På tampen...

Takk for følget i 2008 og velkommen tilbake i 2009. Det har vært stas – og bedre vil det forhåpentligvis bli :-)

Nyttårsklem fra Elisabeth

Kamp på liv og død

Jeg var ute på et av mine eventyr. Jeg kjente pusten banke i brystet og visste at jeg snart hadde løpt så langt jeg kunne greie. Øynene brant, men jeg fikk øye på strømgjerdet som reiste seg foran meg. Det var ikke gjort noen forsøk på å skjule strømledningene som var tvinnet inn blant metallet og jeg visste at et milisekunds berøring ville bety den sikre død.

Et blikk rundt meg viste at hun ikke hadde funnet meg. Damen som jaktet på meg. Hun var lett gjenkjennelig med sitt knallrøde krøllete hår, som om man hadde laget afro på Pippi og deretter børstet det ut slik at skyen av røde bølger stod om skuldrene på henne. Hun har jobbet i administrasjonen flere år, og vi har av og til hatt noe med hverandre å gjøre. Derfor ble jeg fullstendig paff da jeg oppdaga at det var hun som bisto Japaneren. Den gale Japaneren med de ville planene.

Hodet koblet inn igjen. Det var ikke tid til dagdrømmer hvis jeg ville overleve. Med ett la jeg merke til et lite overbygg, et slags tak over en port som jeg først ikke hadde lagt merke til. Jeg tok tilfart, kastet meg fremover, tok en salto i lufta og landet på beina på overbygget. Under meg var ei metallramme på kanskje 40x100 cm, og strømførende tråder var tvinnet inn i gitteret. Jeg stod støtt på beina og visste at jeg var trygg med gummisåler på skoene. Men så snart Damen kom – og hun ville utvilsomt komme – var det om å gjøre å ikke la seg tvinge til å berøre metallramma med andre kroppsdeler.

Jeg stålsatte meg mens blikket gled over omgivelsene, frem og tilbake, uten stopp. Derfor vet jeg at det bare tok to og et halvt sekund fra jeg fikk øye på henne til hun stod på gjerdet foran meg. Vi visste begge to at hun med sine gummiklær var langt tryggere og ville kunne tillate seg mer enn jeg i den kampen som var i ferd med å starte. En kamp på liv og død, en kamp som ikke ville slutte før en av oss hadde drept den andre.

...resten husker jeg ikke. Men jeg regner med at det var jeg som vant, siden jeg fortsatt lever. Og en ting har jeg lært: det skal bli en stund til neste gang jeg leser ei krimbok rett før jeg legger meg. Det hjelper ikke hvor medrivende Clive Cussler er, Nemesis hører ikke hjemme i søvnen min. Fakta.

Hyttehelg i vekslende vær

Ei lang helg har blitt tilbrakt på hytta. Vi dro dit tidlig fredags ettermiddag og kom tilbake for et par timer siden. Mamma og pappa gikk på ski opp fra parkeringsplassen, jeg gikk på truger. Da vi kom fredag var det mildvær og jeg gikk gjennom snøen endel, men da vi tok en liten 'bytur' lørdag var det minusgrader og dermed kunne jeg gå oppå skaren. Fra lørdag til i dag har det vært mildvær igjen og masse sny har smelta. Det er ikke mye om å gjøre at man kan gå den 'vanlige' stien ned til veien uten verken ski eller truger!

Bildet viser forøvrig pappa som kommer opp til hytta igjen på lørdag, med varer og aviser og snop i ryggsekken.

Stadig ut på juletur

Her er prestevikaren (t.v.) og "prestefrua" (t.h.) da de i går ankom Innlandet (Hennes) i forkant av julegudstjenesten der. Vi ble henta med båt i Nesset (St.nes sentrum) av en mann med en 25 fots båt, og han frakta oss trygt både fram og tilbake. Det var en kjempetur, og den ble ikke akkurat verre av at ei ørn fløy såvidt over taket på båten... Jeg fikk flere fine bilder underveis.

I dag er det gudstjeneste på Melbu, og den overføres på lokalradioen. Mamma er prest, jeg skal være i publiken. Etterpå har jeg blitt kommandert til å lage middag, som følger familien Brattås' juletradisjon. Det blir nok bra.

Fortsatt god jul!

God jul, alle mine kjære!

I dag er det jul i Blåbærveien 3. Ei god jul ønskes deg og dine der du befinner deg. Måtte han som ble født i jula (?) møte deg der du er og gi deg alt godt for disse dagene som kommer. Vi ses nok snart igjen. Og har du ikke fått julebrev fra meg enda, er det i det minste underveis i posten.

