Sommerglimt #1

Vi var på fjelltur i går, på Åndstadnipa. Det er en topp som ligger på øya mi. Vi gikk først på skogsvei innover en dal, deretter langs en sti opp på fjellet, til sist over en fjellegg frem til nipa. Bildet er tatt med utsikt mot sørvest, og i bakgrunnen ser du Aust-Vågøy i Lofoten. Fantastisk tur, fantastisk utsikt. En helt vanlig mandag ble plutselig litt ekstraordinær. Bildet er tatt i 22-tida, og som du ser: sola skinner fortsatt...

Permisjon

Jeg er hjemme.
Bloggen tar nok sommerferie.
(Men det kan hende det blir sporadiske oppdateringer.)

Ha en super sommer!

En temmelig vanlig mandag

Min venninne Chantelle fylte 23 år i går. Dagen ble feira med overraskelsesfest på stranda i Whitstable. Det hele varte fra i 13-tida til seeeent om kvelden. Jeg var der fra kl 15-18.30, omtrent, fordi jeg hadde andre forpliktelser etterpå. Likevel.
Noenogtjue grader i skyggen, sol og lett bris, og et tordenvær som gikk litt nord og litt sør for oss, men lot oss slippe både regn og direkte lynnedslag – vi så dem utpå fjorden istedet. Herlig mandag ettermiddag. Definitivt.
Det var nesten litt som refrenget i denne, egentlig.

ArtsFest 2009 i Canterbury

Jeg hadde nesten glemt hvordan det var. For tre år siden var jeg skårunge og det var en fest av dimensjoner. For to år siden var jeg halvt tvunget til å være på en konferanse, og dermed fikk jeg bare med meg ettermiddagen og kvelden. I fjor var jeg i Norge på den tida. Men i år var det igjen tid. Lørdag var det ArtsFest på campus.

Det hele starta i 13-tida. Sang, dans og et utall forskjellige musikalske numre fremføres på et titalls scener rundt omkring på campus. Det er satt opp en hovedscene på gressletta foran biblioteket, der er grillboder, sukkerspinn, drikkeboder og alt man trenger. Det er rett og slett en gedigen musikkfestival med ALT tilbehør, og tusenvis av studenter tilbringer dagen utendørs på området. Når været er som i dag – over 20 grader og omtrent skyfritt – blir det en fest av dimensjoner.

Jeg kom opp til campus i 18-tida, og gikk meg rett på venner. Med flere tusen folk samla på et relativt lite området er det ikke akkurat lett å finne noen, men på den annen side: der er så mange folk at der er garantert noen du kjenner! Jeg hadde avtalt å møte to forskjellige venninner, og klarte å gå meg på et tredje gjeng jeg kjenner... Men etterhvert tok jeg med meg Esther og ble sittende sammen med Emma og hennes rugbyvenner. Herlig gjeng, for det meste! Og som du ser av Emma: stemninga var upåklagelig fra første stund!

Festivalen er ikke bare for studenter. Folk fra Canterbury kommer gjerne opp, der er egne arrangementer og tilbud for barn, mange ansatte tar med seg familiene sine og lokale studenter tar med seg søsken, foreldre, venner og folk de ellers måtte komme over. Det er en salig blanding, og jeg syns det er fantastisk. Skal du gå på do, for eksempel, tar det fort en halvtime simpelthen fordi du møter så mange kjente! Jeg møtte folk fra kirka, folk jeg studerer med, folk som har vært mine studenter, og folk jeg har bodd sammen med eller som har vært på fest i eks-huset mitt. Det er ikke alltid lett å huske hvor man 'har' folk fra, men det finner man som regel ut etterhvert. Denne jenta heter Molly, for eksempel, og faren hennes trener et rugbylag som min venninne Emma spiller på. Eller noe sånt.

Det starter i 13-tida og slutter ikke før rundt midnatt. Noen blir godt påseilt, andre takler det bedre og fordeler promiller og kalorier utover dagen. Det var noen ganger i dag jeg tenkte at 'what happens in Vegas, stays in Vegas' i forhold til hva folk foretok seg, og håpte at det samme gjelder for ArtsFest. Hvis ikke er det utvilsomt noen som blir flaue når de ser facebookbilder av seg selv i dagene fremover... Disse folkene er blant det gjenget jeg holdt meg sammen med, og de var heldigvis ikke blant de verste.

ArtsFest slutter alltid med et gigantisk og imponerende fyrverkeri. Det varer gjerne i 15-20 minutter eller deromkring. Dagen i dag var intet unntak. Jeg fikk nesten kink i nakken av å stå og se på det på tampen av dagen, men det var veldig verdt det. Etter at fyrverkeriet er over, spiller DJ'en på hovedscenen frem til midnatt, omtrent. Men jeg gikk hjem etter at rakettene stilna, i 22.30-tida, for jeg har en lang dag i morgen også.

