Alphahelg med bursdag og frisk luft

Her har jeg vært i helga; i Tickenham House på bygda et sted sørøst for Canterbury. Vinduet som ligger nærmest, i andre etasje, er rommet jeg delte med ei hyggelig dame. Vi var totalt 18 stykker her og hadde noen fantastiske dager. Masse god mat, masse vær av ulikt slag, godt fellesskap og veeeldig sene kveld med lange og dype samtaler. Det var i grunnen helga mi.

Lørdag formiddag på vei til den lokale puben. Det er så mye landsbygda der vi var at det ikke finnes noen ordentlig landsby engang, men der hvor det lå ca sju hus i ei klynge fantes det – selvfølgelig, vi er jo i England! – en pub. Dit gikk vi på lørdag. Et par kilometers avstand fra der vi bodde inntok vi det lokale vannhullet. Fra venstre: Louise fra England, Kim fra Trinidad&Tobago, Rhyan fra Bahamas, Aiecha fra Bahamas og Sonia fra England. Jeg tror vi hadde 10 ulike land representert blant oss 18 som var der! Aldersmessig rangerte det fra ca 18 til rundt 50, men det var aldri noe 'skille' mellom oss basert på alder, eller noe annet for den del. Noen av oss kjente hverandre på forhånd fra alphakveldene, mens andre knapt har utvekslet ord med hverandre. Det ville du ikke trodd om du så oss. Uformelt, enkelt, personlig og avslappet. Samtidig.

Denne veien var bare 50-60 meter lang og lenka sammen to parallelle veier. Så kanskje ikke rart den fikk et opplagt navn? Puben vi gikk til lå rett rundt hjørnet for enden av denne veien. Den gata het 'the Street'. Fakta.

Dette er bjelken over peisen på puben, rett ved bardisken. Av en eller annen grunn har folk stappet mynter inn i sprekkene i treverket. Jeg aner ikke hvorfor, og spurte heller ikke. Jeg lot meg i stedet fascinere av at barn lot til å være relativt uønsket der. Utenfor inngangsdøra stod et stort skilt hvor det var skrevet med kritt: "Denne puben støtter helhjertet opp om konseptet internatskoler og vi ber våre gjester om å tenke på barnevaktenes vanskelige situasjon i disse harde finanstider." Underforstått: betal noen for å passe barna dine, ikke ta dem med hit. Bak bardisken hang et skilt hvor det stod: "Unattended children will be sold as slaves." Klarere kan det knapt sies. Om de faktisk ville gjennomført det og nektet folk adgang med barn? Det vet jeg ikke. Jeg lurer litt.

På vei tilbake fra puben, noen av alphagjenget stanset for å snakke med lokalbefolkninga! Det var jorder overalt, massevis av sauer og hesteinngjerdinger – og høyspentledninger. Det var noen som kommenterte at det var nesten som å vandre i landskapet i serien "Med hjartet på rette staden" og jeg er i grunnen enig. Veldig flatt, men veldig fint.

Jammen var der ikke ei vindmølle også! Det er endel moderne vindmøller her i strøket, av den sorten som ser ut som en pinne med tre vindblad ytterst, men innimellom dukker det opp ei og annen gammel vindmølle også. Denne var hvit, i Whistable er det ei stor brun ei. På denne vindmølla stod imidlertid bladene stille. Kanskje den bare var til pynt?

På vei fra puben tilbake til Tickenham House igjen. Jeg har markert huset med en blå ring, slik at du skal se hvordan det lå i omgivelsene. Jorda rundt var forpakta av de på nabogården, og huset vi leide brukes til utleie i dag. Veien var så smal at hvis to vanlige biler møtes, må den ene kjøre godt utenfor kanten for at de skal komme seg forbi hverandre. Heldigvis er det så flatt at det går bra.

Joda. Jeg hadde jo tenkt å la stillheten råde om bursdagen min. Men neida. Det holdt at to personer hadde snappet det opp tidligere – da var det kort undertegna av alle, og bursdagskake. Av sjokolade. Du ser jeg ble begeistra! Heldigvis var vi mange som delte på å spise den... Kaka kom etter middag, om formiddagen sang de 'happy birthday til meg' og i det hele tatt. Det var kjempestas! Bursdagsmarkering men likevel ikke noe styr.

Nå er jeg klar for ei ny uke!

