Små glimt fra dagliglivet

Dette er utsikta fra kontorvinduene mine. Jeg er IKKE i fengsel; gitteret er det for å beskytte mot innbrudd, selvfølgelig. Det hvite bygget nærmest er det serbiske utenriksdepartementet. Vi ser ned på dem. Bokstavelig talt, ikke i overført betydning. Bygget bortenfor der er forsvarsdepartementet. De har bare holdt til der siden ca 2000. Før det var de i et annet bygg rett i nabolaget, men i 1999 bomba NATO Serbia, inkludert deler av Beograd, på grunn av Slobodan Milošević og hans politikk. For å si det veldig enkelt. Jeg tror faktisk Norge bidro til luftstyrkene til NATO, og om jeg ikke husker feil var det sogar fly fra Bodø som dro nedover og deltok i angrepen, ut fra base i Sør-Tyskland. (Ta det med ei klype salt, men ikke to...) Elva Sava er for øvrig utenfor høyre bildekant. Nedenfor Kalemegdan-festninga renner den inn i Donau.

Dette er fra Kalemegdan. Plakatene som er stilt opp er utstillinga ’Jorda sett fra lufta’. Det er rundt 100 bilder som er utstilt på Kalemegdan. Utstillinga var i Oslo mens jeg bodde der; jeg mener det var sommeren/høsten 2002, men den er oppdatert med nye bilder siden den gang. Det er noen utrolig fascinerende bilder der! Og noen som ikke gjør meg riktig så begeistra. Der er sogar et bilde fra Norge – et bilde av ei isbre. Jeg tror det var Briksdalsbreen, men er ikke helt sikker. Skal sjekke og oppdatere:-) Kalemegdan er veldig lett tilgjengelig i byen og hele området er åpent for publikum. Den sentrale gågata i byen (Knez Mihailova) går fra sentrum til begynnelsen av parken som ligger der Kalemegdan begynner, og det er både turistløype og en populær tur blant lokalbefolkningen. Og utstillinga er veldig godt besøkt, naturlig nok. Til venstre for trærne kan man (i stort bildeformat) skimte et blikk av elva Sava rett ’bak’ muren og et glimt av Donau oppfor/bortenfor der igjen. Det er i bebyggelsen i bakgrunnen jeg bor, i bydelen Zemun. Sola er i ferd med å gå ned på bildet, men denne dagen var det så mye smog (pga 44 varmegrader i skyggen og knallsol fra skyfri himmel...) at den ble Afrikarød og deretter forsvant ei god stund før den egentlig nådde horisonten.

Dette er hva jeg tilbringer noe av tida mi med – ei lærebok i serbisk for utlendinger. I et litt lengre tidsperspektiv enn de 3 mnd jeg skal være her kan det fort ha noe for seg å snakke språket, i alle fall såpass at man kan gjøre seg forstått og samtale litt. Så får vi se hva det blir til. Språkstudiene er ikke toppioritet for meg og hvis arbeidet ellers krever mer tid faller de ut av timeplanen min, men så lenge jeg har tid og anledning vil jeg i alle fall forsøke.

Bla nedover...

Flere av de tidligere innleggene er oppdatert med bilder. Det er bare aa bla seg nedover og titte litt. Bildene kan klikkes paa for aa se i stoerre format.

Et lite *hurra*

Naa har jeg faatt ordna saa jeg kan overfoere bilder fra telefon til pc/nett igjen. Regner med aa legge inn bilder i morgen:-) Noen er sannsynligvis 'nye', mens andre hoerer til innlegg som er postet her foer, f.eks. fra Rochers-de-Naye. Mer info foelger naar oppdatering er foretatt!

Internettforbindelsen paa kontoret er analog og dermed ganske ustabil, saa jeg baserer meg paa aa heller bruke internettcafeer i byen innimellom. De har som regel ADSL eller bredbaand, sjelden traadloest. (Oppdatering fra kontoret er bonus, hvis det funker!) Og saa er det en cafe paa hjoernet av bygget hvor jeg jobber. Der har de en maskin til gratis raadighet for kunder:) Passer meg fint.