Jeg hadde nesten glemt hvor bra akkurat denne dagen kan være. Det var godt med et gjensyn.

(Men absurd følelse når det er sommer og likevel så mørkt at det er vits med fyrverkeri? Ja, så absolutt! Men jeg klager ikke over 18-20 grader i 23-tida om kvelden, tross alt...)

Mens vi venter...

De sier det skal være kaldt og grått et par uker til hjemme. Det er helt greit. Dette bildet ble tatt på hytta 28. juni i fjor. Vi satser på gjentakelse. Same time, same place, same people present. Jeg er klar!

Yesterday... Ja, nå kommer jeg og gjester deg... *gammelsang*

Det er ikke bare nordaførr det blir utvist gjestfrihet. Også her i England har jeg i økende grad kunnet være gjestfri på ulike måter. Tidligere var det bl.a. hensyn til housemates som gjorde at jeg la litt begrensninger på antall mennesker jeg trakk inn i huset sånn generelt sett. Mye mindre enn jeg ville gjort om det var bare mitt hus, mindre enn hva som instinktivt er naturlig for meg.

Men etterhvert har jeg oppdaget at de jeg bor sammen med nå – den siste er en fyr fra Brasil som flytta inn for bare ei uke siden – syns det er veldig hyggelig med folk i huset, og de har overhodet ikke noe imot at stua vår på mange måter blir en møteplass. De drar folk hit selv også, og på en måte som gjør det hyggelig uten å være forstyrrende. Dermed faller deg også meg lettere å invitere folk hit. Ikke hele tida, men sånn innimellom. Tidligere i uka hadde Rebekka (tysk housemate) og jeg avtalt å invitere et par venninner hver på en uformell brunch i dag. Og brunch ble det!

Etter at ei meldte avbud i går kveld var vi til sist fem stykker som benka oss rundt kjøkkenbordet i formiddag. Pannekaker, müsli, grovbrød, loff og diverse tilbehør var satt opp som buffèt på benkeflatene rundt omkring; te, kaffe, melk og juice fylte glassene etterhvert. Flere ganger. Nesten ingen av gjestene kjente hverandre fra før, men praten fløy lett over bordet og det gikk ikke lang tid før lattersalver viste at vi alle var på bølgelengde.

Halv elleve kom de, litt før ett var alle dratt igjen. Mettere, og kanskje litt gladere, enn de var da de kom. Rebekka og jeg delte på opprydding og oppvask, og på ti minutter var det meste gjort. Vi har fortsatt noen rester igjen, så jeg trenger neppe kjøpe noe særlig mat den neste uka. Ei av gjestene hadde med seg en boks med brownies skåret i biter. Den overlevde selskapet, den også, men om den overlever brasilianeren, meg og Rebekka veldig lenge er kanskje tvilsomt? Fine, fine lørdagen sin.

Sommergjest #2 bekrefta!

Nevnte jeg at sommergjestene ser ut til å ramle inn? Jeg gleder meg stort, og det lover godt for å flytte tilbake til Norge etterhvert – jeg vil kunne få masse gjester. Og det er veldig stor stas.

For fem år siden feiret jeg bursdag med storkalas på Stokmarknes. Da var Ingeborg blant gjestene, ei venninne fra Oslo. Hun hadde med seg et par tyskere oppover, som var venner av henne igjen og egentlig 'bare' skulle besøkt henne i Oslo. En av de tyskerne elsker Norge og ble veldig betatt av Nord-Norge. Og nå kommer han på egen hånd oppover!

Først i august kommer Norbert oppover. Han er fysiker og har bodd tre år i Bergen, tror jeg, hvor han jobber som fysiker på universitetet. Jeg har aldeles ærlig stjålet dette bildet fra bloggen hans; det er han som er i rød jakke nesten øverst i bildet. Det er tatt på Statsraad Lemkuhl, som han har vært på flere turer med. Norbert har litt over ei uke til rådighet i Lofoten og Vesterålen. Han er lidenskapelig opptatt av fotografering, så noe sier meg at han vil få et innholdsrikt opphold.

Og jeg? Jeg fryder meg over gjester fra rundt omkring, og over at det blir en innholdsrik sommer!

(Dessuten er det flere av 'mine' som sannsynligvis er i farvannet i august, så det kan bli en livat gjeng etterhvert!)

Gratulerer med dagen, Thea!

