World Cup 2006

The World Cup (in football) is well underway and tonight the first quarter finals are on. I can hardly wait... I chose to support Portugal this year, and so far they have done well. I just hope they make it to the semi final now; my heart is with them, even during the scandalous game against the Netherlands. While watching one of the games my French friend Celine made a picture at half time of some of the friends who were there. Look:

We all look a bit serious, but that's just because there were so many cameras with which we took pictures that our smiles didn't last throughout the last ones, apparently... From left to right: Nick/Greece, Emilie/France, my housemate Veronique/France, me, my cousin Birgitte, a Chinese guy who's name I cannot remember, and Yusuf/Pakistan and England.

Oh well. I don't remember quite which game this was, but it was about a week ago. And more than the game I enjoyed having Birgitte visiting! Only for two short days, but still - it was great. When being abroad one of the two things I miss the most is hanging out with old friends (and in her case: family!). But then again: before leaving Norway I didn't live in Oslo anymore, so it does not really matter whether I am there or here. As long as I get back every now and then, however, and friends come over here to visit, our friendships seem to last. That is quite a blessing.

Studieflørt på engelsk/fransk (og forsåvidt belgisk!)

Det var i begynnelsen av mai. Hun hadde nettopp kommet ut av et langt forhold som skranta mye på slutten. Han hadde vært single hele skoleåret, stort sett. Hun sa til meg at hun tenkte mye på eksen fortsatt. Jeg sa at den beste kuren mot en fyr er en ny fyr. Hun lo. Og jeg sa at hun kunne jo flørte litt uskyldig med han ei stund, klassekameraten fra Belgia, som hadde vært venn med både henne og meg hele året. Han er høy, mørk og kjekk – og dertil en veldig grei og likandes kar. Hun lo. Og rødmet. Og sa til slutt: - Jeg har tenkt tanken! Vi måtte le begge to.

Så var det en dag i mai. Hun og han satt på gresset på universitetsbakken med utsikt mot byen. Det var sol, det var sommer, det var varmt og du kunne nesten høre ’Yesss’ med Folk og Røvere i bakgrunnen. (Yess, nå er det sommer, og ingenting er pes. Det æ’kke no stress...) De pratet. Om uviktige ting. Mens hun holdt på å koke over med det hun ikke turte si, samtidig som han ikke ante noe som helst. Det pep i mobilen hans. Det var ei melding. Fra henne. Der stod det: ’Jeg har et problem. Jeg har lyst til å kysse deg men tør ikke. Hva syns du jeg skal gjøre?’ Han skjønte først ingenting. Men hvor vanskelig er det å forstå ei slik melding, når alt kommer til alt? Det pratet litt. Så kysset han henne.

Sånn begynte den historien. Nå har de vært sammen i snart to måneder. Jeg syns det er romantisk.

Konsentrasjon?!

Du vet det er meningen du skal konsentrere deg om oppgaven din når:

• Været er grått og vått og temperaturen neppe er over 14 pluss
• Nesten alle vennene dine er bortreist/hjemme der de kommer fra/på ferie eller et annet sted, bare ikke på campus
• Fotballkampene avtar i antall fordi turneringen nærmer seg slutten
• Du takker nei til øl og andre fristelser fordi du må være konsentrert neste dag
• Du begynner å kjede deg og blir lei selv av distraksjoner
• Ingen aktiviteter frister og du drømmer om bibliotek og lesesal på natta
• Kalenderen går forbausende fort og tidsfristen plutselig befinner seg innen overskuelig fremtid

(Jada, jeg forsøker så godt jeg kan å komme inn i det igjen og få gjort noe fornuftig! Men jeg trenger et hardt spark bak for å få fart på sakene, ser det ut til...)

International Relations

Jeg studerer international relations dette året. Og her er noen av mine personlige 'international relations' jeg har fått i løpet av tida jeg har vært her:


Agnes fra Frankrike går i klassen min. Og har vært fransklæreren min to ganger i uka også. Vi er kjempegode venner - og her er vi knipsa på et postgraduate party i april.