Ting jeg har lært så langt:

• Kroppen min venner seg raskt til varme og jeg blir ikke lenger utslått når temperaturen er over 25 grader i skyggen.
• Når det er 50 grader i skyggen (tirsdag) er det best å være et sted med aircondition.
• Når det er arrangementer på gang i Beograd stenges mange sentrumsgater og bussene kjører laaange omveier for å få deg hjem. Men hjem kommer du. Til slutt.
• Når du kjøper saltstenger er lurt å dobbelsjekk at du kjøper ’vanlige’ saltstenger, ikke hule saltstenger som er fylt med peanøttsmør.
• Vannmelon bør ikke koste mer enn en femmer. Når du kjøper en HEL melon. (Og jeg som trodde en tier var et røverkjøp!)
• Internett på cafe er billig (3-5 kr for en halvtime). Solkrem er dyrt (90 NKR for ei vanlig flaske Nivea, faktor 30). Vann er billig (3 kr for ei halvlitersflaske).
• Det er alltid noen på bussen som snakker engelsk, selv det ikke nødvendigvis er sjåføren.
• Mange gater er kjent under minst to navn. Ett de har hatt tradisjonelt/fra gammelt av, et som de har fått i nyere tid. Som hovedregel har de et navn på kartet og et annet i virkeligheta. Hvis du er heldig står begge navnene skilta på husvegger i gata...
• Frisører som ikke snakker et ord engelsk forstår deg bedre – og klipper deg mange ganger finere – enn frisøren i England som hver gang spør hvordan du vil ha det, men egentlig ikke hører etter (Resultat: aldri helt rett frisyre i England, perfekt på første forsøk i Serbia!). Og her koster vask/klipp/finish bare 35 kroner!
• Verden er liten. Når sjefen din ber deg møte ham på en kaffebar du ikke visste om og aldri før har vært på, viser det seg at sjefen på kaffebaren er bror til en av vennene dine.

Rochers-de-Naye

Et lite tog som mest av alt ligner to t-banevogner koblet sammen kjører helt fra Montreux til Rochers-de-Naye, og dette toget går forbi Caux, oppi fjellsida, hvor vi var på konferanse. Rochers-de-Naye ligger på 2045 m.o.h. Derfra kan man nyte utsikta langt inn i Tyskland og Frankrike, i tillegg til å se store deler av Sveits’ fjellandskap og Genevesjøen. De fleste toppene man ser er over 2000 m.o.h. og noen strekker seg opp til over 3000 m.o.h. Utrolig imponerende!

På toppen finnes et nettverk av stier som går over store deler av landskapet og i ulik høyde, og en av stiene leder ca 200m fra togstasjonen til Jardin des Alps – Alpehagen, på godt norsk. Der har de samlet og navngitt en rekke av de blomstene, urtene og andre vekstene som vokser i denne delen av Alpene, i tillegg til endel andre. Hagen er inngjerdet (og noen hundre høydemeter nedenfor gikk kyr og sauer og beitet, uten at jeg kan si det er derfor det er inngjerda), men porten er åpen og det er gratis adgang. Det er utrolig hvor mange slags planter som vokser der, og mange av de sortene vi så i ’hagen’ hadde vi sett i fjellsida på vei opp og når vi gikk rundt omkring.

På en annen del av toppmassivet har de noe de kaller ’Paradise Marmote’, et murmeldyrparadis! I fem-seks innhegninger har de ulike typer murmeldyr, og man kan se dem hvis de er ute, samtidig som det er stort nok til at dyrene kan være uforstyrret om de vil. De hadde også to reinsdyr i ei innhegning, men jeg må ærlig talt si jeg syns synd på dem. De hadde relativt lite plass til å bevege seg på, høyet som lå der var dårlig – og jeg syns reinsdyr skal være fri til å streife, ikke innesperra i ei innhegning...

Det finnes noen små trær som vokser i fjellsida, helt på toppen. De ligner på smågran og er nok nært i slekt. Bare med en forskjell: smågrana er som regel rund og noenlunde symmetrisk. Men her var det helt pussig: det vokste bare grener på ei side av treet, sånn at det så ut som om man nesten hadde kutta det i to på midten, eller som om halve treet hadde blitt skrellet av! Den delen som vendte mot sørøst var nærmest helt bar, mens den delen av treet/trærne som vendte mot nord/vest var tett bevokst med grener og nåler. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men det så ganske pussig ut. (Klikk paa bildet for aa se stoerre versjon. Da ser du at stammen faktisk er helt til venstre i det som vokser, ikke i midten...)

