Sannheten er nemlig at shopping i Tbilisi er en ufordragelig opplevelse som helst bør unngås. (Og det er ikke ironisk ment, det er min oppriktige mening.)
Saken er nemlig at butikkbetjeningen ødelegger enhver glede som måtte være forbundet med å være i en butikk og (kanskje) skulle kjøpe noe. Fra du kommer inn i butikken fotfølger de deg. De står generelt på under en meters avstand til enhver tid, og de glor. De ser ikke på deg, de holder ikke diskret avstand – det står rett ved deg og glor. Hadde jeg ikke hatt vinterjakke kunne jeg kjent pusten deres i nakken, eller på armen min. Og det verste av alt (?) er at de sjenerer seg ikke for å gjøre det.
Jeg var i en butikk og titta på treningsklær fordi jeg trengte det. En fyr stod rett ved siden av meg. Jeg syns de er så nært at det rett og slett er ubehagelig. Men jeg snudde ryggen til ham og gikk videre. Litt inn i lokalet tok jeg ut to ulike størrelser av en treningsoverdel for å sammenligne dem. Det var litt mørkt, så jeg holdt en i hver hand og snudde meg mot vinduet. Og da dunka jeg handa rett i samme fyren. Han stod nærmere enn en halvmeter altså! Jeg med mine bøyde armer dunka rett inn i sida hans. Og han flytta seg ikke. Han bare så på meg: “Are you going to buy that?” Jeg tror ikke det, sa jeg. Jeg mista helt lysten på å handle og bare gikk ut derfra.
Og jeg har hatt mange opplevelser som denne. De kommer rett opp i ansiktet ditt. De står maks en halvmeter unna. Med en gang du viser noe som kan minne om interesse for et produkt, spør de “Will you buy it?”, som om de var en hund og kjente duften av pølse. Det nytter ikke å si at du bare titter. Det nytter ikke å viser med kroppsspråk at du ikke trenger – og heller ikke ønsker – deres selskap eller assistanse. Det nytter ikke engang å be dem om å la det være i fred. De er der. På hælen din, eller i ansiktet ditt. Ser på deg, på produktet du ser på. Og du får ikke fred. Ikke et nanosekund. For sikkerhets skyld er de heller ikke kundevennlige; klær du evt måtte kjøpe blir bare krøllet sammen og stappet i en pose når du evt bestemmer deg for å kjøpe noe. Det har jeg gjort en gang – en fattig gang – siden jeg kom hit, og da bare av nød fordi jeg simpelthen måtte ha klær å trene i. Det var et høyst motvillig kjøp!
Butikkulturen her – eller mangelen på sivilisert handelskultur – har ført til at shopping simpelthen ikke skjer i mitt liv. Jeg kan til nød gå på dagligvarebutikken og handle mat osv til å ha hjemme, men selv her opplever jeg at det står og glor på meg og nistirrer når jeg vurderer om jeg har lyst på sjokolade eller noe annet. Det er simpelthen ikke lystbetont å kjøpe noe som helst, og selv om endel ting er billigere her enn andre steder. Selv om jeg godt kunne unnet meg noe, har jeg overhodet ingen lyst til å legge igjen så mye som en lari hos blodiglene her. Ikke snakk om! Fasit etter nesten to måneder i Georgia? Postkort og frimerker og ett sett med treningsklær. Samt et par bøker innkjøpt på en amerikansk-drevet engelskspråklig bokhandel. Ingen andre klær. Ikke sko, selv om jeg trenger det. Ingen uforutsette handleutskeielser. Og ingen handlelyst ventet mellom her og juleferien.
I stedet for at jeg som vestlig og relativt sett rik person legger igjen penger her og stimulerer det lokale næringslivet, blir resultatet at jeg bare kjøper det som er høyst nødvendig og gjør selve handleopplevelsen så kort som mulig. Synd for Georgia, synd for meg. Men greit nok for pengeboka mi.
[Liten skrift: For ordens skyld vil jeg også si at dette ikke bare gjelder meg fordi jeg er vestlig, men det er en opplevelse mine georgiske venner også har. De er bare mer vant til det enn meg. De av mine georgiske venner som har vært i Europa ei stund, eller som drar dit noen ganger, gjør det til en vane å spare pengene til de kan shoppe der i stedet for her. De har mange av de samme varene og merkene tilgjengelig her, men opplevelsen gjør at de også unngår shopping. Alle prater om det, men ingen forandring skjer. Dessverre.]
4 comments:
Høres ikke særlig artig ut, for det er jo artig å handle av og til. Men sikkert herlig for lommeboka!! Her tør jeg nesten ikke å gå i butikkene som er fulle av julegavetips...... og jeg vet ikke hva jeg skal gi i julegaver til noen. Kom bare med ønsker ;-)
Det er, for aa vaere aerlig, ganskje kjipt. Det er greit nok at jeg sparer penger paa det, men det er surt naar selv det aa skaffe seg noedvendigheter blir et ork jeg utsetter og utsetter. Har f.eks. ingen vintertopper med meg hit men jeg tyner de klaerne jeg har fremfor aa skaffe meg nye. Bare fordi handleopplevelsen er kjip. Har paa et vis akseptert det, men jeg klarer ikke helt venne meg til det...
Jul? Uh... Kommer ikke paa noe jeg oensker meg, naar sant skal sies. Har alt jeg trenger og oensker meg ikke noe som gir ekstra bagasjevekt naar jeg flyr tilbake til England igjen. Skal si fra naar jeg kommer paa noe:)
Og så jeg som hadde så lyst å besøke Georgia for ikke mange ukene siden... nå er det plutselig mer enn én grunn til at det ikke er så tiltrekkende lenger... jeg tror heller jeg drar til England:)
Nei mamsen min, du maa dra hit! Her er det fredelig og fint naa, presidentvalg i januar og sikkert fordragelighet neste hoest... Du drar jo ikke hit for aa shoppe; du kommer for aa se landet og oppleve ting - og den delen av oppholdet er fantastisk!
Post a Comment