Det er ikke bare nordaførr det blir utvist gjestfrihet. Også her i England har jeg i økende grad kunnet være gjestfri på ulike måter. Tidligere var det bl.a. hensyn til housemates som gjorde at jeg la litt begrensninger på antall mennesker jeg trakk inn i huset sånn generelt sett. Mye mindre enn jeg ville gjort om det var
bare mitt hus, mindre enn hva som instinktivt er naturlig for meg.
Men etterhvert har jeg oppdaget at de jeg bor sammen med nå – den siste er en fyr fra Brasil som flytta inn for bare ei uke siden – syns det er veldig hyggelig med folk i huset, og de har overhodet ikke noe imot at stua vår på mange måter blir en møteplass. De drar folk hit selv også, og på en måte som gjør det hyggelig uten å være forstyrrende. Dermed faller deg også meg lettere å invitere folk hit. Ikke hele tida, men sånn innimellom. Tidligere i uka hadde Rebekka (tysk housemate) og jeg avtalt å invitere et par venninner hver på en uformell brunch i dag. Og brunch ble det!
Etter at ei meldte avbud i går kveld var vi til sist fem stykker som benka oss rundt kjøkkenbordet i formiddag. Pannekaker, müsli, grovbrød, loff og diverse tilbehør var satt opp som buffèt på benkeflatene rundt omkring; te, kaffe, melk og juice fylte glassene etterhvert. Flere ganger. Nesten ingen av gjestene kjente hverandre fra før, men praten fløy lett over bordet og det gikk ikke lang tid før lattersalver viste at vi alle var på bølgelengde.
Halv elleve kom de, litt før ett var alle dratt igjen. Mettere, og kanskje litt gladere, enn de var da de kom. Rebekka og jeg delte på opprydding og oppvask, og på ti minutter var det meste gjort. Vi har fortsatt noen rester igjen, så jeg trenger neppe kjøpe noe særlig mat den neste uka. Ei av gjestene hadde med seg en boks med brownies skåret i biter. Den overlevde selskapet, den også, men om den overlever brasilianeren, meg og Rebekka veldig lenge er kanskje tvilsomt? Fine, fine lørdagen sin.
Men etterhvert har jeg oppdaget at de jeg bor sammen med nå – den siste er en fyr fra Brasil som flytta inn for bare ei uke siden – syns det er veldig hyggelig med folk i huset, og de har overhodet ikke noe imot at stua vår på mange måter blir en møteplass. De drar folk hit selv også, og på en måte som gjør det hyggelig uten å være forstyrrende. Dermed faller deg også meg lettere å invitere folk hit. Ikke hele tida, men sånn innimellom. Tidligere i uka hadde Rebekka (tysk housemate) og jeg avtalt å invitere et par venninner hver på en uformell brunch i dag. Og brunch ble det!
Etter at ei meldte avbud i går kveld var vi til sist fem stykker som benka oss rundt kjøkkenbordet i formiddag. Pannekaker, müsli, grovbrød, loff og diverse tilbehør var satt opp som buffèt på benkeflatene rundt omkring; te, kaffe, melk og juice fylte glassene etterhvert. Flere ganger. Nesten ingen av gjestene kjente hverandre fra før, men praten fløy lett over bordet og det gikk ikke lang tid før lattersalver viste at vi alle var på bølgelengde.
Halv elleve kom de, litt før ett var alle dratt igjen. Mettere, og kanskje litt gladere, enn de var da de kom. Rebekka og jeg delte på opprydding og oppvask, og på ti minutter var det meste gjort. Vi har fortsatt noen rester igjen, så jeg trenger neppe kjøpe noe særlig mat den neste uka. Ei av gjestene hadde med seg en boks med brownies skåret i biter. Den overlevde selskapet, den også, men om den overlever brasilianeren, meg og Rebekka veldig lenge er kanskje tvilsomt? Fine, fine lørdagen sin.
No comments:
Post a Comment