Ved et av de fine utsiktspunktene på Rochers-de-Naye er det reist et stort kors. Jeg gikk bort dit for å se, og det var ei gruppe på sju sveitsere der også, fire fyrer og tre damer i 20-30årsalderen. Jeg stod litt unna for å ikke trenge meg på, og det var utsiktsplass nok til alle. Plutselig kom en av dem bort til meg og tilbød meg et glass musserende hvitvin! De hadde tatt samme tog som oss og skulle overnatte på toppen i noen mongolske telt som er satt opp der og leies ut, og på toget hadde de hørt at vi snakket engelsk ossimellom. Derfor snakket han engelsk til meg. Jeg kom etterhvert i prat med hele gruppa og vi hadde en hyggelig samtale før jeg måtte gå tilbake for å nå toget, som snirklet seg opp fjellsida.

I sannhet en fin kveld! (Og det gjorde heller ikke noe at den ble avslutta nede på jazzfestivalen i Montreux, med Norah Jones og annen god musikk...)

Beograd – med sveitsiske opplevelser på innerlomma

Nå er jeg tilbake i Beograd igjen. Selv om konferansen i Sveits var så som så var de siste dagene bedre og bedre. Jeg hang mye sammen med Anne Elisabeth og ei fransk dame som heter Fabienne, og sammen med andre fant vi tre på mye gøy tidligere i uka.

Mandag etter lunsj dro vi på fjelltur sammen med Daniel fra USA, Antoine fra Frankrike/Slovenia og Aube-Violaine fra Frankrike. Vi gikk opp til et sted som heter Sochoux; det er en liten fjelltopp/punkt på ca 1500m høyde overfor Montreux og Caux. Der hadde Anne og Fabienne avtale med noen lokale paraglidere, så de fikk hvert sitt tandemhopp! Det er ei fantastisk utsikt derfra, både mot Caux hvor vi kom fra såvel som til resten av Sveits og inn til Frankrike. (Bildet (f.v.): Antoine, Daniel, Fabienne, Anne Elisabeth. Foran: Aube-Violaine og jeg.)

Tirsdag ettermiddag tok Anne Elisabeth, Daniel, Fabienne og jeg et lite lokaltog til en enda høyere fjelltopp; Rocher-de-Naye. Der var det fantastisk vakkert! Vi hadde en times ventetid på toppen før toget returnerte, og da titta vi oss rundt i området. Det var gode stier, så det var ikke noe problem for meg å gå med flipflops, selv om jeg noen steder måtte være mer oppmerksom på hvor jeg satte føttene. Jeg ble sogar servert musserende hvitvin der oppe! (Bildet viser selve toppen av Rochers-de-Naye. Den er 2.045 m.o.h.)

Og som om ikke det var nok: tirsdag kveld bestemte vi oss for å dra ned til Montreux, hvor det for tida er en stor jazzfestival på gang. Anne, Fabienne, Daniel, Manuela fra Argentina og jeg forlot Caux da alle de hvithårede konferansedeltakerne var på tur i seng, og dro til byen. Det var en fantastisk opplevelse! Masse folk og liv og musikk og boder og det hele, og samtidig veldig avslappa stemning. Da vi steg ut av bilen som brakte oss dit hoerte jeg akkurat stemmen til Norah Jones dundre over området, og etterhvert ble jeg forklart at det faktisk ikke var et cd-anlegg som spilte, men dama selv som holdt konsert! Senere fikk jeg med meg et sveitsisk rockeband som heter Vivian på en utendoers-scene (se bildet), og de var fantastisk flinke! Minner om Madrugada i musikkstilen, men hakket mer energisk i stedet for melankolsk.

Både innendørs- og utendørsscenene og selve festivalområdet befinner seg rett ved vannet, så det gikk an å kjøpe seg mat og sette seg og dingle med foettene i vannet, omtrent. Veldig kompakt uten å være trangt, folksomt uten å bli slitsomt...frister veldig til gjentatt besøk! Vi var ute og dansa i timesvis, og klokka var drøyt tre før vi var tilbake i Mountain House i Caux. Absolutt verdt det – men litt surt å bli vekket kvart over sju neste morgen for en brannøvelse som medførte at vi måtte gå ut og hele greia...

