Langt fremskreden vår

Det er vår i Canterbury. Og det har det vært en stund. Det begynte med at jeg så krokus springe ut for en drøy måned siden. Omtrent samtidig, eller kanskje litt senere, la jeg merke til at plogformasjoner med trekkfugler fant veien over himmelen. De fløy alltid mot nord. En dag begynte jeg å legge merke til at påskeliljene blomstret i sørveggene rundt forbi. Det var omtrent samtidig med at det kjentes som om det egentlig var litt for varmt til å gå i vinterjakken som jeg er så glad i. Sola varmet i ansiktet og når jeg lukket øynene kunne jeg forestille meg sne, hytta og appelsin i solveggen. Påskenøtter på radio. Men det er enda ei stund til. Det bare kjentes så nært. Spesielt siden flere gutter på campus begynte å gå rundt i bare t-skjorta.

Og i dag var det nesten som om jeg hadde følelsen av den første sommerdagen. Det var nok å gå i en lett topp utendørs, jakken bar jeg i handa. Jeg hadde småsko men kunne like gjerne gått barbent. Det var 13 grader i skyggen midt på dagen og knallsol hele tida. Jeg blir ikke forbausa om det var nær 20 grader i sola, og knapt et vindpust var å merke hele dagen. Hvis Canterbury hadde ligget ved havet ville jeg vært og vassa i fjæra i dag. Garantert. Dette bildet tok jeg på vei hjem fra kirka i dag. Det er tatt akkurat der man kommer av motorveien fra London og inn mot Canterbury, og du ser katedralen i det fjerne. Havet av påskeliljer pryder midtdeleren mellom de som kommer fra byen og de som skal til byen.

Det går definitivt fremover.