Bare en dag igjen!

Nissene er på plass (bildet over). De har overtatt hjørneskapet fra englene. En av nissene ble faktisk laget av meg da jeg gikk i barnehage, hvilket vil tilsi at den har overlevd siden 1980! Englene har overtatt hylleplassen som nissene tidligere hadde (bildet under), og later til å trives der. Kanskje ikke så rart med fadervår og Jesus-ikon rett i nærheten?

Vi har hatt veldig lite stress siden jeg kom hjem. Litt handling, litt kjøring hit og dit men mye kos. Mens jeg skriver dette, holder pappa på å pynte juletreet. Jeg har sett Flåklypa tidligere i dag og har ambisjoner om å se Askepott i morgen. Men Disney går vi glipp av, for mamma er prestevikar og skal ha gudstjeneste på Innlandet i morgen klokka 14, når tegneseriene går på TV.

I morgen klokka 13 blir vi hentet av båt i nesset (= sentrum) og fraktet innover til Hinnøya. Det er akkurat da det begynner å bli skjømt, og når klokka er 14 er det nesten helt mørkt. Det betyr at såfremt det er oppholdsvær får jeg fantastisk fotolys i morgen på vei til gudstjenesten. Stor stas! Første juledag skal vi til Melbu (pga gudstjeneste) og andre juledag – fredag – drar vi på hytta. Der skal vi være hele helga, og jeg gleder meg stort. Spesielt hvis været blir som det har vært de siste par dagene.

Det er bare èn pose igjen på adventskalenderen min og definitivt jul snart. Hurra! Æ gler mæ.

Dagen før dagen før dagen

Sånn er det nå. Dette bildet er fra i går (søndag) men det har vært det samme i dag, og begge dagene er det blå bare avbrutt av noen snyelinger av og til. Jeg vet ikke helt hva fjellet med de to toppene i midten heter, men til venstre for det ser du Higravskaret, som jeg nevnte i går. Det er der man ser sola for siste gang i november og for første gang i januar. Dette ligger på yttersida av Austvågøya, og Higravskaret er godt synlig fra Hadseløya og fra Langøya også.

I dag har vi vaska det siste, tatt ut julepynten og sånn. Nisser og engler har bytta plass, men ellers er alt ved det gamle. Jeg har sett ørn, nordlys og gamle kjente, og veeeldig mye forsinka har jeg også fått juleposten avgårde. Jeg har gått lang tur med snyen knasende under skoene, sammen med Lillian denne gangen. Julekalenderen min har to poser igjen. I morgen er dagen før dagen. Og jeg gleder meg.

Jeg kan ikke dy meg

Det er søndag ettermiddag og klokka er snart fire. På årets mørkeste dag har vi likevel sett et fantastisk lys på vei til og fra Hadselsand, hvor mamma hadde lysmesse i dag. Vi har sett Higravskaret, hvor sola viser seg sist om høsten og først om våren, på svært nært hold. Vi har beundret de hvite markene og sett hvordan sneen fremhever konturer i fjellene. Vi har hørt bølgene bruse rett nedenfor marka som ligger utenfor kirka, og vi har funnet det gule huset hvor venner bor. De lot til å være borte i jula. Vi har sett tre ørner på sletta mellom Innbjørbakken og avkjørselen til Lekang – ei av dem fløy rett på sida av bilen og lot oss se ørnebryst på veldig nært hold.

Og så kom vi hjem. Satte oss ned. Jeg puslet med forskjellig på lappetoppen min, opphavet satt i prinsippet og så sport på tv. Jeg sier 'i prinsippet'. For det var ikke så mye de så, annet enn innsida av øyelokkene. Men det er greit nok. Jeg kunne bare ikke dy meg for å knipse dem. Litt forsiktig da jeg tok frem kameraet, for at de ikke skulle støkkes. Men den engstelsen kunne jeg spart meg. De reagerte ikke engang da blitzen kom.

Men de våkner nok snart. Det blir jo middagstid etterhvert :-)

Juleferie

Jeg er hjemme. Hurra. Har allerede sett nordlys, vaert med en julegave, henta juletre og hatt et uforutsett eventyr som involverte pappa sin jobb-bil og mangel paa diesel... Og det er bare sju timer siden jeg kom frem!

Det blir hoeyst sannsynligvis en liten juleferie her paa bloggen ogsaa. Bare for aa ha sagt det.

Litt på etterskudd?