Her er jeg med Jim og Yannis fra Hellas. Også klassekamerater, partyløver, storsjarmører og kjempekompiser.






Tidlig i mars, tror jeg. Dette er meg og Asli fra Tyrkia. Vi er på 'nordkysten', mellom Whitstable og Herne Bay, på ei grunne som avdekkes når det er fjære sjø. Asli kommer fra et lite sted i Tyrkia, men var i Istanbul før hun kom hit. Tror jeg. Hun holder på med en mastergrad i juss. Og vi deler interessen for å gå tur, og gjerne se nye steder til fots.



Rebecca eller Bex, fra London, er en av mine beste venninner her. Hun er en av de sju jeg har delt kjøkken med siden september. Sammen med Tanya (neste bilde) har vi innstiftet 'tea at ten', for å vedlikeholde den engelske tradisjonen med te og sosialt samvær, samtidig som tidspunktet er mer studentvennlig enn tradisjonell te-tid her i landet (kl 17... Vi har kl 22!). I perioder med innleveringer og mye skolearbeid har vi også hatt 'tea at twelve' (midnatt) og 'soup at two' (= suppe kl 02, når kroppen er trøtt og kald...).



Tanya, housemate fra USA som også deler kjøkken med meg, og bor på naborommet! Ei av de damene jeg har lært å beundre mest dette året. Hun er egentlig politi, og de to siste årene før hun kom til Canterbury var hun og mannen hennes i Ukraina og jobbet for FNs fredskorps. Hun holder på med doktorgrad i kriminologi. Humoren er ubetalelig, særlig i sene nattetimer og i stunder med høyt spenningsnivå mellom 'folk i husan'. Bare så synd hun har dratt hjem og ikke kommer tilbake før i september...

Tegneserier

Som linken ‘lykkepille’ i høyremargen viser er jeg veldig glad i tegneserier. Faktisk så glad at jeg har tatt vare på de to som er mine all-time high favoritter. Se her:

Poenget i denne Nemi-stripa kunne jeg ikke uttrykt bedre selv. Den er genial!

Hva Pondus angår deler han og jeg en lidenskap for Liverpool. I juni 2005 spilte de finale i Champions League mot AC Milan. Til pause ledet Milan 3-0. Og som Pondus så talende viser:

Sluttresultatet? Seier til Liverpool. Trenger jeg si mer?

Old friendship

It happened in the spring. She was visiting from Norway. I had taken her to Dover. She was tired of walking about. I had been out exploring on my own a bit. She was lying on a bench, getting some tan. I laid down on the bench on the opposite side of the table. She thought she was safe from my camera. I proved her wrong. She was entitled to revenge. I couldn't stop laughing. This is what it looked like.

When heaven and earth meet

When heaven and earth meet it needn't be very spiritual. In fact it may be something simple. Like today. I am supposed to meet my (church) cell group at 8pm. We meet every Tuesday night at 8 and I wouldn't miss it for the world. But 8pm today is also, by the way, the time for kickoff in the world cup match between Sweden and England. I live in England. I love Freddie and Henke of the Swedish team. I live on campus. K-bar shows the game. It will be packed and hot and lots of fun. So what do I do? Heaven or earth - cell or football?

Enda en gjest

Jeg venter enda en gjest: Mot slutten av uka kommer Birgitte - kusine og venninne og partner in crime. Er det rart jeg synger for meg selv her jeg sitter?

Fra det ene til det andre...

Mamma og pappa har vært på besøk. Det var stas. Vi var i London, Canterbury, Dover og Whitstable. Sola skinte. Temperaturen var i øvre 20-gradene og lave 30-grader (og forsvant da de dro!). Vi har spist og drukket og reist og opplevd og sovet og ledd og sett fotball og i det hele tatt. Det var ei kjempefin uke. Jeg tror de koste seg. Jeg gleder meg til de mailer bilder; kanskje jeg kan sette noen inn her i bloggen.

