Trygg i Beograd

Beograderne er et folkeslag som helst kommer ut etter mørkets frembrudd. Sentrumsgatene er mye travlere om kvelden og natta enn om dagen, og det er ei vibrerende stemning jo senere det blir. Og det er ikke spesielt for denne helga pga ølfestivalen, det er alltid sånn om sommeren. Bildet under viser hvordan det så ut i overgangen mellom Knez Mihajlova og Kalemegdan i går kveld da jeg var på tur hjemover. Jeg var den eneste på vei hjem – alle andre gikk til Kalemegdan eller ut i byen, tror jeg.



Det er helt trygt for meg å gå alene rundt omkring, både på festninga og i sentrum for øvrig, samt i nabolaget mitt og langs Kej. Jeg har til dags dato ikke blitt plaget en eneste gang og har ikke opplevd noen form for trakassering eller uønsket oppmerksomhet.

Jeg har for den saks skyld heller aldri opplevd at noen har forsøkt å snyte meg når jeg har handlet, selv ikke der hvor de opererer uten kvittering. Når jeg snakker engelsk virker alle veldig opptatt av at jeg skal være trygg på at de er redelige og ikke snyter meg, og de viser ofte frem prislapper jeg har oversett osv for å demonstrere at prisen de oppgir er riktig. Vekslepengene stemmer alltid. Og når jeg i ettertid har sjekka med lokale venner hva jeg har betalt f.eks. for postkort eller frukt/grønnsaker kjøpt fra boder på gata har de uten unntak sagt at det er ’riktig’; det er det de som lokale også ville vært nødt til å betale. Det er et godt tegn!