Oh lykke! Vaioen min har funnet ut at den igjen vil snakke wifi, og har blitt bestekompis med nettverket hos Annette & co i Bodø. Nå er det ikke lenger noen problemer å komme seg på nett når jeg vil, tastaturet er mitt eget velkjente og selv om klokka i skrivende stund har passert midnatt nekter jeg å legge meg. Jeg har litt for mye å ta igjen, føler jeg. Blogging, for eksempel. Her er noen snapshots fra dagene i Trondheim som jeg ikke har kunnet blogge før nå.

Fredag
Fredag var vi invitert på Luciafeiring i barnehagen hvor Thea og Thale går. Litt før klokka tre var jeg og Therese to av maaange voksne som tok turen dit, og etter litt venting oppdaget vi med ett et luciatog som snek seg rundt hushjørnet og kom mot oss. Selvfølgelig sang de. Selvfølgelig var det mange med kameraer der. Selvfølgelig var det flere med klump i halsen og stolthet i blikket. Og selvfølgelig var jeg en av dem, selv om det prinsipielt ikke var 'mine' barn.

Her er Thea i rosa lue, rett bak selveste Lucia og en av voksenlederne som gikk helt foran i toget. Hvitt kostyme hadde mammaen laget kvelden før, og Thea gikk som om hun aldri skulle gjort noe annet og sang villig med. Toget gikk ei sløyfe inne på barnehageområdet før de til slutt endte opp inne i en huk av bygget. Der sang barna luciasangen oppstilt som et kor, før de gikk inn og hentet lussekatter og pepperkaker som de serverte gjestene. Stor stas!

Thale syns i grunnen at hun hadde gått langt nok da hun nådde frem til der jeg og Therese sto, så da gikk hun ut av toget. Det var koselig med selskap, jeg innrømmer det!

Ungene synger luciasangen to ganger som avslutning på toget, og deretter var det klart for lussekatter (som var bakt i barnehagen!) og pepperkaker. I tillegg var der varm saft og kaffe, så det var ingen som led noen nød. Thea er nr. to fra høyre, med rosa lue og lys i handa.

Lørdag
Lørdag var det tid for å lage pepperkakehus. I likhet med i fjor hadde Therese kjøpt inn et hus, som så ble dekorert av ungene – med litt assistanse fra tante. Det var ikke noe å si på mengden snop som var tilgjengelig, og det var nok like mye som havnet i barnemager som på huset. Men det var med i beregninga, tror jeg, og huset ble vakkert dekorert etter alle kunstens regler!

Thea er i gang med sin del av taket, og hun hadde teken på fordeling av melisglasur og påføring av snop. Hun likte også smaken på melisglasuren og var en smule skuffet over at tanta ikke hadde laget alt for mye av den, slik at noe kunne bli spist med skje... Men det glemte hun fort siden det knapt var bunn i snopbollen!

Thale syns nesten det var mer gøy å klisse melisglasuren utover enn å legge på så veldig mye pynt og snop. Men pø om pø gikk det fremover, og hennes halvpart av huset ble også vakkert dekorert. Konsentrasjonen var det ikke noe å si på, ei heller på mengden smil hun og søstra stod for mens seansen foregikk. Stooor stas for tante som ser ungene alt for sjelden, egentlig.

Søndag
Søndag var vi i Frikirka, hele familien. Der hadde de festgudstjeneste fordi det var innvielse av andreetasje i bygget, som relativt nettopp ble helt ferdigstilt. Det er et veldig bra og fleksibelt bygg de har, og for meg som til daglig går i ei kirke hvor man har et bygningsfond det ofres til og planer om eget bygg, var det veldig inspirerende!
Her koser Thale seg med mamma og pappa, mens søstra var ute i gangen og hjalp til med velkomsten for og registreringen av barn.

Mandag
Mandagen hadde Therese og jeg avtalt å bruke dagen sammen i byen og bl.a. besøke noen kunstutstillinger vi hadde sett oss ut. Det vi glemte var at alle gallerier og mange museer er stengt mandager, så planene måtte vi fint forandre fullstendig. Men det var helt greit – vi fikk oss en fantastisk koselig bytur der vi tusla rundt, litt på impuls og litt med mål og mening. Jeg fikk knipsa vakre bilder, kjøpt den siste julegaven, spist nystekte sveler og i det hele tatt. Jeg kunne knapt hatt en bedre mandag!