Plutselig var det helg igjen

Hmh. Dagene går så raskt at det bare er såvidt jeg henger med, undervisning og skriving og enkelte forpliktelser kommer og går på en endeløs rekke. Men det er bra, jeg har det godt – og jeg skriver, hvilket er bra. Jeg har egentlig et sett bilder tatt i byen sist helg som er fantastisk fine, og som jeg hadde tenkt å blogge, men det har jeg simpelthen ikke rukket enda. Kanskje de kommer etterhvert – der er blant annet et tidligere port-bygg fra den gamle bymuren som nå har blitt omgjort til kontorer og bolig. Utrolig kult, selv om jeg bare så det utenfra. Uansett. Her er en smakebit på det jeg ikke har rukket å blogge om enda:
En av dagene denne uka fikk jeg besøk av ei venninne som kom ned fra London. Sunny heter hun. Egentlig heter hun noe bittelitt annet, noe balkansk med massemasse konsonanter i, men Sunny er navnet hun går under – inkludert hos meg. Så derfor. Hun kom en dag jeg hadde seminarer på campus, og dermed kom hun opp til campus for å møte meg, før vi senere gikk sammen hjem til meg og spiste middag, blant annet.

Det er naturligvis ikke mulig å være på campus uten å ta det obligatoriske gressbakken-med-utsikt-mot-byen-bildet. Denne dagen var det overskyet men høyt skylag, og dermed kunne man se temmelig langt uten at dis eller hildring forstyrret synet. At det var en litt kjølig vind som rettferdiggjorde bruken av varme klær snakker jeg bare ikke så høyt om, siden jeg briefet med vår og varme temperaturer i forrige innlegg...men sannheta skal jo frem, tross alt!

Her prøvde vi å ta bilde av oss to sammen. Bare at jeg glemte at kameraet var innstil på zoom, så det gikk ikke helt som planlagt. Da var det bare å justere innstillinga og prøve på nytt – og da funka det. Men jeg syns dette bildet var litt morsommere å legge ut!

I helga skal jeg ut på landet. Jeg er med på å arrangere alphakurs i kirka mi, og denne helga er alphahelga, hvor alle drar på tur sammen. Vi skal være i et typisk 'country house' midt ute på landsbygda et sted mellom her og lenger sørøst, fra fredag ettermiddag til utpå søndag en gang, og der er det ikke internettforbindelse. Ikke blogging før over helga, med andre ord, men da kan det fort bli noen fine bilder hvis vi er heldige med hus, hage, omgivelser og været. Lørdagens merkedag skal ikke markeres nevneverdig siden det blir storkalas til høsten (omsider har jeg fått avgårde invitasjonene, noget forsinka, men...). Om morgenen skal jeg bare 'nyte medbrakt' i form av kort og gaver som har ankommet pr post frem tilogmed fredag. Det er i alle fall det jeg har tenkt. Vi får se om noen andre har en annen plan.

Ha ei kjempegod helg!

Søndag her og der - i godvær

Dette er et glimt fra min søndag slik den har vært hittil:

Og likevel. Jeg fikk en mms hjemmefra.

Mamma og pappa er på vei til Trolltjønna på ski (pappa avbilda i enden av skisporet). Hvis du hadde tilbudt meg å bytte ville jeg takket ja uten å nøle. Men jeg har det veldig fint der jeg er også. Heldigvis.

Flere detaljer

Jeg har nevnt det før, og jeg sier det igjen: det er definitivt vår her i Canterbury. Alle bildene i denne posten tok jeg tirsdag, på vei til og fra campus og undervisning. Er det rart jeg var i godt humør den dagen?

Dette er blomster på et tre som vokser nederst i bakken før campus når jeg kommer hjemmefra om morgenen. Jeg aner ikke hva et heter, men det er et relativt høyt tre som åler seg oppetter en husvegg og bøyer seg over fortauet. Det dufter svakt av blomstene – og om høsten blir bladene fantastisk gyldne før de faller på bakken og lar meg føle at jeg vandrer på 'streets of gold'.

Denne skjønnheten vokser i hagen vår. Jeg aner ikke hva den heter, men planten har masse stengler med slike klaser av bittesmå blekrosa blomster, og de er veldig fine. Veggen hvor denne plantebusken står er vendt mot sørøst, så disse blomstene får tidlig sol og har den til et godt stykke utpå dagen, og dermed blomstrer de raskt. Kanskje ikke så rart at det ikke vokser planter på motsatt side av bakhagen vår?

