Alphahelg med bursdag og frisk luft

Her har jeg vært i helga; i Tickenham House på bygda et sted sørøst for Canterbury. Vinduet som ligger nærmest, i andre etasje, er rommet jeg delte med ei hyggelig dame. Vi var totalt 18 stykker her og hadde noen fantastiske dager. Masse god mat, masse vær av ulikt slag, godt fellesskap og veeeldig sene kveld med lange og dype samtaler. Det var i grunnen helga mi.

Lørdag formiddag på vei til den lokale puben. Det er så mye landsbygda der vi var at det ikke finnes noen ordentlig landsby engang, men der hvor det lå ca sju hus i ei klynge fantes det – selvfølgelig, vi er jo i England! – en pub. Dit gikk vi på lørdag. Et par kilometers avstand fra der vi bodde inntok vi det lokale vannhullet. Fra venstre: Louise fra England, Kim fra Trinidad&Tobago, Rhyan fra Bahamas, Aiecha fra Bahamas og Sonia fra England. Jeg tror vi hadde 10 ulike land representert blant oss 18 som var der! Aldersmessig rangerte det fra ca 18 til rundt 50, men det var aldri noe 'skille' mellom oss basert på alder, eller noe annet for den del. Noen av oss kjente hverandre på forhånd fra alphakveldene, mens andre knapt har utvekslet ord med hverandre. Det ville du ikke trodd om du så oss. Uformelt, enkelt, personlig og avslappet. Samtidig.

Denne veien var bare 50-60 meter lang og lenka sammen to parallelle veier. Så kanskje ikke rart den fikk et opplagt navn? Puben vi gikk til lå rett rundt hjørnet for enden av denne veien. Den gata het 'the Street'. Fakta.

Dette er bjelken over peisen på puben, rett ved bardisken. Av en eller annen grunn har folk stappet mynter inn i sprekkene i treverket. Jeg aner ikke hvorfor, og spurte heller ikke. Jeg lot meg i stedet fascinere av at barn lot til å være relativt uønsket der. Utenfor inngangsdøra stod et stort skilt hvor det var skrevet med kritt: "Denne puben støtter helhjertet opp om konseptet internatskoler og vi ber våre gjester om å tenke på barnevaktenes vanskelige situasjon i disse harde finanstider." Underforstått: betal noen for å passe barna dine, ikke ta dem med hit. Bak bardisken hang et skilt hvor det stod: "Unattended children will be sold as slaves." Klarere kan det knapt sies. Om de faktisk ville gjennomført det og nektet folk adgang med barn? Det vet jeg ikke. Jeg lurer litt.

På vei tilbake fra puben, noen av alphagjenget stanset for å snakke med lokalbefolkninga! Det var jorder overalt, massevis av sauer og hesteinngjerdinger – og høyspentledninger. Det var noen som kommenterte at det var nesten som å vandre i landskapet i serien "Med hjartet på rette staden" og jeg er i grunnen enig. Veldig flatt, men veldig fint.

Jammen var der ikke ei vindmølle også! Det er endel moderne vindmøller her i strøket, av den sorten som ser ut som en pinne med tre vindblad ytterst, men innimellom dukker det opp ei og annen gammel vindmølle også. Denne var hvit, i Whistable er det ei stor brun ei. På denne vindmølla stod imidlertid bladene stille. Kanskje den bare var til pynt?

På vei fra puben tilbake til Tickenham House igjen. Jeg har markert huset med en blå ring, slik at du skal se hvordan det lå i omgivelsene. Jorda rundt var forpakta av de på nabogården, og huset vi leide brukes til utleie i dag. Veien var så smal at hvis to vanlige biler møtes, må den ene kjøre godt utenfor kanten for at de skal komme seg forbi hverandre. Heldigvis er det så flatt at det går bra.

Joda. Jeg hadde jo tenkt å la stillheten råde om bursdagen min. Men neida. Det holdt at to personer hadde snappet det opp tidligere – da var det kort undertegna av alle, og bursdagskake. Av sjokolade. Du ser jeg ble begeistra! Heldigvis var vi mange som delte på å spise den... Kaka kom etter middag, om formiddagen sang de 'happy birthday til meg' og i det hele tatt. Det var kjempestas! Bursdagsmarkering men likevel ikke noe styr.

Nå er jeg klar for ei ny uke!