ArtsFest 2009 i Canterbury

Jeg hadde nesten glemt hvordan det var. For tre år siden var jeg skårunge og det var en fest av dimensjoner. For to år siden var jeg halvt tvunget til å være på en konferanse, og dermed fikk jeg bare med meg ettermiddagen og kvelden. I fjor var jeg i Norge på den tida. Men i år var det igjen tid. Lørdag var det ArtsFest på campus.

Det hele starta i 13-tida. Sang, dans og et utall forskjellige musikalske numre fremføres på et titalls scener rundt omkring på campus. Det er satt opp en hovedscene på gressletta foran biblioteket, der er grillboder, sukkerspinn, drikkeboder og alt man trenger. Det er rett og slett en gedigen musikkfestival med ALT tilbehør, og tusenvis av studenter tilbringer dagen utendørs på området. Når været er som i dag – over 20 grader og omtrent skyfritt – blir det en fest av dimensjoner.

Jeg kom opp til campus i 18-tida, og gikk meg rett på venner. Med flere tusen folk samla på et relativt lite området er det ikke akkurat lett å finne noen, men på den annen side: der er så mange folk at der er garantert noen du kjenner! Jeg hadde avtalt å møte to forskjellige venninner, og klarte å gå meg på et tredje gjeng jeg kjenner... Men etterhvert tok jeg med meg Esther og ble sittende sammen med Emma og hennes rugbyvenner. Herlig gjeng, for det meste! Og som du ser av Emma: stemninga var upåklagelig fra første stund!

Festivalen er ikke bare for studenter. Folk fra Canterbury kommer gjerne opp, der er egne arrangementer og tilbud for barn, mange ansatte tar med seg familiene sine og lokale studenter tar med seg søsken, foreldre, venner og folk de ellers måtte komme over. Det er en salig blanding, og jeg syns det er fantastisk. Skal du gå på do, for eksempel, tar det fort en halvtime simpelthen fordi du møter så mange kjente! Jeg møtte folk fra kirka, folk jeg studerer med, folk som har vært mine studenter, og folk jeg har bodd sammen med eller som har vært på fest i eks-huset mitt. Det er ikke alltid lett å huske hvor man 'har' folk fra, men det finner man som regel ut etterhvert. Denne jenta heter Molly, for eksempel, og faren hennes trener et rugbylag som min venninne Emma spiller på. Eller noe sånt.

Det starter i 13-tida og slutter ikke før rundt midnatt. Noen blir godt påseilt, andre takler det bedre og fordeler promiller og kalorier utover dagen. Det var noen ganger i dag jeg tenkte at 'what happens in Vegas, stays in Vegas' i forhold til hva folk foretok seg, og håpte at det samme gjelder for ArtsFest. Hvis ikke er det utvilsomt noen som blir flaue når de ser facebookbilder av seg selv i dagene fremover... Disse folkene er blant det gjenget jeg holdt meg sammen med, og de var heldigvis ikke blant de verste.

ArtsFest slutter alltid med et gigantisk og imponerende fyrverkeri. Det varer gjerne i 15-20 minutter eller deromkring. Dagen i dag var intet unntak. Jeg fikk nesten kink i nakken av å stå og se på det på tampen av dagen, men det var veldig verdt det. Etter at fyrverkeriet er over, spiller DJ'en på hovedscenen frem til midnatt, omtrent. Men jeg gikk hjem etter at rakettene stilna, i 22.30-tida, for jeg har en lang dag i morgen også.

Jeg hadde nesten glemt hvor bra akkurat denne dagen kan være. Det var godt med et gjensyn.

(Men absurd følelse når det er sommer og likevel så mørkt at det er vits med fyrverkeri? Ja, så absolutt! Men jeg klager ikke over 18-20 grader i 23-tida om kvelden, tross alt...)