Pauseunderholdning

Noen ganger fungerer jeg som pauseunderholdning. Det er saerlig to personer som har det med aa ringe meg naar de er ute paa lange kjoereturer (hver for seg og uavhengig av hverandre, bare for aa ha det sagt). Naar de vet de skal kjoere langt slaar de paa traaden til meg og sjekker om jeg har anledning til aa skravles. Ofte har jeg det, men ikke alltid.

De gangene jeg har tid, som i dag, blir dette en av de koseligste studene man har sammen, selv om vi ikke fysisk er paa samme sted. Telefonen kobler oss, tonen er lett og vi prater og flirer og snakker om innfall og impulsive ting som vi vanligvis 'sorterer bort' i samtaler fordi vi ikke vil kaste bort den andres tid. Naar vi har 'bilsamtaler' har vi tid til alt, og jo mer tid vi bruker, jo bedre.

Naar jeg er langt borte har dette utvikla seg til aa bli en genial maate aa holde vennskap og relasjoner vedlike paa. Praten gaar lett og ledig, latteren sitter loest, de absurde historiene faar mye rom - og noen ganger blir vi brutt pga daarlig dekning (eller UP-kontroller!), og da er det bare aa ta seg en tur paa do eller strekke paa beina foer samtalen gjenopptas. Jeg har mye moro med aa overhoere samtaler gjennom bilvinduet mellom den jeg 'egentlig' snakker med og en eller annen person som befinner seg utenfor bilen.

Takket vaere slike samtaler har jeg ogsaa oppdaget at mobildekninga i Norge har blitt bedre over tid. Tidligere var det vanlig aa bli brutt relativt ofte fordi det i 'dalstroka innafor' var tynt mellom basestasjonene. Men naa er samtalene lengre og mer sammenhengende, og de slutter heller fordi vi legger paa - ikke fordi man blir brutt av manglende dekning. Slike samtaler finner sjelden sted mellom tettbygde stroek og under bykjoering; det er alltid en relativt lang tur (og i Norge dermed gjennom en eller annen dal!) som er den utloesende aarsak til slike samtaler.

Heldigvis er de alltid innkommende samtaler til meg, saa jeg slipper aa betale. Det hadde blitt dyrt! Men samtidig er det egentlig verdt det, for verdien i det aa holde kontakten paa den maaten lar seg vanskelig maale. Saa faar det heller vaere at det noen ganger blir saa som saa med soevnen. Det skjer ikke oftere enn at jeg gjerne prioriterer lange og/eller nattlige samtaler.

...og saa ringte pappa:-)