Irritasjoner i det daglige

Når scanneren på biblioteket streiker er det ganske irriterende – særlig siden jeg nettopp har fremkalt fine bildene av opphavet på besøk, som jeg hadde tenkt å sette ut her. Hmph. Må prøve å finne en annen scanner. (For noen av bildene er SUPRE!)

Og mens jeg er inne på irritasjoner: det er noe fortærende over å være invitert på middag hos noen lørdag, i morgen, kl 20. For da går kampen om tredjeplassen i VM! Jeg skal til David og Helen, og de er kjempekoselige og jeg gleder meg, men jeg tviler på at kampen blir stående på i bakgrunnen mens vi er der... Jeg tror det blir 6-8 personer, og av dem er det tre, inkludert vertskapet, som jeg vet jeg kjenner. Alle andre lørdager hadde det vært noe å se fram til av et udelt hjerte, men akkurat denne helga må jeg si at jeg er litt delt – fordi jeg vil se kampen også... (På den annen side: det var ingen som tvang meg til å takke ’ja’ til invitasjonen, rent teknisk sett, så jeg skal vel ikke syte for høyt!)

Som om ikke det var nok. Søndag er det finale kl 19, Frankrike møter Italia og Zidane kan bli verdensmester i sin siste internasjonale proffkamp. YAY! Men så kommer aberet: søndag er det også tid for noe som skjer i kirka mi hver fjerde søndag eller deromkring. Og gjett når det begynner? Kl 19... Jeg har allerede lagt valgets kvaler bak meg og ofrer fotballen for kirka, men det gjør litt vondt.

* * *

MEN: Når irritasjonene tar overhånd sier jeg til meg selv: ’dette spiller ingen rolle for om tre uker er du (=jeg) hjemme!’ Og det er jo sant. Nå har jeg bestilt de siste billettene, og reiseruta og timeplanen er klar. Stokmarknes, Oslo og Trondheim står på planen fra sist i juli til midt i august. Mot det blekner det meste annet.