Da jeg reiste tilbake til Beograd i går (onsdag) var det såvidt jeg kom meg tilbake. Jeg reiste via Tyskland, og i Düsseldorf trodde ikke grensepolitimannen som sjekka passet mitt at det var ekte! Jeg måtte vise andre identitetsdokumenter, og han satt bokstavelig talt med lupe for å sjekke detaljer i passet... Jeg ble litt nervøs da folk begynte å gå på flyet, og jeg sendte noen heftige bønner til Han der oppe! Plutselig samlet politimannen sammen passet og de øvrige papirene mine og ga dem til meg og sa ’gute Reise!’ uten videre forklaring... Jeg må innrømme at jeg var så opprørt at jeg ikke engang sa hadet, jeg bare tok papirene, skulte på ham og gikk og stilte meg i boardingkøen.

Men helt ærlig talt: Jeg er veldig glad for å være tilbake i Beograd og ville ikke heller vært noe annet sted i verden akkurat nå, selv om det er venta 43 grader i skyggen i dag. Det var 40 da jeg kom tilbake i 20-tida i går kveld. I 22:30-tida gikk jeg, Jelena og husvertinna en laaaang tur langs elva (Donau), hvor lufta er svalere. Vi var ute i omtrent tre timer, men det var utrolig fint – og masse folk ute, i alle aldre!

De siste dagene i bilder

Dette er Anne Elisabeth paa toget fra Geneve til Montreux sist fredag. Fine nye D&G-brillene vi hadde funnet til henne...







Dette er Caux Mountain House, hvor vi har vaert paa konferanse siden fredag. Det er et kjempestort slott-/hotellaktig bygningskompleks i fjellsida overfor Montreux, og det er aldeles nydelig! Rommet vaart er stort og luftig, og vi har eget bad med god plass - og balkong mot sjoesida, saa vi har fantastisk utsikt hele doegnet!








I gaar var vi et gjeng paa seks stykker som gikk en tur i fjellet her, langs en tursti/fjellvei. Det var helt fantastisk aa gaa, og til tross for noenogtyve grader var det ikke for varmt, selv med jevn stigning. Vi gikk til et punkt jeg ikke husker navnet paa, og der hadde Anne avtalt aa paraglide:) Ei fransk dame som heter Fabienne tok ogsaa utfordringa, saa hun og Anne paraglidet i tandem med hver sin lokale eventyrer. Det saa helt fantastisk ut, og jeg hadde god lyst til aa forsoeke selv. Men med studentoekonomi maa man noen ganger velge bort ting; eller rettere sagt: Utsette dem til senere...

Dette er utsikten andre veien, mot Frankrike og den franske delen av Alpene. Dalbunnen i hoeyre del av bildet er begynnelsen paa Rhone-dalen.


PS: Det gaar an aa klikke paa bildene for aa se dem stoerre. Trur ae.

Oppdatering fra Caux, Sveits

Nu e ae i Sveits, paa en litn plass som heite Caux og litt uttafoerr Montreux. Konferansn e ikkje saa veldig imponeranes, men ae har moett endel interessante folk som det har vaert bra aa prat med. Og det e koselig aa vaer i lage ho Anne Elisabeth. Vi dela et dobbelrom, og vi har kjempefin utsekt over den oestlige deln av Geneve-sjoeen, Rhone-deltaet og oppover Rhone-daln i Frankrike. Det e rett attme grensa mellom Frankrike og Sveits her.

Internettfoerrbindelsn e paa mac-maskina, og di e ae ikkje saa gode venna med egentlig... Men skal proev aa oppdater meir seinar en dag ogsaa. Tok ikke me mae laptopen min hit, og det angra ae paa nu, foerr di har traadloes foerrbindelse. men det blir en anna gang. Og neppe her. Sjoel om konferansn e ganske doell har ae det fint, vi har knallver og tellstrekkelig hzggelig selskap, saa ae lir ingen noed!

