’Ingenting’ er oppskrytt!

Mens jeg holdt på med masteroppgaven, hadde jeg ingen problemer med å lese noe annet enn skolebøker, tilbringe timevis foran tv’n med dårlige programmer, drive dank eller surfe på nett i evigheter. Faktisk måtte jeg tvinge meg selv til å gjøre noe fornuftig i stedet for å bare gjøre ingenting. Derfor trodde jeg at det skulle gå helt greit å ta seg fri etter innleveringa og bare nyyyte et par uker uten arbeidspress.

Men jeg tok feil.

Allerede lørdag, dagen etter innleveringa, våknet jeg om morgenen og tenkte ’hva skal jeg gjøre i dag?’ Og det tok meg under en time å oppdage at å drive dank når jeg rent ’moralsk’ kan tillatte meg det er noe av det kjedeligste som finnes. Jeg holdt nærmest på å kjede vettet av meg den dagen, med noen få unntak. Og sånn har det vært siden. Mandag var fridag i England, så både gymmen og biblioteket var stengt – og Elisabeth holdt på å gå på veggene i kjedsomhet og frustrasjon!!!

Det endte med at jeg tok for meg noen av bøkene jeg har hatt på leselista i løpet av året som har gått og leste de delene som er relevante for det jeg skal studere kommende år. Tirsdag var jeg på biblioteket og der hentet jeg noen bøker jeg må lese det kommende året, og jeg begynte også å lese. I går var det samme; leste ting jeg egentlig burde/skulle/kunne venta til skolestart med...

Men SÅ skjer det pussige: i dag kjenner jeg at jeg bare ikke orker å lese. Så jeg lar bøkene ligge på hylla. Og etter trening + en dusj setter jeg meg i stua og ser en elending realitygreie på tv. Med kjempegod samvittighet!

Etter nitid hjernearbeid og forskning i motivasjon m.m. har jeg kommet til følgende slutning: Når jeg har skolearbeid som venter, er det å gjøre ’ingenting’ i virkeligheten ikke ingenting, men rent teknisk ’å unngå skolearbeid’. Å gjøre ingenting – virkelig ingenting, selv om det er de samme tingene – når det ikke er skolearbeid som lider, er uutholdelig kjedelig. Men nå som det ’ingentinget’ jeg gjør igjen kan sies å være å unngå skolearbeid, er det plutselig desto mer forlokkende igjen. Min psyke tilsier dermed at hjernen må lures for å gjøre det som er best for den selv. Greit å vite!

(Men jeg er spent på hvordan dette fungerer den dagen skolen starter igjen og jeg må være disiplinert i hverdagen...)