Hjemme – dvs i Norge – måler du et vellykket måltid på hvor tomme fatene er når de bæres ut. Hvis det er mat igjen på fatene, har det maksimalt vært sånn middels vellykket; folk har spist men ikke all verden. Men hvis fatene er tomme når de bæres ut, har det vært et vellykket måltid fordi folk har spist opp alt de kunne legge hånd på.
Her i Georgia er det motsatt. Her er gjestfriheten så stor at det nesten – men bare nesten – blir for mye, og det viser seg også i matveien. Man er ikke godt vertskap med mindre man serverer et utall typer mat og nøder folk til å spise frem til de omtrent sprekker. Hvis for eksempel jeg drar hjem til Julie, venninna mi, har mora hennes minst fem forskjellige retter på bordet, pluss suppe til å starte med og to-tre sorter kake og søtsaker til å avslutte med.
Som gjest er det uhøflig å takke nei, så man må smake minst litt av hver rett. Da er man mett. Hvis det er noe man liker godt og tar en liten porsjon av (i stedet for bare en liten bit), er det veldig bra. Men man må fortsatt også smake på alt det andre. Og så har man gjerne 4-5 sorter drikke også, i tillegg til te eller kaffe sammen med desserten.
Her måles suksess for et måltid på hvor mye som ligger igjen på fatene når de bæres ut. Dersom det er tomt, er det et dårlig tegn fordi man da har servert folk for lite og risikerer at de enda er sultne. Men dersom fatene som bæres ut er nesten like fulle som da de kom inn, er det et godt tegn – for da har man servert folk så mye at de til slutt ikke evner å forsyne seg mer.
Og da er det tid for dessert, og kaffe eller te. Og en skarp en. Eller to, eller så mange man har tid og anledning til.
Gjett hvordan magen min har det akkurat nå? ;-)
Dette var starten på konferansemiddagen i dag, og bare halvparten av hva som ble satt ut før vi begynte spisinga. Alt forsvant, og ble fylt på igjen. Og igjen. Og igjen. Vi kunne vært fire ganger så mange mennesker med samme mengde mat! Men godt var det uansett.
4 comments:
Det ser ut til å være mye god mat der du befinner deg:) Og for ei mor som har jobba på sykehuset til nå, og skal og ordne til julemesse om 1/2 time - og har hatt lite tid til mat, unntatt salaten på sykehuset, ja, så var det HÅRDT å se alt dette uten å smake på noe:)
Uffda. Jeg haaper den mora fikk seg litt mat til slutt:) Og at julemessa gaar saa det suser. Ser at vaeret ikke er allverden, men forhaapentligvis dukker folk opp likevel!
Og ho tante vil kom til den lille niesen hennes og spis, ho har nemlig levd på havregrøt og løksuppe i nesten to uker i håp om å gå ned et kilo eller flere:-)
Uff... Tante, trur ikkje det har saa masse foerr sae, den diettn der. Men lykke tell:)
Post a Comment