(...og det e ikkje SAA ofte ae ei i et slott i fjellet i Sveits uansett, saa det e en opplevelse i sae sjoel!)

...og vi er i gang!

I dag har jeg moett Dusan Janjic (mangler noen serbiske aksenter paa enkelte bokstaver, men pytt pytt...), mannen som leder organisasjonen jeg skal jobbe med. Jeg har ogsaa moett flere folk jeg skal jobbe med, og vi har snakket om hvordan det hele blir og hva som skal skje. Jeg har vaert UTROLIG heldig med dette; Dusan har planer om aa legge veldig tilrette for at jeg skal faa alle intervjuene jeg oensker/trenger for mitt eget arbeid, samt at det jeg skal gjoere i organisasjonen er veldig relevant for det jeg holder paa med - og min innsats blir nyttig for dem! Jeg skal bl.a. redigere en bok, en antologi med flere akademiske tekster fra ulike bidragsytere, som forhaapentligvis skal i trykken i september...

Jeg skal jobbe i en organisasjon som heter FER; Forum on Ethnic Relations. Kontoret ligger i 7. etasje i et kontorbygg sentralt i Beograd og det er gangavstand til det meste i sentrum. Det er ogsaa naert endestasjonen for bussen jeg tar om morgenen, saa fra doera der jeg bor til doera der jeg jobber vil det ta meg ca 30 minutter, kanskje litt mer, om morgenen. Det er ikke verst pendlerdistanse for en by med over to millioner innbyggere! Det er en til her som gjoer et internship; Jasmina. Hun holder paa med en mastergrad ved universitetet i Sarajevo/Bosnia, og hun skal bare vaere her noen faa uker til. Etter det drar hun tilbake til Sarajevo, og jeg er hjertelig velkommen dit paa besoek. Siden august er en ganske rolig periode her (og Tijena, som jobber fast paa FER-kontoret, har ferie de foerste par ukene) kan det godt hende jeg tar meg en tur dit paa besoek. Bussene gaar relativt hyppig (= flere busser pr dag) og har ok priser, saa det lar seg gjoere hvis jeg har lyst.

Tror dette blir en bra sommer!

I morgen reiser jeg til Sveits for aa delta paa en konferanse sammen med Anne Elisabeth. Den skal vaere i Caux, like ved Montreux, og jeg flyr herfra via Zurich til Geneve. Returen gaar fra Geneve via Dusseldorf (!) til Beograd. En norsk kamerat har lovet aa kjoere meg til flyplassen i morgen, og han henter meg sikkert paa onsdag ogsaa. Passet mitt faar kjoert seg litt om dagen:)

Nå har jeg vært i Novi Sad

I går var jeg i Novi Sad, en by som ligger halvannen time nord for Beograd. Vanja skulle ha Brian på besøk der og vise ham byen, og jeg ble invitert med. Det takket jeg ja til, for jeg har ikke vært der før. Vi tok bussen om morgenen og hadde hele dagen i byen, før jeg og Brian dro tilbake til Beograd om kvelden.

Novi Sad er en roligere by enn Beograd, og selv om den rent geografisk er ganske stor er sentrum og atraksjonene forholdsvis konsentrert. Vi gikk rundt omkring det meste av dagen og fikk stort sett med oss det byen hadde å by på, i følge Vanja.



Dette bildet er fra nederste delen av gågata, og kirka til høyre er den katolske kirka i byen. En veldig stor del av bygningene i sentrum er bygd i samme stil som store deler av andre europeiske byer og har nydelig arkitektur med lekre detaljer rundt f.eks. vinduer og mønkanter. De tre største kirkene i sentrum av Novi Sad er en synagoge, ei katolsk kirke og ei ortodoks. I Serbia blir protestantiske kirker/frikirker sett på som mistenkelige sekter og det er stor skepsis til f.eks. det arbeidet som Laget (Skolelaget, i Norge: NKSS) driver med. Men det går fremover!

I likhet med enhver annen by langs Donau med respekt for seg selv har Novi Sad et festningsanlegg som troner over byen. Vi var en tur oppom på vår sightseeingrunde i byen, og der var forberedelsene i full gang til Exit, en stor musikkfestival som skal være der de neste dagene. Det var nærmere 20 scener forskjellige steder innenfor murene og blir sikkert et fantastisk liv – ikke minst hvis været blir bra.


