Sikkerhet - Security

Sikkerhet er i sannhet et relativt begrep. Jeg har i det siste filosofert litt over sikkerhet i form av metalldetektorer når man skal inn på områder som krever sikkerhetstiltak. For eksempel på flyplasser eller i offentlige/statlige bygninger.
Security is truly a relative notion. Lately I have reflected over security in the form of metal detectors one has to go through when entering areas that require security measures, for instance airports or in public/state buildings.

Når man reiser på flyplasser er det strenge sikkerhetstiltak, det vet alle. Da jeg dro tilbake til Serbia fra Sveits tidligere i sommer reiste jeg gjennom Tyskland, og det er den suverent mest rigide kontrollen jeg har vært gjennom. På vei til Sveits mellomlandet jeg i München, og det var greit. På vei tilbake var mellomlandinga i Düsseldorf. Det var IKKE greit. Der hadde jeg en mascara og en lipgloss i handbagasjen. Men i følge vaktene i metalldetektoren der har man bare lov til å ta med seg ett object med flytende væske pr person, inntil 100ml. Og siden både mascara og lipgloss regnes som flytende tvang de meg til å velge hvilken av dem jeg ville ta med meg – den andre konfiskerte de! [Jeg valgte selvfølgelig mascaræn.] Og da detektoren ga utslag på bøylene i bh’en min ble jeg i tillegg klappet litt på, men jeg slapp heldigvis å kle av meg fullstendig…
When you travel there are always tight security measures on airports. When I returned to Serbia from Switzerland earlier this summer I travelled through Germany. They had the most rigid control I have ever been subject to. Going to Switzerland I had a stop-over in Munich, and that was fine. On the way back I had a stop-over in Dusseldorf and that was NOT okay. I had a mascara and a lipgloss in my hand luggage, but since – according to the guards there – one person is only allowed one item of up to 100 ml liquid they had to confiscate one of them. Fortunately the allowed me to chose which of the two to keep, (!!) and I took the mascara. And when their detector beeped on my underwired bra I became subject to some patting and further control. Fortunately they did not requre that I undress!

Når man skal inn på Stortinget i Oslo må man nå gjennom metalldetektorer på Løvebakken. I tillegg til at man selv går gjennom en detektor blir det man måtte ha med seg bli gjennomlyst av en røntgenmaskin på samme måte som en flyplass. En gang jeg skulle levere noen brev der (så resepsjonen kunne fordele dem til de respektive representantene) ble jeg sogar bedt om å vente til brevene var gjennomlyst! Og hvis man har med seg noe som kan være farlig må man pent gi det fra seg – eller la være å gå inn.
When you are entering the Parliament in Oslo you have to go through metal detectors as well. Whatever you bring with you also has to go through an x-ray machine like the ones on airports. Once I was there to deliver some letters (so that the reception there could forward it to the MP’s) I was even asked to please wait until they had scanned the letters, in case there was someting ’dangerous’ in them! Even if I was not entering the building! If you bring something with you that might be considered dangerous you have to either give it up or not enter the building at all.

Sånn er det ikke her. Rett ved jobben min ligger f.eks. et postkontor i første etasje av et større bygg. Når man skal inn i bygget må man gjennom en metalldetektor. Men hvis den piper når du går gjennom spør de deg simpelthen hvor og hva du skal. Hvis du da, som jeg, sier at ’jeg skal bare inn på posten og sende noe’ vinker de deg videre uten å sjekke noe som helst. Der sitter to-tre mann men jeg har til dags dato aldri sett noen bli sjekket i det hele tatt. Maskinen piper i ett sett av folk som går inn og ut, og ingen bryr seg nevneverdig om hvorfor.
That is not what things are like down here. Next to my office, for instance, there is a post office on the ground floor in a larger building. When you enter the building you have to pass through a metal detector and there are 2-3 guards at this checkpoint. But if the detector beeps when you pass through they ask where you are going and what you are doing. If you, like I, say that you’re just going to the post office to send some letters, they let you go without checking any further. I have never seen anyone be checked more thoroughly there. Ever. The detector beeps all the time as people go in and out, but it seems like they could not care less.

Og i dag skulle jeg levere noen brev i parlamentet. Jeg gikk inn døra og gjennom den obligatoriske metalldetektoren. Det pep selvfølgelig; veska var full av nøkler og iPod og fuglene vet hva. Politimannen (!! Ikke ’bare en sikkerhetsvakt, som på Posten) innenfor så skummelt på meg. ”Jeg skal bare til resepsjonen og levere brev til noen representanter” sa jeg. Etter at han hadde titta på navnene på konvolutten slapp han meg gjennom og viste meg veien til resepsjonen. Så forsvant han. Hvis jeg hadde hatt en pistol i veska og lagt ut på vandring mot kontorer og møterom etter å ha levert fra meg brevene hadde ikke han hatt noen kontroll på det.
And today I was delivering some letters to the Parliament here in Belgrade. I went in through the door and through the mandatory metal detector. Of course it beeped; my bag was full of keys and iPod and who-knows-what. The policeman (not just a security guard, as at the post office!) inside looked suspiciously at me. ”I’m just delivering some letters to the reception for distribution” I said. After looking at the names on the envelopes he let me through and showed me the way to the reception before he left. If I had had a gun in my bag and gone looking for MP’s, meeting rooms or similar after delivering the letters he’d have no control over it.


Sikkerhet er ikke hva det gir seg ut for å være.
Apparently security is not what it looks like.