Albania? Amerika?

I 2003 var jeg sammen med venner på åpninga av valgkamkpåpninga til Sali Berisha's parti i Albania. På det tidspunktet var Berisha i opposisjon etter at han i 2001 hadde tapt valget, og nå var det to år til neste valg. De var ute i god tid, med andre ord.

Takket være mine venner og deres forbindelser fikk jeg hilsa både på ham og andre notabiliteter (som jeg i parentes bemerket verken da eller siden har hatt noen anelse om hvem var!). Møtet fant sted i det store kongress/konferanselokalet som ligger på Skanderberg-torget midt i Tirana, og det var tusenvis av menn der. Pluss meg og ei venninne og alle våre guttevenner.

På scenen hadde de hele tida barn som vaiet med flagg. Og selv om det var valgkamp i Albania var det tydelig at det ikke bare var sitt eget parti de satset på for å vinne valgkampen. På hver side av scenen stod det barn som kontinuerlig avløste hverandre der de vaiet med faner. På den ene sida hadde de gedigent amerikansk flagg/fane, på den andre sida et albansk. Av de kanskje 20 flaggene som stod oppstilt ’på geledd’ i bakgrunnen av scenen var det ca 8 albanske, 8 amerikanske, 2 fra EU og to fra partiet til Berisha.

Det var helt absurd å se. De var så amerikafokusert at de nesten glemte sitt eget land og dets politiske problemstillinger. Alt ville bli bra bare de fortsatte å ha USA på sin side, og en dag håpet de at Amerika ville presse EU til å la Albania bli medlem. Innenrikspolitiske saker, som gjerne er en viktig del av valgkampen slik man er vant til det i andre demokratiske land, virket å være fullstendig glemt med unntak av enkelte floskler, alt var fokusert på sikkerhet og utenriks og allianse med USA. Selv på valgkampåpninga til dette spesifikke partiet var partiet, dets program og symboler, helt underordnet hva man trodde USA ønsket.

Nå skal Bush til Albania. Og Albania står nærmest på hodet. Dagbladet skriver treffende om ’Landet som elsker Bush’. Men det er ikke Bush de elsker; det er USA. Bush er elsket fordi han representerer USA, ikke fordi han i seg selv har gjort noe for Albania. Men det spiller kanskje ikke så stor rolle?

For Bush må det uansett være en trøst at det i det minste finnes ett land som liker ham, selv etter nær åtte år i tjeneste. Det er ikke så mange andre som gjør det, selv ikke blant hans egne. Og det syns jeg er helt forståelig.