
Utsikten fra stuevinduet på hytta. Fjorden vender mot sør, og i mørketida kan man gå på isen her og se et gyldenrødt skjær på himmelen i det fjerne. Men sola ser man ikke. På sommeren er det er paradis hvor man kan fiske både i fjorden og i elva (hvis man har fiskekort for sistnevnte i orden!), fra land eller i båt. Vi valgte det første en av dagene og hadde en kjempefin dag ved fjorden. Fangtst ble det så som så med, men å bare stå der og se på, med ei ørn svevende forbi så nær at man nesten kan ta på den ... Da trenger jeg ikke mer for å være lykkelig.
Jennifer fisker i Rødvannet en søndagskveld. Hun har fisket tidligere, men aldri fått noe. Hun stod et stykke bortenfor meg og spurte da hun gikk dit: - Hva gjør jeg hvis jeg får fisk? Jeg svarte, logisk nok: - Du tar den av kroken, dreper den og kaster ut på nytt! – Det tør jeg ikke, sa hun. Så kasta hun ut sitt første kast, og flua hadde såvidt nådd vannoverflata da det beit til og sprella noe infernalsk. – ELISABETH, JEG HAR FÅTT FISK! HVA GJØR JEG NÅ? hylte hun. (Er det rart mamma lo?!) Det endte med at jeg løp bort, tok fisken av kroken og drepte den. Hun fikk mer fisk den kvelden, og historien gjentok seg. Også jeg og mamma fikk fisk, og neste dag hadde vi den til middag. Den beste ørreten i verden er den du har fisket selv!

No comments:
Post a Comment