Torget i Trondheim har blitt litt av et møtepunkt nå i adventstida. Ikke bare er der skøyteis som trekker mange mennesker, de har også laget til et marked der. Flere boder av den typen du ser på bildet tilbyr lokale ("nærreist") matprodukter, håndtverk, kunst og diverse annet. Vi tok oss god tid til å gå rundt og se, noe som passet meg fint siden jeg på mine tidligere byturer denne uka bare gikk forbi uten å bruke så mye tid der. Vi unnet oss en smak på verdens beste sveler, fant en morsom gave til et par herrer i familien og litt forskjellig. Der var også en bod med produkter som er laget på Tautra kloster, og der slo vi av en lang prat med mannen som drev og solgte tingene.

Jeg nevnte at vi hadde tenkt oss på utstillinger, og at alle var stengt. I Kjøpmannsgata, i et av bryggehusene som ligger nært den gamle bybrua, kom vi over noe som het Galleri SG. Der myste vi gjennom vinduene på bildene som var opplyst, og plutselig kom ei dame og åpna for oss. Hun fortalte at det egentlig var stengt, men siden hun måtte være der litt og gjøre papirarbeid var vi velkommen inn for en titt. Gjett om vi ble glade? Dette bildet er det som Therese valgte seg ut som sin favoritt, tror jeg. Det er malt av en mann som heter Roald Stevik, men jeg husker dessverre ikke tittelen.

Jeg ville gjerne gå en tur til Bakklandet, og det var Therese med på. Jeg syns bydelen der er så koselig, jeg liker å krysse den gamle bybrua og der er endel unike butikker og kafeer. Vi hadde til slutt ikke tid til å sette oss ned noe sted, men en liten vandring gjorde likevel sjela veldig godt. Bildet over er ganske representativt for bygggestilen på Bakklandet, og hvis jeg ikke visste det var frisør i bygget på hjørnet ville jeg hevdet at kanskje Skomaker Andersen holder til der...

På Bakklandet finnes det også et punkt langs veien hvor det er tilrettelagt for at folk kan gå helt frem til elvebredden og ha god utsikt begge veier, mot både vest og øst. Akkurat da vi kom dit var sola i ferd med å gå ned. Her ser du hvordan det så ut akkurat da, mot vest. Det var ei fantastisk belysning der og da, hele lufta var rosagylden – og fem minutter senere var det over.

Nå er jeg i Bodø, etter en god og relativt begivenhetsløs togtur i dag. Jeg så en elg underveis, men dett var dett. Mer blogging følger nok etterhvert!

Til dagsorden

Jeg skulle oppdatert mer og oftere, og jeg har mange fine bilder osv. MEN laptopen min nekter å snakke wifi selv om den kjenner Torgeirs nettverk fra før, så det blir litt mindre blogging enn planlagt. Jeg har riktignok lånt en laptop av Torgeir mens jeg har vært i Trondheim, men jeg har ingen av mine ting (som f.eks. bilder) der og har ikke tatt meg bryet med å overføre fra den ene til den andre og sånn. Så det blir litt mindre oppdateringer enn planlagt, men jeg regner med at det kommer seg etterhvert. Det MÅ det jo, vel?

(Og ja, når du leser dette sitter jeg på toget nordover. Jeg har forhåndsprogrammert posten, jeg er neppe online fra toget...)

I trønderlaget

Da jeg skulle reise til Norge på tirsdag, måtte jeg dra hjemmefra kl 06.30 for å være sikker på å nå flyplassen i rett tid. Det var tidlig, men overkommelig. Bare så synd at flyet endte opp med å bli over fire timer forsinka... (Bilde: I bussen som tok oss fra gaten tilbake til hovedterminalen.) Først hadde tåke på Gardermoen skylda, etterpå var det en teknisk feil. Men Norwegian sørget etterhvert for mat og drikke mens vi venta, og jammen rakk jeg ikke en liten middagshvil før flyet gikk! Så det ble bra til slutt, og vel fremme var pass, toll og bagasjehenting unnagjort på maks ti minutter – sammenlagt. Torgeir rakk akkurat å hente meg da jeg kom ut.

Det var mange minusgrader da jeg kom til trønderlaget, noe som frydet mitt hjerte! Byen er fantastisk fin i hvitt og juledekorasjonene er vakre. Det er heller ikke for overdrevet mange av dem, ikke i byen i alle fall. Da Thea og jeg dro ut i ettermiddag, knaket det i snøen under skoene våre. "Hva er den lyden?" spurte Thea meg. Det var –17 grader, så tante forklarte at det var kulda og snøen og skoene som gjorde det. Vi dro forøvrig til Anne, ei gammel venninne av meg. Hun har ei datter på nesten samme alder som Thea.

