Jordskjelv!

I dag morges vaakna jeg litt over 08, men jeg skjoente ikke helt hva det var som vekket meg. Jeg bare vaakna braatt. Og tenkte forsaavidt ikke mer over det. Senere i dag fant jeg ut at det var et jordskjelv! Det var et jordskjelv med episenter i havet utenfor Dover klokka 08.19 med styrke 4,3 paa Richter's skala. Folk her har merket det, men jeg ante aerlig talt ingenting foer jeg fant det ut paa nyhetene. Jaja. Jeg har i alle fall opplevd det ogsaa naa:-)

Oppdatering: Aftenposten skriver om saken; OG de nevner Canterbury. Flinke avisen sin.

Stille før stormen

Neste uke begynner sommerterminen på universitetet. Det betyr at jeg har utrolig mange ting på timeplanen min de neste ukene.

For det første har jeg som ting # 1 forskningsseminar hver onsdag formiddag, pluss at jeg tar et nytt kurs som ledd i den pedagogiske utdanninga mi – ting #2. Jeg tar et akkrediteringsprogram for seminarledere som når jeg er ferdig gir meg formell kvalifikasjon for å undervise på universitetsnivå i Storbritannia, og sikkert i resten av Europa. Det tar også litt tid. (Programmet heter PGCHE, Post-Graduate Certificate of Higher Education og tar et helt år dersom man tar ’bare’ det som heltidsstudent med utplassering, men jeg får godkjent seminarundervisninga som praksis.)

Og så skal jeg jobbe som eksamensvakt, ting # 3. Jeg er satt opp på ca to skift pr uke, men det kan fort bli mer dersom folk faller fra eller ikke møter opp. Ting # 4 er at jeg tar et kurs på Høgskolen i Bodø via internett. Der har jeg eksamen 10.-12. mai, og i tillegg flere mappeinnleveringer før og etter eksamen.

Punkt # 5 på timeplanen min er å sette karakter på essays. Tirsdag 1. mai får jeg nær 100 essays fra mine studenter denne terminen, og i løpet av to uker skal jeg sette karakter på alle sammen. Deretter går de til han som er sjef for kurset jeg har undervist på, han ser over det jeg har gjort og godkjenner eller forandrer det, og så går det tilbake til studentene.

Punkt #6 og kanskje 6,5 er at jeg har frist til 8. mai med ei innlevering som er siste del av et pedagogisk kurs jeg tok før jul. Jeg hadde ei innlevering for kurset i januar og har den siste nå i mai, etter å ha fått mer undervisningserfaring. Grunnen til at jeg også tar med et alternativ 6,5 er at jeg i tillegg må levere et ensiders prosjektutkast relatert til det ped-kurset jeg tok i vår, før påske. Det er et utkast til et prosjekt jeg må gjennomføre i undervisninga, men selve prosjektet har jeg også gjennomført. Jeg må imidlertid ikke levere prosjektrapport før sommeren 2008. Heldigvis.

Sammenlagt betyr dette at mai blir utrolig travel. Jeg klarer ikke helt se for meg hvordan jeg skal rekke over alt, men det skal nok gå på et eller annet vis. I tillegg er det meninga jeg skal studere og forberede en doktorgrad, pluss at jeg må omarbeide mitt paper fra sist helg for å presentere på en konferanse 2. juni.

Og sånn går nu dagan...

Gryende akademikerliv

Jeg har ennå ikke vent meg til å se meg selv som en akademiker, men det begynner å krype under huden på meg. Og uker som den jeg nettopp har lagt bak meg bidrar sterkt til det. Jeg har nemlig lagt bak meg ei uke med konferanser.

Den mest interessante var på torsdag og fredag i Nottingham. Siden i fjor har jeg vært studentmedlem i noe som heter University Association of Contemporary European Studies (UACES) Student Forum. I korthet er det studentorganisasjonen til en ’moderorganisasjon’ som består av universiteter/universitetsansatte. Fokus for organisasjonen er studier om og relatert til Europa. Konferansen var for studentorganisasjonen og det var rundt 60 stk som hadde tatt turen til Nottingham for konferansen.

De fleste deltakerne presenterte et ’paper’. Det finnes ikke noen god oversettelse av begrepet på norsk, og også i det norske akademiske miljøet brukes ordet ’paper’. Det er en tekst som er en mellomting av et essay og en artikkel. Jeg presenterte et paper jeg har skrevet for denne konferansen som handler om forholdet mellom Georgia og EU. Det er litt på siden av hva som er hovedfokuset for min doktorgrad, samtidig som det er en relevant bestanddel av den. Og jeg tenkte at det er greit å skrive det i et paper fordi jeg kan og vil bruke det meste av teksten i avhandlinga mi.