Dette bildet er fra et klokketårn som ligger strategisk på et av de høyeste hjørnene på festninga, synlig både fra anlegget og ikke minst fra Donau og elvebredden. Klokka er annerledes enn ’vanlige’ klokker på den måten at den langviseren viser timer og kortviseren viser minutter; motsatt av vanlige klokker. Grunnen til det er at båtene som drar opp- eller nedover elva ikke bryr seg om minuttene, men trenger å vite timene. Klokka på bildet viser ca. 14:35, ikke 19:10!

PS: Forrige innlegg er oppdatert med bilder og litt tekst. Se nederst i innlegget:)

Beograd, dag # 2

Så langt, så bra:-) Jeg ble henta av venner på flyplassen da jeg landa og brakt dit jeg skal bo. Det er et ganske ‘fint’ strøk av Beograd jeg bor i, og det er ei kjellerleilighet i et gammelt hus. Gammelt betyr at huset er bygd av stein og har tykke vegger, kjeller betyr at det holder seg kjølig selv om været er kokvarmt (i dag var det 38 grader i skyggen) og samtidig er det bare en ‘halv’ etasje som er kjeller, så der er store vinduer som slipper inn mye dagslys. Helt ideelt med andre ord – og jeg storkoser meg der! Vi har sogar BBC på tv’en.

Jeg har hatt litt problemer i dag med å komme i kontakt med kontoret der jeg skal jobbe, men håper det ordner seg i løpet av morgendagen. Alt er ordna via email og bekrefta av han som er sjef der, så det kan hende han bare har tatt seg fri i dag, eller jobber fra universitetet, hvor han er ansatt. Jeg har ikke mobilnr hans, men har sendt han mitt nye serbiske nr så forhåpentligvis kommer vi oss i kontakt i morgen. Det hadde vært greit å møtes før jeg drar til Sveits på torsdag for å delta på en konferanse sammen med Anne Elisabeth.

Jeg er invitert til å være med min nye venninne Vanja og hennes amerikanske gjest til Novi Sad i morgen. Novi Sad er den nest største byen i Serbia, tror jeg, og Vanja kommer derfra. Den ligger ikke langt fra Beograd, men den har ‘bare’ 300.000 innbyggere (Beograd har over 2 mill.) og tempoet er litt lavere. Det skal være en veldig fin by, sier de. Jeg har lyst til å dra og regner med å ta en dagstur dit.

I dag har jeg tilbrakt dagen med Jelena (som jeg bor sammen med), Vanja og Brian fra Washington (state, ikke DC). Brian kom i går kveld, så vi har gjort litt turistting. Jeg har vært alle stedene før, men det var gøy likevel. Men varmt og intenst! Vi var bl.a. innom St. Sava-katedralen. Jeg tok bilder med mobilen og skal legge dem ut her så snart jeg får overført dem; teknologien her og nå tillater det ikke i øyeblikket bare. Men neste gang…

OPPDATERING 11. juli 2007:
Her er de lovede bildene fra St. Sava-katedralen! Bygginga av katedralen ble paabegynt i 1935 men ble avbrutt av 2. verdenskrig. Under kommunisttida ble bygget brukt som lager og andre praktiske ting; kommunistene hadde lite til overs for kirka og dens bygninger. I 1986 ble byggearbeidene gjenopptatt. I dag er katedralen noenlunde ferdig utvendig, men innvendige er den saavidt paabegynt i forhold til utsmykning og annet. Den skryter av aa vaere den stoerste ortodokse kirka paa Balkan, og det er 70m under taket paa det hoeyeste.

Katedralen slik den ser ut utenfra, fra sida som vender mot Donau. St. Sava ligger saa hoeyt i bylandskapet at den utgjoer en del av det som er Beograds 'skyline' og er ogsaa opplyst om kvelden.

