En Syk Monolog

Tirsdag. Kveld. Og Champions League på TV. Det er ikke det verste i verden. (Selv om Chelsea scora akkurat nå...) Jeg har holdt meg mest mulig hjemme og i seng de siste par dagene, for jeg har fått en influensa som er sterkere enn de som vanligvis går rundt. Jeg pleier bli fin igjen etter 2-3 dager, men ikke denne gangen. I morgen er det ei uke siden jeg begynte. Når sant skal sies er jeg ikke HELT utslått, men nesten. Jeg underviste mine fire timer mandag og har tenkt å gjøre den timen jeg har i morgen også, men jeg blir kjempesliten bare av å gå opp en etasje eller to med trapper... Og da hoster jeg. I dag gikk jeg til apoteket (vi har heldigvis ett på campus, rett vet huset mitt/vårt) og ba om hostemedisin, og han ga meg noe som jeg tror ville vært på resept i Norge. Det er en hostemedisin jeg må ta tre ganger daglig, den kan forårsake tretthet og svimmelhet, og jeg bør ikke kjøre bil når jeg tar den. Så den er ganske sterk. Jeg syns den virker, selv om jeg hoster litt går det ikke lenger rykninger nederst i lungene hver gang. Det er fremgang.

Feberfantasi #1: Hvis jeg var hjemme på Stokmarknes...
...ville jeg krøpet til sengs, eller til nød på sofæn med dyna. Mamma eller pappa ville tatt med Nemi og Pondus til meg, og Rocky hvis jeg var heldig, og så hadde det nok vanket en melkesjokolade eller noe, og lakrisbåter, og seigmenn. Bare for å gjøre meg glad, og for å få max ut av placeboeffekten. Jeg ville nok blitt friskt kjapt, og kost meg veldig i syketida.

Feberfantasi # 2: Hvis jeg bodde i Oslo...
...ville jeg gjerne fortsatt delt leilighet med Jeanette, for det var det beste bo-året mitt i Oslo. Hun ville garantert hatt medlidenhet med meg og sørget for tegneserier og lakrisbåter og sånn, men også laget en lasagne av en annen verden. Og hvis jeg sa at jeg egentlig ikke orker så mye mat pga manglende smaks- og luktesans, ville vi sikkert delt en kjøpepizza, sett noe søppel på tv som vi kunne kritisere og drukket te. Hun skulle fått lage gløgg med mye rødvin og ei kanelstang i, og jeg skulle drikke gløgg og kose meg selv om jeg var syk. Og jeg ville hatt selskap.

Sannheten er ikke så gal den heller. Jeg er hjemme, men i selskap med housemates. Vi har ikke gløgg, men jeg har (jippi, Barcelona scora igjen og leder over Chelski(!!) ei flaske med Jack, og te, og honning, og...det meste man trenger, egentlig. Jeg håper Abdallah (fra Libanon) kommer hjem snart, for tidligere i dag lovet han å lage meg en te som mora hans pleier lage til han når han er dårlig i halsen. Jeg prøver alt, for min del, kanskje med unntak av å røyke shisha. Men te hadde vært godt, når noen andre lager den til meg. Og kanskje jeg blir bedre i morgen.

Ute er det kaldt. Jeg var på en gjesteforelsning og filmfremvisning i ettermiddag, lansering av noe organisatorisk på fakultetet mitt som jeg ’måtte’ være på. Det er litt politikk i å vise ansiktet sitt på den typen ting, og så fikk jeg sympatipoeng for å dukke opp selv om jeg er syk. Og ingen ble fornærma da jeg gikk relativt tidlig – de ville unngå å bli smitta av meg... Det var rekordmildt for et par dager siden, men nå er det meldt kald (dvs ca 4-7 grader C) i dagene fremover. Jeg koser meg med min fine røde vinterjakke kjøpt i en butikk på Koch i Bodø for et par år siden, og har hjemmestrikka selbuvotter fra mamma (hatt dem siden jeg var 16!) og Ulvang-lue om jeg trenger det.

Men mest av alt vil jeg bare ha slutt på hosten og kondisen tilbake. Savner å trene om morgenen, men i min nåværende tilstand ville det være galskap. Dessverre. Men snart. Snart er jeg frisk. Hurra!