15 May 2008

Når det regner i Canterbury...

Det regner i Canterbury i dag. Ikke så veldig kaldt, men vått altså. Og siden jeg bare har vært eksamensvakt og ikke gjort noe veldig spennende, tenkte jeg at det gikk an å lage en mini-retro-bloggepost i dag. For dette bildet tok jeg sist lørdag.

Canterbury har et ganske kjent kunstakademi (KIAD, Kent Institute for Arts and Design), men i byen ser man etter min mening relativt lite kunst i det offentlige rom. Dessverre. Historie er det nok av, men kunst er det relativt lite av i de 'vanlige' byområdene. (Kanskje jeg er bortskjemt med kulturlandskap Nordland, og med Beograd og Tbilisi? Uansett.) Men på ei bru som går over et av elveløpene, ved Westgate for de som er kjent her, kan man titte ned i elva og se disse figurene. Da jeg så dem tenkte jeg på Anthony Gormley og hans ‘jern-menn’ på Solastranda ved Stavanger. Men jeg tror ikke det er han som står bak disse. Foreløpig vet jeg ikke hvem det er som har laget dem og plassert dem på bunnen av elva, men jeg skal prøve å finne ut av det. Og hvis du er i tvil: figurene svømmer motstrøms. Selvfølgelig.

Åja, og tirsdag morgen var jeg i ei trafikkulykke. Jeg satt i en buss som ble påkjørt av en bil i høy fart, og hvis ikke sjåføren av bussen hadde klart å vrenge bussen litt over er det stor fare for at leggen min hadde gått med – jeg hadde vindussete der bilen ville ha truffet. Det gikk bra med alle i bussen, men den kvinnelige sjåføren av bilen ble skadd og jeg antar hun er på sykehus enda. Det ville hun sluppet om hun hadde overholdt vikeplikten og sett seg for til begge sider før hun kjørte ut på en forkjørsvei...

3 comments:

Anonymous said...

Kjempestilige skulpturer i elva! De vil jeg gjerne se neste gang jeg dukker opp i Canterbury! Ellers er vi jo sjeleglade for at du ikke ble skada i trafikkulykka! Og nå klargjør vi flagg, bunad m.m. til morgendagen. Det er i alle fall sol i dag.....

Anonymous said...

Så bra så bra at du og alle de andre i bussen er uskadde. Jeg har opplevd en liknende ulykke i Munich. Grusom følelse. Dessverre var det ikke en bil, men en ung gutt bussen jeg satte i krasjet med. Han prøvde å krysse den trafikkfylte veien. Som om han var i Tbilisi :(

Skulpturene i elva var noe spesielt, må jeg si. Ulike mennesker reagerer ulikt ser jeg:). For meg var dette bildet litt skummelt pga assosiasjoner med bl annet Rosa Luxemburg + Weill/Brechts The Berlin Requiem.
Det gjør strekt inntrykk på meg.

Hilsen
Ekaterine
:)

Anonymous said...

Mamma: det er elva rett ved parken der vi var, saa du har gaatt over brua der foer:) Det var der vi titta paa fisker i elva ogsaa. I morgen skal jeg steike vafler paa sjoemannskirka, ha paa med roed kjole med matchende sko og hvit veske, og...bare kose meg, tror jeg.

Sjanse for at jeg har bunad neste sommer? :-D

Eka: Jeg er veldig glad det gikk bra med meg og de i bussen, men syns synd paa dama i bilen... Jeg ser parallelen til Tbilisi!!

Det hadde faktisk ikke falt meg inn aa oppfatte skulpturene i elva som skumle, men det er tydelig at forskjellige assosiasjoner skaper forskjellige instinkter hos oss. Fascinerende! Men hvis du kommer hit en gang og ser dem paa ordentlig vil du kanskje like dem. Og du kan ta en baat (gondol-aktig!) som gaar rett over dem, omtrent:)