Zemun – my city!

Den delen av Beograd som jeg bor i heter Zemun. Det er en ganske ’fin’ bydel og ligger nært Donau. Fra huset mitt er det fem minutter å ga til elvebredden. Jeg bor på en liten høyde, og på vei til elva kommer man forbi et punkt hvor man har nydelig utsikt over Zemun. Det er der kveldsbildet er fra. I bakgrunnen og litt til venstre kan man se månen stige opp, lysene bakerst til høyre er fra Beograd sentrum.
The part of Belgrade that I live in is called Zemun. It is a rather upmarket part of the city and is close to the Danube. From my house it takes five minutes to walk down to the river promenade. I live on a small hill and on the way to the river one come’s past a beautiful spot where one has a great overview over Zemun. That is where this evening picture is from. In the background and to the left you can see the full moon rising – the lights in the background, to the right, are Belgrade centre.

I hine hårde dager var Zemun en egen by. Zemun, som ligger på nordsida av Donau, tilhørte det Østerrike-Ungarske riket, mens det som i dag er Beograd sentrum (med Kalemegdan-festningen og gamlebyen) tilhørte det ottomanske riket. Elva Donau var skillet mellom de to imperiene, og Beograd hadde god bruk for festninga si... Zemun er på mange måter som en egen by i byen, og det er sterk lokalpatriotisme der; t-skjorter og andre souvenirer med ’Zemun – my city’ er lett å få kjøpt i utendørsboder i området.
Back in the day Zemun was a city in its own right. Zemun, which is on the northern side of the Danube river, used to belong the the Austro-Hungarian empire while what is today Belgrade city centre (including the Old City and the Kalemegdan Fortress) belonged to the Ottoman/Turkish empire. The Danube river was the dividing line between two massive empires and Belgrade sure needed its fortress... Zemun is still, in many ways, a city of its own and the local patriotism is strong. When walking along the river it is easy to find a place where one can buy t-shirts saying ’Zemun – my city’ for instance.

I Zemun går det en promenade hele veien langs Donau – Kej heter den. Den strekker seg gjennom hele byen, og på kveldstid er det veldig folksomt der. Der er restauranter, både i hus og på elvebåter, og langs Kej er det en drøss boder hvor man kan kjøpe nesten alt som tenkes kan. Bøker, smykker, vester, godterier, popcorn, gamle kommunist-memorabilia, selvlysende leketøy...bare fantasien setter grenser, virker det som. Uterestauranter med dansegulv og lekeplass gjør at hele familier er ute til sent på kvelden. Og så kan man spille minigolf og tennis der, det er baner rett ved Kej som er åpne til i ti-tida. (Og da har jeg ikke nevnt kasinoet ved Hotel Yugoslavia som visstnok er/blir det største i Europa...)
In Zemun there’s a promenade that runs along the river all the way to the city. The promenade is called Kej. In the evenings it can be quite crowded, particularly after hot days as people seek to the river to catch a whiff of the soothing, cooling river breeze. There are lots of restaurants, both in houses and on riverboats, and along the Kej there are also lots of small places where one can buy pretty much anything. Outdoor restaurants with dance floors and playgrounds integrated makes it possible for whole families to stay out together until late. You can even play miniature golf and tennis there, there are fields next to Kej that are open until ten’ish at night. (And I have not even mentioned the old Hotel Yugoslavia, which is being rebuilt into what is allegedly becoming the largest casino in Europe...)

Min favoritt er en bod som selger fylte pannekaker. De bakes på takke og er ganske store, og i stedet for å rulle dem (som vi gjør i Norge) brettes de to ganger, nesten som piroger, med fyll inni og serveres i et papiromslag av samme sort som englenderne bruker til å servere fish’n’chips.
My favourite place to stop along the Kej is a place where they sell pancakes with various fillings. The pancakes are very big and are served in the same kind of paper wrap that Englishmen use to serve fish-and-chips in take-away places. It can be delicious to eat pancakes like that!

Dersom man legger merke til arkitektur kan man se at arkitekturen i Zemun er mer vestlig, for eksempel er kirkene mer lik katolske kirker i Vest-Europa, mens mange bygg i Beograd sentrum og gamlebyen er mer østlig preget, og kirkene der er overveiende ortodokse og utsmykket deretter. I Zemun er det mange steder som minner meg om østkanten i Oslo, faktisk. Og der er i trapp i et smug som minner om Bergen med sine ’smau’. Også i Zemun er det rester av en gammel festning og mur, og her finnes visstnok et kloster som skal være et av de eldste i landet med kontinuerlig virksomhet. Men det er et munkekloster, så jeg får ikke adgang dit.
If you notice architecture you can notice that Zemun is more western-like; for instance its churches aremore like Catholic churches in West Europe whereas many buildings in central Belgrade and the Old City are more eastern and orthodox in style. In Zemun there are even many streets and houses that remind me of the traditional old/working-class parts of Oslo. There is also a set of long outdoors stairs that remind me of the small alleys in Bergen. In Zemun there are even remains of an old fortress and an city wall, and apparently there is a monastery in the neighbourhood – but it is for munks, so I will not be allowed in.

Jeg liker Zemun. Det har blitt ’min’ by i byen!
I like Zemun. It has become 'my' city in the city!