Demokrati og valg

(will come in English later, probably)

Jeg har tenkt litt paa demokrati i det siste. Det er kanskje ikke saa rart siden jeg studerer det, tross alt. Jeg har lest om fremveksten av nasjonalstater, om hva det er som binder folk sammen som et folk, som gjoer at de/vi oppfatter seg/oss som ei gruppe i et politisk fellesskap. Selve begrepet 'nasjonalstat' har bare eksistert i rundt 200 aar i Vest-Europa, og det er der slike stater har eksistert lengst. Men i en verden hvor globaliseringen (et begrep jeg foroevrig ikke tror paa!) blir stadig sterkere blir vaar identitet stadig utfordret; hvem vi definerer oss som og hvordan vi definerer fellesskap med andre forandrer seg i takt med at verden rundt oss kommer naermere og forandrer seg. Vi tenker ikke mye paa det til daglig, men naar man begynner aa resonnere litt kan man oppdage mye om seg selv og sitt forhold til verden. Hva er det som binder oss sammen med andre som kaller seg norske, for eksempel? Det er kanskje verdt et innlegg i seg selv, men det faar bli en annen dag.)

Det er lokalvalg i Norge neste helg. Og siden jeg var hjemme sist helg fikk jeg faktisk forhaandsstemt. Mandag var jeg innom Raadhuset og avleverte min lille stemme. Den er ikke stor, men sammen med andre faar den konsekvenser for om ungene paa Stokmarknes skal faa vann i bassenget eller ikke, om sykehjemmet skal bli bedre bemannet eller ikke, om kraftverket skal faa leve som en profesjonell bedrift eller bli sterkere styrt av politikere, om sykehusbukta skal fylles igjen - og i tilfelle om den skal forbeholdes de som er 'heldige' nok til aa bosette seg der eller om den skal bli offentlig tilgjengelig rekreasjonsomraade. For eksempel.

Jeg fikk et dilemma. Det er et parti som ligger mitt hjerte naermere enn andre, det er ingen hemmelighet. Men samtidig var det en person paa ei anna liste enn mitt parti's liste som jeg har veldig sansen for. Jeg stoler paa vedkommende, paa vedkommendes intensjoner og oenske om aa oppriktig bidra til et bedre lokalsamfunn der jeg har mine roetter og hoerer til. Jeg har rett og slett tillit til at vedkommende vil gjoere en god jobb dersom vedkommende faar mer makt i lokalpolitikken. Saa jeg vurderte aa foere vedkommende opp paa lista jeg leverte, for aa gi en liten stemme dit ogsaa (selv om det ville tatt litt 'vekt' bort fra stemmen til mitt parti).

Men paa samme liste som den personen jeg liker er det ogsaa et menneske jeg overhodet IKKE liker, verken som politiker eller som person. (Jeg vet det ikke er en kristelig nestekjaerlig ting aa si, men la meg vaere aerlig i det minste...) Og dersom jeg stemte paa den jeg likte ville stemmen ogsaa gi makt til en person jeg IKKE liker og overhodet ikke vil se i maktposisjon i mitt lokalsamfunn hjemme. Snarere tvert om, jeg skulle oenske vedkommende kunne gi se snart og gi plass til andre og mer konstruktivt orienterte mennesker. En stemme til personen jeg liker ville dermed kunne foere til en politikk jeg ikke liker av en person jeg ikke har sansen for. Utilsiktet konsekvens, tror jeg man kan kalle det.

Loesningen ble aa se paa programmene til baade mitt parti og til partiet til de to andre, hvorav jeg liker den ene. Det er tross alt programmene de velges paa; og hvis det de har gjort de siste fire aarene ikke stemmer med det de sier de vil gjoere er det lett aa ikke tro dem og dermed ikke stemme paa dem. Jeg fant ut at programmet til mitt parti er naermest mitt hjerte ogsaa lokalt, selv om jeg ikke er enig i alle punktene. Likeledes var det noen ting i 'de andres' program jeg var enig i og noen punkter jeg var HELT uenig i. Dermed maatte jeg veie hvilke saker som var/er viktigst for meg; hva er jeg villig til aa kompromisse paa og hva er jeg uboeyelig paa?

Da jeg hadde grublet ei stund visste jeg svaret. Og da jeg kom inn i 'boksen' paa Raadhuset for aa avgi min stemme var valget gjort og rett lapp ble lagt i konvolutten. Det var mitt valg. Jeg vet at jeg er delaktig i hva som skjer fremover; jeg har medvirket til aa gjoere valg for meg og mitt lokalsamfunn. Det store, uangripelige begrepet 'demokrati' har plutselig faatt et reelt og maalbart innhold for meg. Det har faatt en praktisk betydning.

Jeg mener at dersom man ikke stemmer i valg, har man heller ingen 'rett' til aa klage paa hva som skjer i lokalsamfunnet - eller nasjonalt, naar det er landsdekkende valg. Mange sier at 'alle partiene er like og jeg liker ikke noen bedre enn andre'. Det er greit nok. Men hvis du ikke klarer aa gjoere et valg om hvem du helst vil se med makta, hvordan kan du da stole paa de som maa gjoere kompliserte og viktige prioriteringer i den delen av samfunnet som har med deg aa gjoere? Hvorfor tror det er enklere for andre aa velge og prioritere enn for deg - og hva ville skje dersom de sa det samme som deg? Jeg sier ikke at alle skal melde seg inn i politiske partier. Men jeg mener at dersom man er i tvil ved valg, boer man finne noen faa - om saa bare en - politisk sak som er viktig for en selv og stemme paa det partiet som i den saken staar for det synet man har. Samme hva det er.

Det verste man kan gjoere er aa ikke stemme naar det er valg.