Hageprat, for en gangs skyld

Jeg har nevnt opptil flere ganger at jeg bor like ved en kolonihage. Det liker jeg veldig godt, for gjennom å se hva som skjer i den merker jeg mer av årstidene. Nå, for eksempel, er våren i ferd med å gå over til sommer her i byen. Min favorittid i forhold til kolonihagen er kanskje høsten. For mange av dem som har en parsell der dyrker ulike grønnsaker, og hvis de får mer enn de behøver selv, legger de gjerne 'overskuddet' i ei eske ved innkjørselen og så kan hvem som helst forsyne seg. I fjor høst holdt jeg meg med squash på den måten, og fikk også noen fine rabarbrastengler tidligere i sesongen, og gulrøtter.

Sånn står poteten denne uka. I det siste har det vært veldig godt gro-vær; stort sett sol og varme, men et og annet regnskyll – som gjerne har kommet nattestid, når folk likevel holder seg inne. En venn av meg er bonde litt utenfor byen, og han sa at hadde det ikke vært for et par nattelinger ville han hatt problemer med avlingen sin. Jordsmonnet her er ganske hardt, så det holder ikke så veldig bra på vannet når det regner. Og siden landskapet stort sett er flatt, er det snaut med vann og elver av betydning.

Disse blomstene syns jeg er utrolig fine, men jeg vet ikke hva de heter. (Burde: ja. Kan? Nei.) De finnes i nyanser fra hvitt via lys rosa til cerise og nesten lilla, og like ved gjerndet i kolonihagen er det plantet et felt hvor de blomstrer veldig tett akkurat nå. Jeg fristes til å bryte meg inn og stjele en liten bukett, men holder meg på rett side av loven – og gjerdet! Men når jeg studerer dem lar jeg meg fascinere av hvordan alle blomstene har 2-3 farger på sine små kronblader, men bare i samme farge som finnes i skalaen tidligere nevnt; ingen 'uvedkommende' bi-farger finnes på dem. Hvis hvitt er ytterst på en blomst, er den gjerne innerst på en annen, og tilsvarende med rosa og lilla. Pussig.

Disse aner jeg heller ikke hva heter – men de har jeg knapt sett noen steder før. Alternativt har jeg bare ikke lagt merke til dem. De har litt 'buskasblader' nederst, omtrent som lupiner har, men så vokser det opp tykke solide stengler som har disse orangelysende blomstene. Fasongen på hver av de orange utvekstene minner mest av alt om en slags sjøanemoner, syns jeg! De pynter veldig opp, og tåler det meste av vær så langt jeg kan bedømme.

En eller annen rosenbusk. Denne har vokst seg stor ved å støtte seg til gjerdet og til et tre like ved, og disse blomstene rekker meg akkurat litt over hodet. Når man går forbi her om kvelden dufter de helt himmelsk; det er som om de sender ut litt ekstra dunst rett før de trekker seg litt sammen for kvelden. Ser du humla som sitter inni den ene blomsten?

Husker du heggspinnlarvene fra tidligere i vår, og i fjor? Vel, nå har de spist hele treet og gått tom for næring, og de har til slutt tørka inn og er døde. Naturen er i ferd med å ta treet tilbake, og på bildet over ser du at heggen igjen er i ferd med å skyte grønne skudd. Noen steder sprenger skuddene seg omtrent gjennom spinnet som larvene spant tidligere i vår. Nå er det neppe lenge før dette treet har tatt igjen sine artsfrender og har den fulle grønne sommerdrakten på. Som i fjor.

Til venstre ser du rosenbusker i ulike farger; rosa og gult er det mest av. Til høyre for rosenbusene ser du lavendel. Det er litt igjen før denne planten er fullt utvokst, men den lyser blått lang vei. Benken bak lavendelen er vestvendt og har sol det meste av dagen. Men dessverre må man ha nøkkel til kolonihagen for å komme seg inn og sitte der. Hmph. Urettferdig!

Dette er litt forbi kolonihagen, som ligger bak trærne til venstre. Jeg har tidligere blogget om elva Stour når det hadde regna mye og det flomma over. Her er den andre enden av skalaen. Nå har det vært så lite nedbør at algeplantene som vokser seg store i elva til slutt kommer til overflata. Da blomstrer de, tett i tett med hvite små blomster som ligger som ei hinne oppå elveoverflata. Det er synd for fuglene (mest ender og svaner) som gjerne svømmer her til vanlig, men vakkert for meg som fotograferer. Egentlig gir det litt assosiasjoner til en scene fra et Monet-bilde fra hagen hans i Giverny. Syns jeg.

Det var bare det jeg ville fortelle akkurat i dag.