Fuktig og kald sankthans - som forventet!

Vi feira Sankthans på hytta, jeg og opphavet. Været var ikke allverden, men bål skulle vi ha og ute skulle vi være! Været hadde vært bra ca til Sortland, men så ble det gråere og våtere for hver kilometer vi kjørte. Mamma og jeg hadde kjørt dit hjemmefra, og noe av det første vi gjorde da vi kom frem var å samle rekved i fjæra til bål. Vi tok også en titt på båten, som ble lagt på vannet sist helg. Den ligger til trutning, og som du ser hadde den klart seg relativt bra.

Pappa kom i jobbilen sin siden han hadde vært på Innlandet. Rømmegrøten var klar da han kom, og etter en liten middagshvil var vi alle tre klar for sankthansfeiring i fjæra. Jeg måtte tåle å høre mange varme ord om tilsvarende kveld i fjor, da været visstnok hadde vært varmt og solrikt. På den annen side: sankthans med ti grader og regn er, når sant skal sies, ikke akkurat noe som er ukjent for meg. Dessverre. Heldigvis gikk det raskt å få fyr på bålet og det brant godt og varmet deretter!

Vi hadde også fiskestengene med oss ned i fjæra. Og vi var ikke alene, i fjæra litt lenger bort stod folk fra ei anna hytte og fiska, tilsynelatende uten hell, og i tillegg var det noen tjelder som holdt et uhorvelig leven mens vi var der. Vi prøvde å se om vi fant unger eller egg siden fuglene var så ville, men vi hadde ikke hellet med oss. Både pappa og jeg prøvde fiskelykken mens sjøen falt og mamma passa bålet. Pappa fikk napp relativt raskt, en torsk på cirka et par kilo. Fin fisk, men vi lot den ligge til fuglene da vi gikk. (Det er jo ikke ’r’i juni, tross alt!)