Disse vet jeg heller ikke navnet på. De vokser, i dette tilfellet, som myke tuer utenpå en mur i en hage ca halvveis mellom campus og hjem. Blomstene er hakket mer lilla enn kameraet mitt klarte å fange opp, og de nesten 'henger' utover kanten og bugner og strutter mot sola. Det er fantastisk store når 'tuene' blir litt store – da er det en lilla og grønn kvadratmeter som pryder hagemurer både her og der. Disse er vendt mot sørvest, og rakk dermed akkurat å få med seg noen ettermiddagsstråler før sola forsvant bak landskapet.

Knallgule blomster som nærmest vokser rett på høye stengler som springer ut fra samme utgangspunkt – det er det noen av rett ved gjerdet til kolonihagen like ved der jeg bor. Disse knipsa jeg fra en plante som vokste både innenfor og utenfor nettinggjerdet. Du skimter såvidt nettingen mellom blomsene, hvis du ser etter. Vanskelig å få dem helt klare, for stenglene vaiet svakt i vinden. Stenglene er ganske lette og myke, men likevel sterke nok til å strekke seg et par meter opp i lufta uten noe særlig støtte. Og blomstene er gule som sola selv og skjærer nesten i øynene på nært hold. Men vakre? Det er de. Syns jeg.

I går så jeg den første mushumla for sesongen og tenkte "nu går laksn opp i elva!" Helt til jeg kom på at det ikke er laks i elva her. Og hjemme tar det kanskje ei stund til? Til gjengjeld har jeg sett en sjelden fugl i det siste, en som heter Silkehegre! Den er yderst sjelden her og har bare vært observert noen få ganger i Norge også, har jeg inntrykk av. Jeg har et litt uklart bilde av den fordi jeg måtte forstørre en detalj av bildet jeg opprinnelig tok, siden zoomen min ikke var sterk nok.
Fuglen er omtrent på størrelse med ei vanlig hegre, men på et vis litt rundere/tykkere i fasongen. Farga og fjærdrakten er som ei svane omtrent. Den har sort nebb og sorte legger/bein, men selve 'fotbladet' er mer oransjeaktig. Den har holdt seg på relativt usjenerte og skjerma steder i elva som renner forbi her. Jeg har sett den to ganger, men vet ikke om det var samme fugl to steder eller to ulike fugler. Jeg har ikke sett den fly. Men det er jo litt spennende å følge med på!

Nettavisen

Det spiller ingen rolle hva som står der så lenge vi bare kan trykke det. Tror jeg de tenker. Sammenheng? Sannhet? Kvalitet? Vent litt, skal bare hente fremmedordboka...

I (nesten) all beskjedenhet

Jeg skal prøve å være diskret. Man skal jo ikke skryte. Men jeg kan jo si såpass som at dette innlegget – inkludert og spesielt illustrasjonen – ikke handler om bokstavkjeks eller spiselige saker overhodet. Den handler om en hjemmeeksamen jeg nylig hadde hos Høgskolen i Bodø. Say no more, annet enn at jeg er veldig fornøyd.

Langt fremskreden vår

Det er vår i Canterbury. Og det har det vært en stund. Det begynte med at jeg så krokus springe ut for en drøy måned siden. Omtrent samtidig, eller kanskje litt senere, la jeg merke til at plogformasjoner med trekkfugler fant veien over himmelen. De fløy alltid mot nord. En dag begynte jeg å legge merke til at påskeliljene blomstret i sørveggene rundt forbi. Det var omtrent samtidig med at det kjentes som om det egentlig var litt for varmt til å gå i vinterjakken som jeg er så glad i. Sola varmet i ansiktet og når jeg lukket øynene kunne jeg forestille meg sne, hytta og appelsin i solveggen. Påskenøtter på radio. Men det er enda ei stund til. Det bare kjentes så nært. Spesielt siden flere gutter på campus begynte å gå rundt i bare t-skjorta.

