Skattejakt – Treasure Hunting

I dag var jeg for andre gang på Kukia-kirkegården, som ligger i Tbilisi, på jakt etter Dagny Juels grav. Jeg titta der jeg trodde jeg skulle gå ut fra anvisningene jeg hadde fått, men fant den ikke. En vaktmesteraktig fyr kom bort og sa noe til meg på georgisk. Jeg svarte på engelsk at jeg ikke snakker språket. Så lot han meg være. Da jeg var på tur mot porten, vinket han meg til seg. Han så på meg og sa ganske enkelt, og med god norsk uttale: “Dagny Juel?”
Today I went to the Kukia Cemetary for the second time, hunting the grave of Dagny Juel, a Norwegian artist who lived here a100 years ago and was killed by her jealous husband for having a lover. I looked where a new friend had advised me to, I thought, but did not find it. A caretaker came over and said something to me in Georgian. I responded in English that I don’t speak the language and he left me alone. When I, disappointed, headed for the exit gate he made me come over to where he was standing. Then he looked at me and said in near-perfect Norwegian: ”Dagny Juel?”

Jeg fikk selvfølgelig mildt sjokk, men smilte og sa “yess”, og han pekte. Der lå grava, rett foran stedet hvor jeg nå sto. Og jeg titta på grava, tok bilde og var så fornøyd. Det så ut til at han også var fornøyd med seg selv! Jeg takket ham på tre språk, for sikkerhets skyld.
Of course I had a mild heart attack. But I managed to smile and say ”yess”, and he pointed. The grave stone was there, literally next to me. I studied it, took a picture and was utterly happy. He also looked satisfied with himself. I thanked him profusely in three languages before leaving.

Deretter klarte vi å spore opp Hotell London, som lå like i nærheten i følge anvisningene. Der hadde Knut Hamsun da han var paa reisefot her, noe han senere skrev om i boka ”Eventyr i Kaukasus.” Det er ikke lenger skiltet eller drevet som hotell og bygget er til salgs, men bilde fikk jeg tatt. Deretter dro vi tilbake til kontoret, og faren til tolken min kom for å kjøre henne hjem. Da han så meg, sa han på russisk: ”Er dette hun norske?” Det bekrefta hun. Da sa han: ”Kjenner hun en norsk forfatter som heter Knut Hamsun?” Jeg fikk nesten slag. Igjen. (Hjertet mitt har hatt en hard dag!)
After that we found Hotel London,which was quite nearby according to the directions I had. That was where the Norwegian author Knut Hamsun lived when he was travelling here a century ago, a story he told of in his book ”Adventures in the Caucasus.” The building is no longer marked as hotel, nor is it run as one, and the building is for sale. But I got my picture. After that we returned to the office and my interpreter’s dad came to pick her up and take her home. When he saw me he said in Russian: ”Is this the Norwegian girl?” When she confirmed, he said: ”Does she know the Norwegian author Knut Hamsun?” I suffered another mild stroke. Again. (My heart has had a strenous day!)

Det viste seg fort, når han begynte å fortelle hva han visste, at det Hotell London vi hadde vært på nær Kukia var av relativt ny dato. Det finnes to forhenværende Hotell London i Tbilisi, og det ’ordentlige’ og eldste ligger to kvartaler ned og ett kvartal bort fra jobben min, omtrent! Han tok oss med ned dit og viste frem bygget, og det var faktisk DER Hamsun bodde da han var i Tbilisi. Det var sogar en plakett på veggen som fortalte om det. Han hadde lest plaketten et par dager tidligere da han tilfeldigvis var i det nabolaget og husket at datra hadde en norsk kollega. Jeg fortalte litt om Hamsun, som han ikke har lest noe av, og jeg vet nesten ikke hvem som var mest begeistra av oss til slutt.
It soon appeared, when he started spilling his heart, that the Hotel London we had been to in Kukia district was of a relatively recent date. There are to former Hotel London’s in Tbilisi, and the ’real’ one and oldest of them is just two and a half block from my office in the city centre! He took us there by car and showed us the building, and actually THAT was where Hamsun lived during his days here. There was even a plaque on the wall testifying to that fact. He had read this a few days earlier when he randomly passed the neighbourhood and remembered his daughter’s colleague. I told him about Hamsun, whose books he has not read yet, and I don’t know who was more excited in the end...

Så dagens skattejakt – den nest siste dagen min i Tbilisi for denne gang – må sies å ha vært veldig vellykket:-)
So today’s treasure hunt was very successful – on the day before my last day in this city for a while. I am incredibly happy:-)