...og i aar var det goey! Mange kjente, endel ukjente, stappfullt av folk baade i huset og i hagen, musikk som fikk oss alle til aa ropesynge og danse der vi stod (for vi kunne ikke bevege oss en milimeter) og i det hele tatt. Vi kom dit litt foer midnatt. Jeg var hjemme igjen i firetida. Men doem meg ikke for hardt: jeg stod opp igjen da klokka var aatte og var klar til aa bli henta som avtalt kl ni for aa delta paa rigging i kirka. Saa det saa.
The first year I studied here the parties of the Post-Grad Society were legendary and attendance more or less socially mandatory. The second year I went a couple of times but did not like it much, for a number of reasons. This year I missed the autumn season since I was away, but last Saturday there was a party scheduled and Emma wanted to go. So we did. And we had a blast! I was home around four a.m. (and got up at eight the next morning!). Picture is from pre-party drinks at the Tales.
4 comments:
Høres grusomt ut fo rmeg å måtte stå og ikke kunne bevege seg en millimeter. Glad jeg ikke har vært på en sånn fest, selv om det høres ut som du hadde det fint;)Hilsen ei forkjølt mor som ser på verdens vakreste fjell og himmel mot sør og øst.
Det var ikke riktig saa galt da. Man kunne bevege seg, men da mista man kretsen av folk rundt seg fordi alle ble forskjoevet:) Saa paa sykehusbildet at det var knallfint hjemme; alle paa kontoret skjoente det hvis jeg ville dra paa flekken!
Huff, sei ho tante, for noen fester du er på. eg har mest lyst og kom og hente deg heim ;-(
Hehe, det e saann som hoer med. Og det e jo ikkje bestandi; baere en gang innimella:) Daakk maa jo husk at ae ennu e ung!!
Post a Comment