Og i dag var det nesten som om jeg hadde følelsen av den første sommerdagen. Det var nok å gå i en lett topp utendørs, jakken bar jeg i handa. Jeg hadde småsko men kunne like gjerne gått barbent. Det var 13 grader i skyggen midt på dagen og knallsol hele tida. Jeg blir ikke forbausa om det var nær 20 grader i sola, og knapt et vindpust var å merke hele dagen. Hvis Canterbury hadde ligget ved havet ville jeg vært og vassa i fjæra i dag. Garantert. Dette bildet tok jeg på vei hjem fra kirka i dag. Det er tatt akkurat der man kommer av motorveien fra London og inn mot Canterbury, og du ser katedralen i det fjerne. Havet av påskeliljer pryder midtdeleren mellom de som kommer fra byen og de som skal til byen.

Det går definitivt fremover.

Lang dags ferd mot natt...

Fredager underviser jeg fire timer og starter med det klokka 09 om morgenen. Hvis jeg har planer om ettermiddagen, som i dag, kan det dermed bli lange dager. Men som regel er de gode også, heldigvis.

Bildet over er tatt foran biblioteket på campus i 11-tida i dag. Det rosalilla plantehavet foran er en eller annen plante som ligner på 'frisert røsslyng' av vekst, i ymse farger fra hvit via rosa atil nesten lilla, men det er nok noe helt annet. De har sprunget ut i et rosa hav de siste dagene, og til tross for at vi hadde frost sist natt var det rundt 10 grader da jeg tok dette bildet. Det er definitivt vår!

Denne labyrinten ligger ute i terrenget i bakken som går fra campus og nedover mot byen. Universitetets campus ligger på en høyde over selve Cantebury sentrum, og man har fantastisk utsikt til byen og milevis videre her oppe fra – i alle fall på gode dager! Labyrinten på bildet ble anlagt på høsten i fjor og brukes visst til ulike samlinger – og som møtepunkt. Jeg har ikke gått veien nedover her på lenge, av en eller annen grunn, så jeg har faktisk ikke sett den ordentlig før i dag.

Denne hjemmesnekra bobilen sto parkert utenfor hos naboen da jeg kom hjem i dag. Du ser huset mitt bak bilen. Den var fryktelig liten, men hadde faktisk to sengeplasser, et bord og noe skapplass. Og man trenger kanskje ikke mer?

I kveld ble jeg påspandert treretters middag av ei venninne! Anledninga var at vi skulle planlegge litt; jeg har nemlig serveringsansvaret på mottakelsen i bryllupet hennes på selveste påskeaften! Jeg tror det blir morsomt, og vil ha gode hjelpere med meg, og i dag var dagen vi snakket oss gjennom arrangementet og koordinerte tidspunkter og andre detaljer. Og så har jeg sett bilde av kjolen – hun bli vakker!

Sånn så katedralen ut da jeg runda et hushjørne på vei hjemover. Den er vakker. Det er som om den troner over byen og passer på alt og alle når det blir mørkt. Det er aftensang kl 17.30 på hverdager, og hvis man er i byen rundt kl 17 og ei stund utover får man høre et utrolig vakkert klokkespill. Jeg er så heldig at jeg også bor i nærheten av en annen kirke som også har et vakkert klokkespill, så enten jeg er i byen eller på vei hjem fra campus på dette tidspunktet, hører jeg noe uansett.

Og nå er invitasjonene til bursdagshelga skrevet ut, så det er bare å skrive og sende ut i løpet av helga!

Drømmetorsdag, rett og slett!

Det er noen dager der alt stemmer. Dette har vært en av dem.

For første gang på en god stund hadde jeg en dag i boka uten at noe annet enn doktoroppgavejobbing stod på timeplanen. Ingen sosiale aktiviteter, ingen forpliktelser på universitet, ingen praktiske ting som måtte tas hånd om, ingen impulser jeg bare 'måtte' følge der og da. En hel dag viet uavbrutt til jobbing.

Jeg har hatt noen slike dager tidligere. De har ofte ikke blitt som planlagt. Enten har jeg vært oppe i det uendelige kvelden før, slik at jeg sto senere opp og aldri kom skikkelig i gang, eller så har jeg vært syk og hatt vondt i hodet, eller så har noe dukket opp underveis eller... Det har vært flere grunner til at de noen ganger ikke har blitt slik jeg hadde tenkt.

Men i dag ble alt akkurat slik jeg ville ha det.

Jeg la meg tidlig i går, dvs før midnatt. Og sovna, i stedet for å lese lenge på senga. Jeg våkna før klokka i dag morges, jeg spiste skikkelig frokost og rakk hele min sedvanlige morgenrutine – og viktigst av alt, jeg kom i gang med arbeidet når jeg hadde tenkt.

