Flere detaljer

Jeg har nevnt det før, og jeg sier det igjen: det er definitivt vår her i Canterbury. Alle bildene i denne posten tok jeg tirsdag, på vei til og fra campus og undervisning. Er det rart jeg var i godt humør den dagen?

Dette er blomster på et tre som vokser nederst i bakken før campus når jeg kommer hjemmefra om morgenen. Jeg aner ikke hva et heter, men det er et relativt høyt tre som åler seg oppetter en husvegg og bøyer seg over fortauet. Det dufter svakt av blomstene – og om høsten blir bladene fantastisk gyldne før de faller på bakken og lar meg føle at jeg vandrer på 'streets of gold'.

Denne skjønnheten vokser i hagen vår. Jeg aner ikke hva den heter, men planten har masse stengler med slike klaser av bittesmå blekrosa blomster, og de er veldig fine. Veggen hvor denne plantebusken står er vendt mot sørøst, så disse blomstene får tidlig sol og har den til et godt stykke utpå dagen, og dermed blomstrer de raskt. Kanskje ikke så rart at det ikke vokser planter på motsatt side av bakhagen vår?

Disse vet jeg heller ikke navnet på. De vokser, i dette tilfellet, som myke tuer utenpå en mur i en hage ca halvveis mellom campus og hjem. Blomstene er hakket mer lilla enn kameraet mitt klarte å fange opp, og de nesten 'henger' utover kanten og bugner og strutter mot sola. Det er fantastisk store når 'tuene' blir litt store – da er det en lilla og grønn kvadratmeter som pryder hagemurer både her og der. Disse er vendt mot sørvest, og rakk dermed akkurat å få med seg noen ettermiddagsstråler før sola forsvant bak landskapet.

Knallgule blomster som nærmest vokser rett på høye stengler som springer ut fra samme utgangspunkt – det er det noen av rett ved gjerdet til kolonihagen like ved der jeg bor. Disse knipsa jeg fra en plante som vokste både innenfor og utenfor nettinggjerdet. Du skimter såvidt nettingen mellom blomsene, hvis du ser etter. Vanskelig å få dem helt klare, for stenglene vaiet svakt i vinden. Stenglene er ganske lette og myke, men likevel sterke nok til å strekke seg et par meter opp i lufta uten noe særlig støtte. Og blomstene er gule som sola selv og skjærer nesten i øynene på nært hold. Men vakre? Det er de. Syns jeg.

I går så jeg den første mushumla for sesongen og tenkte "nu går laksn opp i elva!" Helt til jeg kom på at det ikke er laks i elva her. Og hjemme tar det kanskje ei stund til? Til gjengjeld har jeg sett en sjelden fugl i det siste, en som heter Silkehegre! Den er yderst sjelden her og har bare vært observert noen få ganger i Norge også, har jeg inntrykk av. Jeg har et litt uklart bilde av den fordi jeg måtte forstørre en detalj av bildet jeg opprinnelig tok, siden zoomen min ikke var sterk nok.
Fuglen er omtrent på størrelse med ei vanlig hegre, men på et vis litt rundere/tykkere i fasongen. Farga og fjærdrakten er som ei svane omtrent. Den har sort nebb og sorte legger/bein, men selve 'fotbladet' er mer oransjeaktig. Den har holdt seg på relativt usjenerte og skjerma steder i elva som renner forbi her. Jeg har sett den to ganger, men vet ikke om det var samme fugl to steder eller to ulike fugler. Jeg har ikke sett den fly. Men det er jo litt spennende å følge med på!