Nå er jeg tilbake til hverdagen. Onsdag morgen har jeg avtale med veilederen min, så frem til da må jeg ha skrevet ferdig utkast til et kapittel i masteroppgaven min. Jeg skriver om Makedonia, og om hvordan landet (Republic of Macedonia) har klart å overleve fra 1991 til i dag. De greske klassekameratene mine er, med et par unntak, ikke så begeistra for det. De mener at ’Makedonia’ er gresk og roper konsekvent ’FYROM!’ hver gang jeg sier ’Republic of Macedonia’. Så kanskje det er greit at undervisninga er slutt for året, så slipper vi å diskutere så mye. Jeg bare leser og skriver. Så langt går det bra.

Og så er det fotball. Jeg hadde et lite dilemma før VM startet: Hvem skal jeg heie på når Norge ikke er med? England blir for opplagt, og dessuten liker jeg ikke dem så godt som fotballag. Frankrike pga Cisse og Henry (selv om jeg liker Liverpool og ikke egentlig Arsenal)? Men så ble Cisse skadet. Og det er en drøss franske folk og halvt-fransk-halvt-engelske folk her, så nei. Brasil er for kjedelig. Argentina har jeg ikke noe forhold til. Sverige? Jeg heier på alle som spiller MOT dem, men har sansen for Henke og Ljungberg. Jeg luftet problemene mine for Veronique og Celine, to franske damer. Og etter at de skjønte at det var nytteløst å få meg til å heie på Frankrike, foreslo Celine Portugal – og hun er litt portugisisk, viste det seg. Og jeg smakte på tanken. Portugal? Portugal... Portugal! Så jeg heier på Portugal i år. Jeg vet ikke så mye om dem, men de har Figo og det holder for meg. Dessuten vinner de. De er litt underdog som man ikke regner med, men de er ikke så verst som lag, faktisk. Heia Portugal! Onsdag skal jeg se dem banke Mexico.

Og i morgen kveld, kl 20 lokal tid, står verden stille et par timer. England spiller mot Sverige. K-bar er en av svært få campusbarer som er åpen, så alle går dit for å se. Jeg også. Og vennene mine. Det er ikke mange skandinaver her. Så kanskje jeg skulle heie på Sverige? Likevel?

Slett samvittighet

Overskrifta sier vel alt. Har hatt gjester hjemmefra og brukt lite tid på nett. Skal skjerpe meg; oppdatering følger i morgen!

Studenterlivets glade dag

Det er lørdag. Det er sol. For første gang på omtrent en måned. Og det er varmt. Singlet, jeans og sko er maksimal påkledning. Ut på 'universitetsbakken' fra kl 13. Håndkle til å ligge på, skolebok i sekken, pluss flasker med masse vann - og penger, i fall man trenger noe annet. Huden lukter solkrem, det er duften av sommer. Etterhvert kommer Tanya. Vi forsøker å være flinke studenter som leser i varmen, men det blir kortere og kortere mellom de små samtalene om alt og ingenting.

Flere kommer til. Rebecca, Lindy, Rachel, Kathy, Katie, Jennifer, Veronique, Charles, Chris. Og noen jeg ikke husker navnet på. Mengden studenter spredt utover gresset blir stadig større. Noen blir værende lenge, andre er bare innom ei lita stund. På scenen de har rigga opp kommer det første bandet på allerede kl 14. Spiller masse coverlaater, godt utvalg. Vokalisten har en stemme som stort sett holder mål - men kordama er bedre. ArtsFest betyr scener overalt på campus, band, kor, storband, DJ's og what not. Det er den dagen du helst vil være her. Den dagen alle er ute, alle er blide, det er sommer, det er varmt, vi lever i en hollywoodfilm, vi er glade, vi er bekymringsløse studenter akkurat denne lørdagen. Og enda er det ikke over.

