...)

Amatører?

Jeg kan ikke dy meg for aa le litt. Paa forsida til universitetet (for studenter) staar det:

As you may know, inclement weather conditions are forecast over the next 24 hours. If the weather is particularly bad and you are uncertain as to whether the University will open, please listen to local radio... (Link hvis du ikke tror meg.)

Hva 'inclement weather conditions'/daarlig vaer handler om? Det kan hende det vil snø her... Det kan hende hele universitetet stenger fordi det kommer litt snø! Tenk det, Hedda - som Ibsen ville sagt. Det jeg tenker om saken er ganske enkelt. For aa si det paa godt norsk: Amatører!

Oppfylling av drøm, del 1

I dag har jeg fått oppfylt et av mine høyeste ønsker. Jeg har sikret meg et internship i Serbia! Sendte søknaden mandag kveld, og allerede i dag morges har jeg fått en epost med svar som sier ’ja, bare kom. Si fra tre uker før ankomst så er det helt i orden.’ Gjett om jeg er glad??? Fra første del av juli og ut september skal jeg være i Beograd, slik det nå ser ut. Jeg skal jobbe tre dager i uka i en organisasjon som styrer med etnopolitiske problemstillinger, og to (arbeids)dager i uka har jeg til egen disposisjon. Det blir en opplevelse, og oppfyllelse av en drøm jeg har hatt helt siden første gang jeg var i Beograd, i august 2003. Jeg selvfølgelig ikke i tvil om at Gud har en finger med i spillet når det går så glatt... Nå ser jeg bare frem til gjennomføringa!

Dette er Serbia, inkludert Kosovo, kart fra CIA World Fact Book. Her skal jeg bo i tre mnd senere i 2007. Hurra!

Great news!

Incoming text message at 10.46pm tonight, London time:

"We're engaged! Liam proposed this evening with a haribo ring after totally surprising me in london. I'm very happy & have had a wonderful evening... Helen x"

Needless to say I am happy for them!
(And for myself. I discovered today that it is possible to send text messages from the UK to the USA, so now I keep in touch with Jennifer in yet another way. Great day!)

...og vips var det fredag!

Dette er ei av de raskeste ukene jeg har hatt siden jeg flytta til England, tror jeg. Den har gaatt saa fort at det er vanskelig aa forstaa at den ikke har faerre timer enn de 'normale' ukene.

Jeg har gjort alt jeg vanligvis gjoer i loepet av ei uke pluss at det har vaert noen ekstra ting denne uka. Ei av de jeg studerte sammen med i fjor, Seelay fra Afghanistan (i groent), har etter et halvaar i Cambridge kommet tilbake til Kent for aa ta sin PhD. Det er kjempekoselig aa ha henne tilbake, og det faar meg til aa skjoenne hvor smaa problemer jeg egentlig har i forhold til studiene. Jeg slipper f.eks. at pappa og familien min blir fysisk trakassert fordi jeg studerer, og attpaatil i utlandet...

Rent studiemessig er jeg naa i en fase hvor jeg gaar over fra aa bare lese til aa lese OG skrive, dvs jobbe med kapitler til oppgaven. Jeg har saavidt begynt paa det foerste og haaper aa ha det ferdig innen utgangen av mars, i alle fall et foersteutkast. Det er ogsaa tida for aa forberede neste (akademiske) aar, og siden jeg har tenkt aa dra ut paa feltarbeid forsoeker jeg aa sikre meg et internship i hvert av landene jeg har tenkt aa besoeke; Serbia og Georgia. Jeg har skrevet mailer og snakket med en av veilederne mine spesifikt om dette, og jeg haaper selvfoelgelig at det ordner seg.

Et internship er et tidsbegrenset arbeidsoppdrag, som regel ubetalt, for en organisasjon eller institusjon. Det er relativt vanlig at studenter paa hoeyere gradsutdanninger (Master, PhD) har slike som et ledd i sin utdannelse, og mange bruker det som et springbrett til jobb. Det er sett med norske oeyne som en slags avansert utplassering. Fordelen for meg som student er at jeg faar kontakter, tilgang til informasjon og kunnskap og input jeg kan bruke i mitt arbeid. Fordelen for en evt oppdragsgiver er at de faar ressurser (kunnskap og ren arbeidskraft) de kan ha til raadighet en begrenset periode uten aa matte betale for det. I teorien er det derfor en god loesning for begge parter - men virkeligheten er ikke alltid slik. Vi faar se hva det blir til!

Fra og med i morgen er det meldt fint vaer paa ubestemt tid her. Det betyr, forhaapentligvis, sol hver eneste dag og hele dagen. Det er meldt rundt 10 grader celsius ogsaa, ganske mildt med andre ord. Soendag har jeg tenkt at etter kirka tar jeg bussen til Whitstable, og saa skal jeg gaa meg en lang tur langs stranda og kanskje ha med en termos med varm kakao eller noe. Sette meg et sted og lese i ei god, ikke-akademisk bok og bare nyte livet... Kan bli kjempebra!