Min eldste niese Thea fyller 6 år i dag – gratulerer med dagen! På bildet er hun i ferd med å dekorere pepperkakehus sist jul; i dag tenker jeg at det er andre kaker og snop som står på plakaten. Det er nesten uvirkelig for ei gammel tante at Thea faktisk blir skoleunge til høsten… I dag er det selskap i Trønderlaget, og forhåpentligvis har gaven fra tanta hennes kommet frem. Der er det smykke og øredobber, som jubilanten har ønsket seg.

Vi møtes til sommeren – og jeg gleder meg stort!

Hageprat, for en gangs skyld

Jeg har nevnt opptil flere ganger at jeg bor like ved en kolonihage. Det liker jeg veldig godt, for gjennom å se hva som skjer i den merker jeg mer av årstidene. Nå, for eksempel, er våren i ferd med å gå over til sommer her i byen. Min favorittid i forhold til kolonihagen er kanskje høsten. For mange av dem som har en parsell der dyrker ulike grønnsaker, og hvis de får mer enn de behøver selv, legger de gjerne 'overskuddet' i ei eske ved innkjørselen og så kan hvem som helst forsyne seg. I fjor høst holdt jeg meg med squash på den måten, og fikk også noen fine rabarbrastengler tidligere i sesongen, og gulrøtter.

Sånn står poteten denne uka. I det siste har det vært veldig godt gro-vær; stort sett sol og varme, men et og annet regnskyll – som gjerne har kommet nattestid, når folk likevel holder seg inne. En venn av meg er bonde litt utenfor byen, og han sa at hadde det ikke vært for et par nattelinger ville han hatt problemer med avlingen sin. Jordsmonnet her er ganske hardt, så det holder ikke så veldig bra på vannet når det regner. Og siden landskapet stort sett er flatt, er det snaut med vann og elver av betydning.

Disse blomstene syns jeg er utrolig fine, men jeg vet ikke hva de heter. (Burde: ja. Kan? Nei.) De finnes i nyanser fra hvitt via lys rosa til cerise og nesten lilla, og like ved gjerndet i kolonihagen er det plantet et felt hvor de blomstrer veldig tett akkurat nå. Jeg fristes til å bryte meg inn og stjele en liten bukett, men holder meg på rett side av loven – og gjerdet! Men når jeg studerer dem lar jeg meg fascinere av hvordan alle blomstene har 2-3 farger på sine små kronblader, men bare i samme farge som finnes i skalaen tidligere nevnt; ingen 'uvedkommende' bi-farger finnes på dem. Hvis hvitt er ytterst på en blomst, er den gjerne innerst på en annen, og tilsvarende med rosa og lilla. Pussig.

Disse aner jeg heller ikke hva heter – men de har jeg knapt sett noen steder før. Alternativt har jeg bare ikke lagt merke til dem. De har litt 'buskasblader' nederst, omtrent som lupiner har, men så vokser det opp tykke solide stengler som har disse orangelysende blomstene. Fasongen på hver av de orange utvekstene minner mest av alt om en slags sjøanemoner, syns jeg! De pynter veldig opp, og tåler det meste av vær så langt jeg kan bedømme.

En eller annen rosenbusk. Denne har vokst seg stor ved å støtte seg til gjerdet og til et tre like ved, og disse blomstene rekker meg akkurat litt over hodet. Når man går forbi her om kvelden dufter de helt himmelsk; det er som om de sender ut litt ekstra dunst rett før de trekker seg litt sammen for kvelden. Ser du humla som sitter inni den ene blomsten?

Husker du heggspinnlarvene fra tidligere i vår, og i fjor? Vel, nå har de spist hele treet og gått tom for næring, og de har til slutt tørka inn og er døde. Naturen er i ferd med å ta treet tilbake, og på bildet over ser du at heggen igjen er i ferd med å skyte grønne skudd. Noen steder sprenger skuddene seg omtrent gjennom spinnet som larvene spant tidligere i vår. Nå er det neppe lenge før dette treet har tatt igjen sine artsfrender og har den fulle grønne sommerdrakten på. Som i fjor.

Til venstre ser du rosenbusker i ulike farger; rosa og gult er det mest av. Til høyre for rosenbusene ser du lavendel. Det er litt igjen før denne planten er fullt utvokst, men den lyser blått lang vei. Benken bak lavendelen er vestvendt og har sol det meste av dagen. Men dessverre må man ha nøkkel til kolonihagen for å komme seg inn og sitte der. Hmph. Urettferdig!

Dette er litt forbi kolonihagen, som ligger bak trærne til venstre. Jeg har tidligere blogget om elva Stour når det hadde regna mye og det flomma over. Her er den andre enden av skalaen. Nå har det vært så lite nedbør at algeplantene som vokser seg store i elva til slutt kommer til overflata. Da blomstrer de, tett i tett med hvite små blomster som ligger som ei hinne oppå elveoverflata. Det er synd for fuglene (mest ender og svaner) som gjerne svømmer her til vanlig, men vakkert for meg som fotograferer. Egentlig gir det litt assosiasjoner til en scene fra et Monet-bilde fra hagen hans i Giverny. Syns jeg.