Katedralen innvendig. Der er utsmykninga saavidt paabegynt; veggene er for en stor del graa betong. I motsetning til andre ortodokse kirker mangler alter, malerier, helgenbilder, gullutsmykning...stort sett alt. Noen felter med hvit gipsutsmykning (?) er ferdige og kan skimtes paa hver side av der alteret skal vaere, man ser et midlertidig alter stilt opp rett paa gulvet og enkelte soeyler rett innenfor hovedinngangen er ferdige med marmor og det hele. Men det er mye arbeid som gjenstaar. Gulvet er graa sement, enkelt og greit, og det er mye bygningsmaterialer og stillas-deler som ligger lagret rundt omkring paa sidene. Det er likevel greit aa komme inn og ta en titt mens arbeidet paagaar.

Det er et aar siden jeg var her sist, og jeg ser litt forskjell. Likevel har jeg en foelelse av at St. Sava for meg vil vaere et maal paa hvor lenge jeg har kjent Beograd - jeg vil fortsette aa komme hit helt til den er ferdig, saafremt det skjer i min livstid!

Underveis - ei natt på Heathrow

Akkurat nå sitter jeg på Heathrow. Siste uka har jeg holdt til hos Rebecca/Bex, ei venninne av meg som bor i sentrum av Canterbury. Vi var housemates i fjor og har hatt det kjempekoselig sammen denne siste uka. I kveld dro jeg til Heathrow, og i morgen tidlig går flyet mitt. Jeg tilbringer natta i et sitteområde på Terminal 4, hvor jeg skal fly fra i morgen. Jeg må være her i natt fordi det ikke er praktisk mulig å komme seg tidlig nok fra Canterbury til Heathrow en søndag morgen, og fordi det er lite vits i å overnatte i London også (pluss at det er dyrt hvis jeg skal være så sentralt at det lønner seg tidsmessig).

I morgen – søndag – er det Tour de France i Canterbury. Vanligvis er de bare i Frankrike, men fordi EU fyller 50 år i år og fordi det er et symbol på vennskap mellom England/Storbritannia og Frankrike (som gjennom historien har kriget mer enn de har holdt fred...) ble det avgjort at i år skal Tour de France starte i England. Den første etappen starter dermed i London og etter å ha sykla seg gjennom det engelske bondelandet ender de etterhvert opp i Canterbury. Mållinja er rett utenfor bymuren i Canterbury. Selvfølgelig håper jeg at alle ser det – og at NRK eller TV2 har vett til å ha reportasjer som handler om mer enn selve løpet også:-)

På grunn av at Tour de France kommer til Canterbury har kirka mi sammen med to andre kirker stelt i stand en stor ’aksjon’ som varer hele helga. I dag delte vi ut roser og løpesedler hvor vi inviterte folk til gratis jordbær med krem i hagen til den ene kirka. Det kom MASSE folk. I morgen har vi 5.000 pølser som skal grilles og deles ut gratis på samme sted og måte. Jeg serverte fra 10-14 i dag og storkoste meg; folk var glade og blide og takknemlige, og vi hadde mange gode samtaler rundt bordene. Etterpå surra jeg litt rundt i byen, dro tilbake til Bex’ hus, pakka det siste og pella meg til byen igjen. I sjutida møtte jeg noen venner på cafe, hvor vi satt og fordrev tida til bussen min gikk kl 21.

Nå er jeg på Heathrow. 15 grader ute, etter en dag med knallvær og solskinn, men også endel vind. Her er masse trøtte folk fra alle kanter av verden, de fleste forsøker å sove litt ser det ut til. Det skal jeg også ganske snart. To politimenn i uniform og utstyr patruljerer hyppig der jeg sitter; det er ikke vanlig og kommer av økt terrorberedskap. (I fjor sommer var jeg og Jennifer ei hel natt her og da var det ingen sanne patruljer.) Men det er helt greit for meg! Aner ikke når neste ’rapport’ kommer, men den blir forhåpentligvis ikke lenge til!

Bildene er fra Deal, en by rett øst for Dover. Der var jeg torsdag for å besøke ei venninne, og for å sitte på stranda og gjøre ingenting og slappe av litt. Det funka. Det ene er fra (stein)stranda hvor jeg satt og er tatt rett ut mot Den engelske kanal – på motsatt side er Frankrike, men det var usynlig denne dagen. Det andre er tatt vestover, mot Dover. De hvite klippene er synlige på lang avstand, men i fotoformat ser det bare ut som om fastlandet slutter og stuper ned i havet. I virkeligheten er de hvite på denne avstanden...