Fredag formiddag var det tid for presentasjon. Vi var tre stykker som presenterte hvert vårt paper som handlet om forholdet mellom EU og republikker som tidligere var en del av Sovjetunionen. De to andre handlet om Ukraina og Hviterussland (som på engelsk kalles for Belarus – jeg tror ikke de er klar over at ’bela’ betyr ’hvit’...) og ble presentert av hhv en polakk og en spanjol. Samlet utgjorde vi tre et panel som sammen med en ordstyrer sørget for en diskusjon av tematikken mellom oss og de som var møtt opp for å høre på og kommentere. Det er første gangen jeg gjør noe sånt, og det var en veldig god erfaring å ha med seg. Og det gikk rimelig bra.

I juni skal vi ha en universitets-intern konferanse for postgraduatestudenter (dvs folk som holder på med master- eller doktorgrad) fra alle universitetets avdelinger; Canterbury, Medway og Brussel. Da har jeg tenkt å presentere det samme paper’et. Det kommer nok til å bli endel forandra eller utvikla, dels basert på tilbakemeldinger og dels basert på hva jeg føler for å utdype, men i det store og hele vil jeg presentere det samme. Og siden ingen fra mitt universitet var der, vil det ikke være noen som får det to ganger. Heldigvis.

Men akkurat nå skal jeg kose meg og forsøke å ta litt fri mens det er helg. Jeg brukte formiddagen på å lese ferdig ei fascinerende bok som heter ’the Bang Bang Club’ og handler om fire pressefotografer som dekker konfliktområder, og boka handler spesifikt om hvordan det var da apartheid ble oppløst i Sør-Afrika. En av dem i boka er mannen som tok bildet under, med barnet og gribben. Han fikk så store problemer etterpå at han tok sitt eget liv bare uker etter at han fikk Pulitzer-prisen for bildet. Ei tankevekkende bok som absolutt anbefales!

Det er sol og varmt i Canterbury i dag. Vi har ganske stor hage, så det er ikke lang tid før jeg kommer til å ligge på et pledd i hagen og lese ei anna bok mens jeg nyter været og forsøker å få meg litt farge. Det blir tidsnok mandag og tid for å jobbe igjen for alvor!

Beograd i boks

I dag fikk jeg mail om at det har ordnet seg med innkvartering i Beograd, via gode venner. Jeg skal dele leilighet med ei paa 32 som bor i ei leilighet med to soverom. Hun er borte store deler av tida jeg er der fordi det er pause fra universitetet, men er uansett en veldig hyggelig dame. Hvis jeg husker rett, kjenner jeg henne litt fra i fjor - og i saa fall gaar vi kjempegodt overens og jeg trives i hennes selskap! Husleia er det heller ikke noe aa si paa, billigere enn baade England og Norge. Dette kan bli bra! (Og om 3mnd er jeg der...)

Har begynt aa glede meg VELDIG til aa dra dit!

Glimt fra mandag 9. april

Sist mandag var siste dagen av paaskeferien min. Therese hadde vaert paa sin fjerde nattevakt, saa jeg og Torgeir tok jentene ut til et sted i lysloeypa ikke altfor langt fra der de bor. Der var en lang og fin akebakke, samt tilrettelagte spiseplasser. Torgeir var baalmester og gjorde en utmerket jobb! Han tente opp med kvister som han fant lokalt, uten aa bruke verken tennvaeske eller tennbriketter, og for aa ikke oedelegge alle traerne i omraadet hadde han dessuten tatt med toerr ved hjemmefra. Med poelser, poelsebroed og ketchup KUNNE det ikke slaa feil! Han husket saagar paa aa sjekke vindretninga foer han tente baalet, saa vi slapp aa faa roeyken i oeynene. Snill fyr. Og flink.

(Bilde #1: Thea, Thale og jeg koser oss ute i sola og snyen!)

(Bilde #2: Torgeir og Thea griller poelser.)

Da vi var ute ringte foroevrig en mann og fortalte Torgeir at de fikk lov til aa kjoepe hytta han hadde for salg, saa Torgeir ble hytteeier mens vi var ute! Heldigvis ringte han da vi var i ferd med aa sule opp, saa vi dro hjem, fortalte Therese de gode nyhetene, pakka hele banden i bilen og kjoerte til Hemnkjoelen for aa betrakte nyervervelsen:) Den var knall oransje utenpaa (Therese, 'hoestgul' er en omskriving av knalloransje for at det skal hoeres bedre ut!), koselig og funksjonell innvendig. Litt flikking og flakking, og familien i Trondheim har et paradis av de sjeldne. Gleder meg allerede til neste tur, selv om det garantert blir lenge til!

Påske – Easter 2007 :-)

(English text below + at pictures)

Nå har jeg tilbrakt påska i Trondheim, hos Torgeir og familien. Været har mildt sagt vært variabelt, men vi har kost oss utendørs uansett vær, som bildene viser. Stor stas for ei tante som er utsulta på skikkelig vinter… Tok også med Thea på påskegudstjeneste i Tiller kirke i formiddag, Torgeir kjørte oss bort og vi gikk hjem. Veldig bra, og Thea storkoste seg og kjente flere av de som var der – i motsetning til tanta. Hun savna gamlekirka si i Canterbury! Jeg reiser tilbake til England på tirsdag morgen.