Det var bare det jeg ville fortelle akkurat i dag.

Første englandsgjest er klar

På slutten av det første året jeg bodde i England ble jeg kjent med ei engelsk jente som heter Laura. Vi møttes via kirka opprinnelig, og hadde så god kjemi at vi raskt ble gode venner – til tross for stor aldersforskjell. (Jeg er jo som kjent ei gammel dame…) Vi møttes mye 'utenom' og hadde det gøy sammen, og hun er litt sjelden i det at hun til engelsk å være er veldig rett frem, uhøytidelig og ukomplisert å forholde seg til. Dessuten har hun en latter du ikke kan unngå å la deg smitte av!

For et par år siden flytta hun i forbindelse med en ny jobb. Nå bor hun midt mellom Bristol og Bath, i et hus som er et en ombygd borg og som i dag inneholder 16 leiligheter omtrent. Jeg var på besøk hos henne ei helg i fjor vår, og da blogga jeg om det. Nå er det hennes tur til å besøke meg. Bare at hun ikke kommer til Canterbury. Hun kommer til Stokmarknes!

Laura skal nemlig til Oslo med jobben ei uke midt i juli, og da hadde hun lyst til å se mer av landet og også besøke meg. Og siden jeg bor laaangt unna Oslo, får hun sett en god del av landet hvis hun kommer nordover og kanskje benytter seg av andre reisemuligheter enn tog. Sa jeg, til henne. Hun ble fyr og flamme, og sammen har vi satt opp en reiseplan som tar henne med fly nordover, hvor hun blir noen dager hos oss (og sikkert blir vist rundt i Vesterålen, tenker jeg, og kanskje litt i Lofoten?). hun har også lyst på en tur med hurtigruta, så kanskje det blir minicruise tur/retur Svolvær en dag været er bra? Senere tar Widerø henne til Bodø, og så tar hun tog videre sørover. Med lyse sommernetter får hun sett mye fra toget selv om det rent teknisk er nattog hun reiser med. Inkludert i planene er også et par dager i Trøndelag hos noen jeg kjenner veldig godt – det er allerede avklart med fruen i huset der nede.

Gjett om æ gler mæ?!

For ordens skyld: Bildet yter henne ikke rettferdighet. Hun har masse mimikk og et herlig glimt i øyet, noe jeg ikke har klart å fange her. Men håret er det samme!

Juni er lik sommer!

Dette er værmeldinga for i dag og de neste fire dagene:

Slik har det vært siden forrige uke. Det var godt vær tidlig den uka, og onsdag meldte de knallvær og 20-24 grader fra torsdag til søndag. Senere meldte de fint vær til og med mandag (i går), men så skulle det bli regn. Men søndag hadde Rebekka som jeg bor sammen med sjekka meldinga, og da skulle det være fint vær lenger ut i denne uka - om enn bittelitt kaldere. Det fine været har slått til, og med mindre de forskyver noe nå, blir det ikke regn før lørdag. Det kan jeg fint leve med.

Selv om jeg sitter inne hver eneste ukedag og skriver på oppgaven, stort sett, er været nyttig. I dag morges, for eksempel, satte jeg på en maskin klær som bl.a. inneholdt et sett sengetøy. Da den var ferdig, bestemte jeg meg for å henge dynetrekket og lakenet på den ene snora vi har i bakhagen slik at de kunne tørke i finværet. Det hjalp at det var litt vind. Og hva tror du? Tjue minutter etter at jeg har tatt klærne rett ut av vaskemaskinen og hengt dem opp, er de tørre! Jeg rakk såvidt å knipse bilde...

Slik tilbrakte jeg søndagen min, i en park sammen med et gjeng unge damer jeg kjenner fra kirka. Jeg hadde tenkt meg dit alene, men vi endte med å bli et gjeng sammen og hadde det kjempekos med en aldri så liten picnic, masse sol og skravling, og litt underholdning i form av andre mennesker rundt oss. Når jeg jobber intenst i uka, er det godt å unne seg en dag med helt fri uten dårlig samvittighet. Kommende søndag er jeg invitert på barbecue fra ett-tida og utover hos noen venner – de sørger for maten og har bedt gjester om å bare ta med seg noe drikkende. Tror det kan bli en kjempesøndag det også.

Å nei vent, det var den værmeldinga her oppe ja... Vi får se hva det blir til, antar jeg :-)