Innimellom bruker jeg tid på organiseringa av en konferanse som skal være neste uke. Jeg er koordinator for en konferanse med anslagsvis 60 deltakere fra hele Storbritannia, USA og flere europeiske land (inkludert Norge!). Sammen med den som er konferanseansvarlig i organisasjonen (som står bak konferansen) skal jeg sørge for at alt går glatt, og det er mange detaljer å ta tak i og gjøre noe med på forhånd. Men vi er omtrent i rute og det later til å gå bra, så jeg er ikke så veldig stressa for det. Konferansen skal være torsdag og fredag neste uke, men de første deltakerne kommer allerede på onsdag så jeg og de andre hjelperne er i sving fra da av.
Jeg skal også være ’møteleder’ (chair) i et av debattpanelene som skal være der; to personer skal presentere hvert sitt ’paper’ og så blir det debatt som jeg skal lede. Det er en ting jeg ikke har gjort før, men jeg har både vært publikum og presentert paper tidligere, så jeg tror det skal gå greit. Det handler om Europa – det gjør hele konferansen. Og alt vil gjøre seg på CV’en min sånn etterhvert. Det gjør jo ingenting.
Jeg har som regel ankommet campus i nitida hver morgen og dratt hjem igjen en gang mellom seks og åtte. Lange dager, men gode dager. Av en eller annen grunn har jeg hatt veldig mange gode samtaler med medstudenter denne uka, noen har jeg sogar kunnet være faglig til hjelp for. Det har gjort meg godt. Det er godt å ikke bli for navlebeskuende, men noen ganger merker man ikke at man har blitt det før man får inn kontraster. Uansett. Bildet under er fra sist tirsdag morgen, tror jeg, da jeg kom opp til campus litt før ni. Det var omtrent likedan da jeg gikk hjem på kvelden. Imellom der tror jeg kanskje det var sol og varmt og fint, for jeg så mange lettkledde folk innendørs. Men jeg vet ikke, for jeg var knapt ute.
Om ei uke kan jeg puste igjen. Det skal bli godt.
No comments:
Post a Comment