Et mirakel i hverdagen

Jeg har ei venninne. Hun har ei datter. Dattera har flere sykdommer og lidelser som sammenlagt gjør at hun er langt mer sårbar enn andre barn.

Dattera fikk nylig ørebetennelse og det gikk så langt at sist uke diagnostiserte legen hennes at betennelsen hadde forplantet seg til beinvevet i øreregionen. Det betyr operasjon. Operasjon betyr anestesi/narkose. Anestesi betyr for denne ungen en kjempestor trussel fordi hjertet og resten av kroppen hennes er sårbare, og enhver operasjon vil være en stor påkjenning. Så det var ganske alvorlig.

Venninna mi er venn med en person som kjenner Gud. Denne personen var innom sist helg og ba for dattera, som skulle opereres sist mandag.

CRP er en medisinsk benevnelse som enkelt sagt måler infeksjonsnivået i kroppen. Normalt, dvs hos friske mennesker, bør CRP være svært lav, under 20 og helst 0. Venninna mi hadde fått beskjed om at de måtte forvente seg en CRP på opp mot 100 for dattera før operasjonen.

Da hun kom til sykehuset før operasjonen sa legen at det ikke ville bli noen operasjon. Fordi CRP'en var 0. - Jeg tror deg ikke, sa venninna mi. - Nei, sa legen, han hadde heller ikke trodd det. Med den infeksjonen hun hadde var det ikke medisinsk mulig at det bare kunne gå over. Men testene stemte. Dattera hadde ikke lenger infeksjon, øret hennes var fint - selv om det var en medisinsk umulighet.

- Elisabeth, sa venninna mi. - Dette er det bare Gud som kan gjøre. Det er et mirakel.

Jeg tror hun har helt rett.