Her er Thea ved kjøkkenbordet til Anne. Den nye venninna Katja hadde ikke lyst til å være med på bilde. Thea, Katja, Anne og jeg hadde et lite juleverksted. Vi laget ting i papir, og Thea var veldig flink – og koste seg masse, lot det til. Det hjalp at vi spiste pizza innimellom også.

Jeg storkoser meg med å være i Norge og med familie igjen! Og enda er det låang tid igjen av ferien min. Jeg kan ikke annet enn kose meg.

Uffda eller hurra?

Uffda. Lappetoppen min har bestemt seg for å ikke skjønne trådløssignaler i Norge.
Hurra. Jeg er i Norge.

Uffda og hurra. Min laptop funker ikke, men jeg låner en fra vertskapet når jeg føler for det. Det blir lite blogging av sånt, i alle fall foreløpig, men jeg har det i det minste kjempefint! I dag er det -17 grader og jeg kooooser meg!

[Du skal ikke se bort fra at det kommer bloggeinnlegg med bilde etterhvert. Det klør jo litt i fingrene. Og jeg har ny fin rød lue.]

Mellom helga og juleferien

Samlinga jeg var på i helga var simpelthen fantastisk. Folk fra hele Europa var samla for å studere Jesus som rollemodell for ledelse, og folk fra næringsliv og politikk bidro til å inspirere oss fra talerstolen. Temaet for helga var 'enhet' og forholdet mellom enhet og kompromiss.

Det var også lagt opp til rikelig tid til sosialt samvær, og jeg har fått flere nye venner som jeg regner med å holde kontakten med – både på det personlige og det faglige planet. Noen bor i England, andre bor spredt over hele kontinentet. Lørdag kveld var vi et gjeng som ikke ville gi oss når konferansesenterets lille bar stengte i 23-tida, så vi tusla nedover veien mot sentrum i den lille byen der vi befant oss. På vei dit fant vi en liten pub, en typisk engelsk nabolagspub, og der fant vi oss et bord og holdt ut til stengetid et par timer senere. Det var fantastisk hyggelig – og veldig morsomt; på dette tidspunktet hadde vi blitt så godt kjent at latterkulene runga som om de skulle vært Bergquist'er hele gjenget!

På bildet ser du folk fra sju land, i alderen 21 til 38. Sosialt var det ikke forskjell på oss – vi gikk like godt overens alle sammen og alle pratet med alle. Paret som sitter på min venstre side (dvs til høyre for meg på bildet, de to nærmeste personene) har en av de mest romantiske historiene jeg har hørt på lenge. Kanskje jeg forteller det i jula, når jeg er hjemme og ser dere igjen.

Men nå bør jeg legge meg, for 06.30 kommer drosja som skal ta meg og koffertene til togstasjonen. Derfra går det radig via London sentrum til Stansted, hvor Norwegian tar meg videre til trønderlaget. Hurra!

[Forøvrig tror jeg at noe er galt et sted. Jeg har pakket lillekofferten helt full av julegaver. I den mellomstore kofferten min (som ikke er spesielt stor) har jeg pakket klær for fem uker, inkludert penklær, ut-på-tur-klær, undertøy, hverdagsantrekk og pysj; toalettsaker, teknisk utstyr, sko til flere anledninger og diverse annet. Og likevel er ingen av koffertene spesielt tunge og jeg har litt plass å gå på i begge to. Det kan da ikke være rett?]

Onsdag - litt på etterskudd

Onsdag var en lang dag på campus. Hver onsdag kl 10 samles alle doktorgradsstudentene på avdelinga vår (politics & international relations) til forskningsseminar, og hver uke er det noen som presenterer enten hva de skal gjøre eller hva de har gjort. Så får man tilbakemelding fra både faglig ansatte og kolleger. Noen ganger er det veldig lærerikt, andre ganger er utbyttet mindre. Denne onsdagen var det et særskilt metodeseminar der vi bl.a. tok for oss ei metodebok som alle har måttet lese og forholde seg til, enten vi bruker den eller ikke.