Noen går til sjappa og kjøper cider, andre har øl. Sukkerspinn, popcorn og burgere er lett tilgjengelig i boder på området. Lukta av grillmat blander seg med solkrem, svette fotballkropper, øl og ein svak blomsterduft fra rosenbuskene langs Rutherford-bygget. Musikken blir bedre og bedre utover dagen, etter band kommer gospelkor kommer flere band kommer storband kommer DJ. Og vi skravler, nyter musikken, spiser litt salt snacks og koser oss. Har full utsikt over byen fra stedet hvor vi ligger. Og strategisk plassering fra tidlig på dagen gjør at ettermiddagsskyggene fra trærne ikke når oss der vi er. Så vi holder oss i ro og nyter dagen. Selskapet. Samværet. Musikken. Stemninga. Det er nesten som en egen festival på campus denne dagen - og stemningen er deretter. Bare med den luksus at vi bor så nært at vi kan gå hjem og bruke eget bad når vi må på do, i stedet for oppsatte 'bokser' som etterhvert ikke frister så mye. Etterhvert er det greit å kunne hente en genser også, når varmen fra sola avtar.

Elton John har konsert i byen. Utpå kvelden ser vi tydelig hvor han holder til, lysene blinker og gjør krav på oppmerksomhet. Men vår oppmerksomhet er rettet mot scenen 50m unna. Der kommer etterhvert en DJ som har funnet litt av hvert i plate- og cd-bunken sin. Ingen ville heller vært hos Elton; DJ'en kan sine saker. Når klokka blir ti må musikken vike for en stemme. Elton har gitt seg, for han vet at han snart blir utkonkurrert: Kvart over ti braker det løs med fyrverkeri nedenfor gressbakken. Et teppe av smell og hvin og blink og glitter fyller lufta mellom campus og katedralen. Flombelysningen av byens karakteristiske bygg kan lite måle seg med de eksplosive fargene som fyller himmelen i et kjør.

Noen minutter senere er det over. Den siste raketten - the Grand Finale - fikk oss til å tro for et øyeblikk at gullstøv drysset fra himmelen og ned på oss. Så var fyrverkeriet over. Men ikke natta. DJ'en kjenner sine plikter, og etter en lang dags påfyll av flytende er det ikke vanskelig å få det til å koke foran og rundt scenen. Hundrevis av studenter hopper, danser, rocker, beveger seg, beveger hverandre. Klassekamerater, venners venner, housemates og alle i en salig blanding - i kveld kjenner alle alle uten introduksjoner. Studentlivets puls dundrer over campus. Jeg ville ikke vært noe annet sted.

Inadequate psychology

It was the beginning of the year here, in September or so. I and a friend were in the launderette reading each our book while waiting for our clothes to get clean and dry. A cute guy walks in and, as custom was in those days, a conversation started immediately. We talked a bit and eventually he asked where we were from. My friend said the US (no one will voluntarily admit to being from Texas as long as Bush is in power...), I said Norway. And then I asked where he's from.

He: - Oh, can't you hear it?
I : - No, not really.
He: - I'm from Ireland. I thought the dialect would be obvious.
I: - Well, I am not good at English dialects; to me there's just, English English, American English and weird English. (Said in a tone of obvious irony, hinting at my inadequacy in recognising various English dialects.)
He: - Oh. Don't you think that's a bit shallow?

For a guy who was studying psychology at an MA level I think he had understood very little.

Playing with gorillas

I don't get it very often. In fact this is the first time. But today I got an email from a friend saying that he had to rush again, because he is out with the gorillas. Lucky guy. I am at the library in South-East England's rather flat landscape, he's out somewhere in Rwandan mountains with the gorillas. There's contrast for you!

Må man så må man...

Etter å ha vært i England et drøyt halvår har jeg innsett fornuften i å ha en blogg. Når man ikke befinner seg der sine nærmeste er over lang tid, er det faktisk en veldig grei måte å holde folk oppdatert på, og så kan man dele mer av hverdagslivet enn man ellers rekker (tar seg tid til!) i mail og på telefon. Så derfor vil du finne meg og min verden på denne sida fremover. Skrevet mens jeg sitter på biblioteket på bildet.

Hva vil du få høre om? For eksempel at jeg skriver på masteroppgaven min. At mamma og pappa kommer på besøk om ei drøy uke. At jeg skal hjem i sommer en gang. Kanskje at jeg nettopp har vært i Beograd. Vi får se. Stikk innom etterhvert!