Game over

Naa har jeg tatt en pause fra demonstrasjonen siden ferden likevel gikk forbi nettkafeen jeg nevnte tidligere i dag. Jeg er paa samme sted igjen.

Demonstrasjonen var stor maalt i antall mennesker, jeg vil tippe at det var ganske mange hundre tusen tilstede. Det har vaert satt opp busser fra distriktene inn til byen, det har vaert gratis kollektivtransport for alle som ville til sentrum for aa demonstrere og skoler og universiteter har gitt studentene fri paa regjeringas ordre. Alt har ligget tilrette for at dette skulle bli stort. Og det var stort, maalt i folk - men helt aerlig: det blir ikke noe revolusjon av dette. Tror jeg.

Da Kostunica (statsminister fra SDS, temmelig hoeyrevridd og konservativ) talte var det applaus noen ganger, og da Nikolic talte (leder det hoeyreradikale partiet SRS, ble #2 i presidentvalget for snart tre uker siden) var applausen hoeyere, oftere og mer entusiastisk. Men ingen av dem klarte aa tenne massen av folk som var der. Spredte grupper ropte slagord som ble kastet ut fra scenen, men de doede ut ganske raskt i stedet for aa fange alle. Grupper som var samlet rundt SRS-flagget hadde noen kamprop og armbevegelser som minnet veldig om nazistiske og fascistiske gester for noen aartier siden. Det hadde vaert skremmende, hadde det ikke vaert for at heller ikke de klarte aa faa stor oppslutning om det de drev med. Da en av dem fra talerstolen kalte USA og EU for banditter var det ingen tvil om at flertallet av mengden var enig. Kostunica avsluttet foroevrig sitt innlegg med aa hylle Putin, noe som var populaert, og til sist ropte han 'leve Serbia, leve Russland'.

Det var mange serbiske flagg aa se. Jeg observerte ogsaa flere faner fra SRS, et par greske flagg, et litauisk, noen russiske, et spansk og et som er det gamle flagget til de amerikanske soerstatene! I tillegg var det flagg fra foer kommunisttida; det gamle flagget til Kongedoemmet Serbia, og noen fagforeningsfaner (gruvearbeidere, bl.a.). Kontrastene fra Pristina til Beograd er store, for aa si det pent. En annen forskjell er at i Pristina var det utrolig forsoeplet allerede tidlig paa dagen; folk bare kaster plast og papir rett paa bakken og gir en beng i om de vasser i soeppel. I Beograd kaster folk stort sett soeppel i soeppelbokser, og parker og gater er like fine som de var foer hundretusener moette opp.

Ei skuespillerinne (?) leste noe som tydelig var et nasjonalromantisk dikt fra scenen, noe om hvor kjaert Serbia er og hvordan Kosovo er selve hjertelandet av Serbia; hvordan Kosovo aldri kan skilles fra Serbia fordi det ville vaere som aa rive ut selve hjertet av Mor Serbia. Men mens hun leste - proklamerte, naermest - virket det som om folk kjedet seg, som om de hadde hoert det foer og ikke lenger brydde seg saa veldig. Folk virket som om de var der mer for underholdninga enn av oppriktig engasjement for aa forandre noe - men det er heller ikke noen tvil om at flertallet sympatiserer med oppfatningen at 'Kosovo er Serbia'. De bare tror ikke lenger at det er mulig aa forandre situasjonen. De tror ikke lenger at lederne deres er i stand til aa gjoere noe fra eller til.

Og det er det som har slaatt meg i ettermiddag. Folk virker aa ha resignert litt. De slites mellom aa mene at Kosovo er serbisk og aa samtidig innse at det internasjonale loepet er kjoert, de virker aa tro at samme hva Serbia gjoer fremover for aa protestere osv, saa vil det gaa mest ut over Serbia. Det har de forsaavidt rett i. Spoersmaalet er hva de naa gjoer; hvor de retter oppmerksomheten sin for fremtida. EU er et like stort stridsspoersmaal her i landet i dag som det EU var i Norge for et droeyt tiaar siden; det er langt fra alle som tror at EU kan bidra til en bedre fremtid for Serbia. Snarere tvert i mot.

Paa veien fra parlamentet til der jeg sitter naa - Slavija - var det litt politi i gatene og politi selvfoelgelig utplassert paa byggene som tilhoerer ulike regjeringsministerier. Men det var lite 'vaepnet' politi aa se; det er tydelig at de ikke oensker aa provosere frem reaksjoner. I et par sidegater (som er stengt) stod det terroutrustet politi klare til aa rykke ut paa sekundet, men de var bare i beredskap og hadde hjelmene av og skjoldene nede. Det var ogsaa en politiminibuss her og der med flere styrker, men plassert godt unna der flertallet av demonstrantene befant seg. Klare til aa rykke ut, men ikke naer nok til aa provosere. Ved Slavija, hvor jeg naa sitter, er det ei stor rundkjoering med seks veier til/fra. Folk som kommer fra demonstrasjonen kommer langs to av dem, og naar man gaar mot katedralen kan man velge to andre gater 'ut' - og det gjoer folk. Det blir tilsammen fire gater med demonstranter. I den femte gata (som ikke er full av folk) er det en brannbil utplasset, av den typen som kan spyle demonstranter om det trengs, samt noen trafikkonstabler. I den sjette gata staar politi naermest skulder ved skulder og dekker hele veien rundt, pluss litt opp paa fortauene for aa vaere sikker. Det er sikkert helt tilfeldig at politiet staar akkurat ved det hjoernet hvor det ligger en barrikadert McDonalds-restaurant. Men det er godt politiarbeid. De som staar i gata har caps'er, ikke hjelmer, og ingen av dem har skjold eller annen utrustning som hinter om at de venter braak. De virker aa gjoer det de kan for aa fremstaa som vaktsomme obsevatoerer, ikke som mulige konfrontasjonsfremkallere.

Jeg vet ikke. Jeg skal ikke spaa om fremtida. I alle fall ikke her. Men jeg tror kanskje at det verste naa er over. Jeg haaper i alle fall.

Paa sidelinja: Merdare, som er nevnt i BBC-linken overfor er stedet hvor jeg krysset over paa vei inn til og ut fra Kosovo. Har bilde derfra, men pga opplastingsproblemer faar det vente.