Here are some pictures from the last few days. The weather has been very varied, often within the span of five minutes, but we have enjoyed ourselves outdoors regardless of weather! Am returning to Canterbury Tuesday, and look VERY much forward to going to my dear sweet lovely City Church on Sunday...

#1: Jeg drar Thea paa slede rett utafor stuedoera, paa vei til akebakken. Snoestormen var borte foer vi kom frem!

Me pulling Thea on her sled just around the corner from their house. The snow storm was over before we made it to our destination...

#2: Torgeir baerer Thale og drar sleden hennes opp til toppen av akebakken.

Torgeir carrying Thale and pulling her sled 'the quick way' to the top of our little snow hill.

#3: I dag laget jeg og Torgeir en bakke i hagen hvor Thea testet akebrettet og trente med slalomskiene sine:)

My brother Torgeir and I built a little snow hill for Thea in their garden, so that she could practise with both her sled and her downhill skis.

Easter holidays!

Now I am in Trondheim, a city in central Norway, where the red spot on this map is. My brother lives there with his wife and two kids; daughters Thea (3.5 yrs) and Thale (1 yr). I am staying for a week and have enjoyed every minute so far - including when Thea came to my bedroom last night at 3am, wide awake, and wanted to chat:-)

Some snow remains from the winter, but by and large most of it is gone and in spite of the forecast the weather has not been too good until now. But so what? I don't really mind, we have a good time regardless of weather conditions. I think this will be a great Easter holiday!

(Both pictures are from the official Trondheim website.)

Påskeferie:-)

Nå er tante Elisabeth på påskeferie i Trondheim! Ankomst i går, via Oslo. Har overlevert MASSE sjokolade, så jeg tror jeg får være her ei hel uke:-)

Alpha-helg

Forrige uke var det Alpha-helg. Jeg og Fay, min housemate som har tatt Alpha-kurset i vinter, var selvfoelgelig med, og vi hadde ei kjempehelg. Bare se:

Bilde 1: Fay i vinduskarmen paa rommet hvor vi overnatta.

Bilde 2: Vi vandrer med freidig mot...til den lokale puben for en ekte engelsk publunsj!

Bilde 3: Fay, Kathryn, Akiko, Jack.

Til venstre: Dawn hjelper Ericka til puben:)

Canterbury and Campus in White

The picture on top is from the grass field between Rutherford and Eliot Colleges on campus. I have my (shared) office in Rutherford. Normally you can see all of Canterbury city above the trees in the background; with the Cathedral throning over it. Beautiful! But on the February day that this picture was made it was snowing and we could not see the city for all the snow. It was quite amazing, I have never experienced it here before. And the pic was made 9 in the morning, i.e. people were out early. There were, in fact, three snowmen on the picture but I think only one or two of them are visible.

The picture below is of my house that same morning. It was actually white on the ground and on the street even where the cars had driven. Quite unusual for Canterbury! But of course I enjoyed it. I made pictures to prove that we actually had white days here; and it actually lasted until the next day/morning! I wish it would happen again, though now it is getting a bit late for snow. Perhaps next winter?

Voksendåp

I dag (søndag) døpte jeg meg. Jeg ble døpt som barn og har alltid tenkt at det var nok siden jeg stort sett har forsøkt å leve opp til det løftet en dåp innebærer. Og når folk i menigheter jeg har gått i har tatt opp temaet med meg har jeg vært ærlig og sagt at jeg har opplevd at jeg ikke har trengt å døpes siden jeg var døpt som barn og dessuten konfirmert på ungdomsskolen. Og det har vært sannheten; jeg har bedt til Gud og spurt om han syns jeg burde døpe meg. Men Han har ikke sagt det. Så jeg har latt være.

Men i den siste tida har Gud snakket mer til meg om det. Det handler om at jeg har lyst til å bli mer lik Ham, bedre kjent med ham og lyst til å komme nærmere. Så jeg sa ‘Gud, jeg vil være lik deg. Hva du enn vil jeg skal gjøre, si det og jeg skal gjøre det.’ Og Han sa: ‘Døp deg!’ Jeg lurte på hvorfor det plutselig kom nå, hvorfor i det hele tatt? Da svarte Han: ‘Fordi jeg gjorde det.’

Da sluttet diskusjonen.

Så i dag ble jeg døpt i kirka jeg går i, City Church Canterbury. Det var Tom, lederen av menigheta, som dukket meg under (med hjelp av Dodge/Roger), men jeg hadde også bedt Denise Farnham om å være i vannet med meg. Det var hun.

Nå er klokka to om natta. Det er 10 timer siden jeg ble døpt, omtrent. Jeg kan ikke sette fingeren på noe, men jeg er ikke i tvil likevel. Det føles annerledes. Jeg vet ikke hva det er, men noe er annerledes. Jeg gleder meg til å oppdage hva det er og hvordan det arter seg!