Litt mer innsikt

I dag satt jeg på kontoret som doktorgradsstudentene på vår avdeling deler, og jeg surfa litt på nett. Kom over en artikkel i Dagbla om Nord-Korea, og da jeg så dette bildet gikk det plutselig opp for meg at motivene man ser faktisk er laget av folk.

Det er tusener på tusener av mennesker der! Jeg ble helt matt, og brøt impulsivt ut: - Kan du forstå at folk er med på dette?

- Ja, sa venninna mi som jeg studerer sammen med. Det kunne hun godt forstå fordi da hun vokste opp var landet hennes fortsatt en del av Sovjetunionen og slike parader var vanlig. Selv hadde hun deltatt i det helt fra barnehagealder og frem til Sovjetunionen falt sammen og landet hennes motvillig ble uavhengig.

Og det som begynte med en impulsiv kommentar fra meg ble til en lang samtale om hvordan landet hennes er og hvordan det var. Og vanskelighetene det innebærer. For eksempel var all utdanning der på russisk, og delvis av den grunn snakker hun i dag bedre russisk enn sitt opprinnelige morsmål fra landet. Det igjen gjør at deler av hennes familie ikke regner henne som ’en av sine’ fordi hun er en av de andre. Først anklaget de henne for å være ’for russifisert’, nå er hun for vestlig. Det kan aldri bli rett. Hun er en kjempedyktig doktorgradsstudent som begynte samtidig med meg, og forskningsprosjektet hennes har en problemstilling basert på og konsentrert om landet hun kommer fra. Jeg syns det er veldig interessant å høre på hva hun driver med. Kanskje vil hun en dag vende tilbake til landet sitt; hun vil gjerne være med å bygge det opp og utvikle det, men det er langt frem enda.

Det virker med ett veldig enkelt å være norsk.