Det var også lagt opp til rikelig tid til sosialt samvær, og jeg har fått flere nye venner som jeg regner med å holde kontakten med – både på det personlige og det faglige planet. Noen bor i England, andre bor spredt over hele kontinentet. Lørdag kveld var vi et gjeng som ikke ville gi oss når konferansesenterets lille bar stengte i 23-tida, så vi tusla nedover veien mot sentrum i den lille byen der vi befant oss. På vei dit fant vi en liten pub, en typisk engelsk nabolagspub, og der fant vi oss et bord og holdt ut til stengetid et par timer senere. Det var fantastisk hyggelig – og veldig morsomt; på dette tidspunktet hadde vi blitt så godt kjent at latterkulene runga som om de skulle vært Bergquist'er hele gjenget!
Men nå bør jeg legge meg, for 06.30 kommer drosja som skal ta meg og koffertene til togstasjonen. Derfra går det radig via London sentrum til Stansted, hvor Norwegian tar meg videre til trønderlaget. Hurra!
[Forøvrig tror jeg at noe er galt et sted. Jeg har pakket lillekofferten helt full av julegaver. I den mellomstore kofferten min (som ikke er spesielt stor) har jeg pakket klær for fem uker, inkludert penklær, ut-på-tur-klær, undertøy, hverdagsantrekk og pysj; toalettsaker, teknisk utstyr, sko til flere anledninger og diverse annet. Og likevel er ingen av koffertene spesielt tunge og jeg har litt plass å gå på i begge to. Det kan da ikke være rett?]
2 comments:
Det siste du skrev virker rett og slett mystisk......men du er uansett Velkommen Heim!!!
Tusen takk! Jeg regner med at alt jeg maa ha glemt lar seg erstatte, men jeg kan faktisk ikke komme paa noe. Julegaven til tante Aasta fikk seg en strafferunde gjennom sikkerhetskontrollen og det var saavidt den fikk lov til aa reise videre. Men det gikk bra.
(Saa skal jeg proeve aa ikke klage over minst to timer ekstra ventetid pga flyforsinkelse...)
Post a Comment