Mitt nabolag - My neighbourhood

Dette er ei av sidegatene i mitt nabolag - saann ser det ut paa kveldstid. De fleste husene har 'hengende' balkonger utenpaa fasaden. I forrige uke fikk jeg vite hvorfor denne byggestilen ble vanlig. Den ble utviklet i loepet av den tida Georgia var under ottomansk herredoemme. Min 'kilde' som det saa fint heter fortalte meg at de bygget det slik at balkongene var svaert naert hverandre fra et hus til et annet, og aarsaken var at det ga de som bodde der stoerre trygghet. De kunne lukke og laase ytterdoera, som selvfoelgelig var paa gateplan. Dermed var de i huset og paa balkongene trygge og kunne utveksle hva det maatte vaere. Hvis de f.eks. hadde varer eller gjenstander som ottomanerne ikke likte, kunne de enkelt flyttes omkring uten at ottomanerne kunne kontrollere det. Balkongnettverket ga ogsaa folk som var paa flukt en fluktrute som var trygg og omfattende - de kunne gaa eller sogar loeftes fra en balkong til den neste til den neste hvis de var skadet og ikke kunne gaa selv, og eventuelle etterforskere som var paa jakt etter dem hadde en vanskelig jobb med aa holde oversikt over bevegelser siden de kunne bevege seg baade innvendig (usynlig) og utvendig i hus som laa tett-i-tett-i-tett.

This is one of the side-streets in my neighbourhood. Most houses have 'hanging' balconies on the outside of the fascade, and this building tradition developed when Georgia was under Ottoman rule. They gave the people living in those houses greater security, as they could lock their front door and then move about on the balconies or exchange whateveritwas from one balcony to the next. The extensive network of balconies and houses built very near each other also provided a safe escape route for people who were fleeing the Ottoman authorities and it made it difficult to pursue them. Those fleeing could move both outside, on the balcony system, and inside houses or even go out back doors, so their followers would have a hard time keeping track of them.