Etter seminaret gikk det slag i slag, og jeg hadde mitt siste møte klokka 16. Da møtte jeg professoren som underviser på det kurset jeg skal ha seminarer til våren. Det er tredje året jeg har seminarer for ham, pluss at året før det igjen var han foreleseren min i konfliktløsning mens jeg tok mastergraden. Vi går godt overens og jobber bra sammen. Han har tilbudt meg å ha en forelesning, i tillegg til seminarene jeg leder, og det er en tillitserklæring. Jeg har tenkt meg litt om og takket ja. Jeg får selv velge hvilket av de 11 temaene jeg vil undervise i, og jeg tror jeg har gjort valget mitt. Hele kurset handler om FN, og jeg skal sannsynligvis gi en forelesning om sikkerhetsrådet og bruk av makt. Jeg tror det er det jeg har mest lyst til.

Da jeg skulle gå fra campus var det blitt mørkt. I vest var det ei stripe av lys igjen etter at sola hadde gått ned, men det var mørkt og månen var oppe. På bildet over ser du nymånen, og til høyre for den ser du en stor prikk som er Jupiter. Til høyre for Jupiter og helt i bildekanten ser du enda en stor prikk – det er Venus. Bildet er tatt fra campus mot byen, og katedralen ligger rett utenfor venstre bildekant. Det er ganske fredfylt å gå hjem på sånne dager!

Men nå teller jeg timer til jeg er i Norge igjen. Ca 112 i skrivende stund til jeg lander på Værnes. Johoooo!

Brev i posten

Dear Miss Bergquist,

Achievement of Credits: Postgraduate Certificate in Higher Education

We are pleased to inform you that, at its meeting on 30 October 2008 the PGCHE Board of Examiners confirmed that you have been awarded credits towards the Postgraduate Certificate in Higher Education. A copy of your transcript is eclosed.

On behalf of the PGCHE academic team we would like to congratulate you on your achievement.

Yours sincerely,
[signert av to personer]


Utdrag fra Student Transcript
Module UN 819 Introduction to Learning, Teaching and the Academic Environment: Pass
Module UN 820 Critical Perspectives on Academic Practise: Pass
Module UN 814 Inclusive Curriculum: Pass

* * *

Dette betyr i praksis at jeg nå har dokumentasjon på at jeg har gjort ferdig 75% av det som kreves for å ha formell pedagogisk/undervisningskompetanse på universitetsnivå. Jeg har gjort tre av fire moduler, den siste skal jeg ta til våren. Når den er avslutta, har jeg papirer på at jeg er kvalifisert til å undervise på universitets/høyskolenivå i Storbritannia, og dermed også i en rekke andre land. Hurra!

Advent? Jatakk.

Lørdag var jeg sammen med Emma i byen. Vi skulle opprinnelig møtes og gå på julemarkedet som er i Whitefriars, dvs på torget i det mest tettpakka shoppingområdet i byen. De har endel boder som er oppstilt etter modell av tyske julemarkedet, som i Hyde Park, og så lenge de har gløgg (glühwein/mulled wine) er jeg fornøyd. Vi betaler £5 for en plastkopp med 350 ml gløgg, men £2 er pant som du får igjen når du leverer koppen tilbake. Det er helt greit, man drikker jo som regel bare 1-2 glass uansett.

De selger også varm kaffe og varm kakao med diverse tilsetninger i en bod, i en annen bod går det ulike pølser i brød med variert tilbehør og så videre, i tillegg til at det finnes tradisjonelle boder med julevarer av ulikt slag. I Canterbury er det sogar en bod som har mange forskjellige produkter fra et kloster i Minsk i Hviterussland – og ei nonne fra det klosteret har reist hit for å bemanne boden. Vi snakka ei stund sammen på lørdag, og jeg kjøpte en ting som blir julegave til noen i familien. Jeg sier ikke hvem! Utenfor dette bildet kunne du forøvrig sett at jeg har et glass med gløgg, mens Emma har et krus med varm kakao og amaretto.

Jeg har også fått adventskalenderen fra mamma i hus! Den kom i forrige uke, i god tid før 1. desember. Jeg har jo en kalender som jeg bruker fra år til år, og i fjor hadde jeg den i Tbilisi. Men jeg tror faktisk jeg la selve kalenderen igjen på Stokmarknes da jeg var der i jula i fjor, for jeg har den ikke i Canterbury. Dessverre. Posene som skulle henge på kalenderen på veggen har jeg i stedet hengt opp etter hverandre på ei snor, som jeg har hengt over kanten på bokhylla mi. Ikke ideelt, men når jeg kommer til Stokmarknes skal de siste få henge på kalenderen frem til julaften, slik meninga var! Dagens pose, den første i år (nei Torgeir, jeg har ikke juksa!), var et rødt skumhjerte. Av den typen jeg elsker. Jeg gleder meg allerede til å stå opp i morgen...