Fred på jord

Det er noen kvelder man ikke vil skal slutte. Som i kveld. Først godt lag med mat og drikke sammen med gode venner, i anledning bursdagen til et par av dem. Gode venner, god stemning, god oppvartning og godt humør... Det ble en av de kveldene du bare vet du vil huske.

Hjemveien, det vil si min lille spasertur tvers over campus, var uvanlig fredelig til å være en lørdagskveld etter midnatt. Det stod ingen halvnakne engelske studiner i kø ved minibanken, ingen hang rundt og ropte og hoiet og flørtet. Musikken fra the Venue, nattklubben på campus, var ikke dundrende høy og køen rakk ikke ned til busstoppen og levde ikke sitt eget liv denne lørdagen. Kanskje var ’tilbakekommingsfesten’ sist onsdag for hard, kanskje var gårdagen heftig. Hva vet jeg?

Jeg bare gikk hjem. Gikk mens jeg la merke til at himmelen var helt stjerneklar og jeg kunne se nesten like mange stjerner som man ser når man er bortenfor sivilisasjonen og lysene fra byen ikke kommer i veien. Utrolig mange stjerner, og ikke en eneste antydning til skyer noe sted. Karlsvogna ligger mot nord her, i stedet for rett opp som den gjør hjemme på Stokmarknes. Men jeg ser den utendørs. Vinduet mitt er sørvendt, så der ser jeg Orions Belte litt ned mot høyre.

Det var stilt ute. Men fuglene hadde ikke skjønt at det var natt; de kvitrer og sang og holdt et lystig liv. Kanskje de snakket om at magnoliatreet i hagen vår har blomstret i snart to uker allerede? Eller at rosentreet i østveggen på biblioteket står fullt av knopper og noen har allerede begynt å blomstre? Georg, ekornet som bor i hagen vår, pilte en runde over plenen da jeg tok meg et glass vann på kjøkkenet. Han ville sikkert bare si at han er hjemme, han også. Da jeg skulle dra for gardinene mine så jeg utelyset til naboen gå på. Det blir utløst av en bevegelsessensor. Og ganske riktig: den vanlige rødreven var på sin snuserunde rundt søppeldunkene. Men det så ikke ut til at han fant noe han ville ha, for han stakk raskt vekk igjen.

Så alt e som det skal vær. Dyran e ute, det e folk i husan, smørbukk-karamællan e ennu ikkje oppspist. Og akkurat dennan kveldsstunda e det fred i min verdn.