Hele dagen har jeg sittet og skrevet. Først skrev jeg en veldig detaljert plan for hånd, samtidig som jeg hadde et par ark hvor jeg brainstormet med meg selv etterhvert som jeg trengte å tenke på diverse elementer som skulle inn i den store planen. I 14-tida var planen ferdig og jeg begynte å skrive. Nå har jeg skrevet drøye 2000 ord (hele doktoroppgaven skal være 80.000 ord), og det er veldig bra for én enkelt dag. Ikke bare det; jeg har skrevet grundig (ikke kladd) og gjort hele detaljarbeidet med fotnoter og tekniske ting samtidig. Det er rett og slett bra, det jeg har gjort, det klarer jeg å se selv. Jeg har også flere ting som gjenstår på planen; jeg er ferdig med en hovedseksjon og gir meg for dagen nå – men har plan nok til å skrive det jeg rekker i morgen (etter fire timer undervisning...), og gjennom helga også. I dag har jeg jobbet 12 timer i strekk, bare avbrutt av små tisse- og/eller spisepauser. Kanskje tilsammen 90 minutter pause siden klokka 09 i dag morges.

Men det er ikke slitsomt. I dag kjennes det bare godt. Det å skulle bli ferdig en dag virker stadig mer realistisk. Jeg gleder meg.

Kanskje husker du dette bildet av pulten min? I går fikk jeg ånden over meg og rydda og organiserte masse av det som etterhvert bare fløt der. Nå ser den omtrent ut som dette.
Det er noen ting som fortsatt er der, men det er fordi jeg vil de skal være der. Dessuten funker endel av skrivebordet som nattbord. Men 'berget' er borte og orden har inntrådt!

Hold av helga – dette blir bra!

Hold av helga 11.-13. september. Da blir det (forsinka) bursdagsfering i England!

Hvert femte år feirer jeg jo stort når det er bursdag. For fem år siden hadde vi ei fantastisk langhelg på Stokmarknes, med fjelltur, båtcruise, fisking i Trollfjorden og grilling ved Uværshula – blant annet. Kanskje var du der, kanskje ikke? Fem år før det var det en helaften i en herskapsvilla i Holmenkollen. Fem år for det ei laaang natt på diverse nattklubber i München. Fem år før det... Joda, det går i femårssykluser. Bevisst.

Siden dette er mitt siste år i England, og siden det er fem år siden forrige feiring, har jeg etter litt frem og tilbake bestemt meg for å utnytte muligheten og ha storfeiring i England denne gangen. Programmet blir omtrent som følger:

(Torsdag 10. september: ankomst England for gjester)
Fredag 11. september: Utflukt til et herskapelig slott.
Lørdag 12. september: Omvisning/byvandring i Canterbury inkludert omvisning i katedralen. Tid til å kose seg og gjøre ting 'på egen hånd'. Bursdagsfest i leid lokale om kvelden med kald buffet/koldtbord, muligheter for dans etc :-D
Søndag 13. september: Utflukt til kystby nært Canterbury. (evt avreise)
(mandag 14. september: avreise for gjester)

Jeg håper å rekke å lage og sende ut invitasjoner i løpet av uka, men for at folk skal ha lengst mulig tid til å forberede seg og legge planer, blogger jeg det først. Flere detaljer kommer etterhvert og nødvendig informasjon vil for en stor del være med i invitasjonen.

Velkommen skal dere være!

Han klarte det med glans!

Denne fyren, også kjent som broder'n eller Torgeir, har i dag som deltaker 14882 fullført Vasaløpet i Sverige. 90 kilomenter fra Sälen til Mora tilbakelagt på 10:01:06 som førstegangsløper er intet mindre enn imponerende i mine øyne. Nå håper jeg han får seg et bad eller en god dusj, etterfulgt av et godt måltid, og at han ikke stivner helt dagen etterpå når han kommer hjem igjen… Jeg bøyer meg i støvet av beundring!

Bildet er tatt på sjekkpunkt Oxberg, med snaue tre mil igjen av løpet, og jeg syns han ser uforskammet frisk ut her. Nå er det noen måneder til Birken står for tur, etter hva jeg har skjønt. Her er det bare å henge med!

(Klikk på bildet for større versjon. Mms fra mamma!)