Ut på tur: Hastings (#1)

Mandag var fridag her i England. De er ikke så store på helligdager som vi er i Norge, til gjengjeld har de bevegelige fridager som ligger ‘fast’ uten å ha en bestemt dato. Mandag, for eksempel, var siste mandag i august – og det er en vedtatt fridag. Jeg hadde tenkt å pakke sekken og dra på fottur oppå klippene i Dover, men kvelden før ble jeg invitert med på tur til Hastings. Invitasjonen kom fra ei av de jeg bor sammen med, for en kollega av henne skulle kjøre. Vi var til slutt fire stykker som dro avgårde: kollegaen og vi tre som bor sammen; Ramona, Feng og jeg.

Her er Feng (housemate), jeg og Jing Wu (kollegaen til Ramona) på vei inn til sentrum av Hastings. Hastings er en veldig typisk engelsk kystby som ligger omtrent midt på sørkysten av England. Den har ca 80.000 innbyggere, men sentrum utgjøres av gamlebyen, som i all hovedsak er ei stripe langs sjøen. Man merker på en måte ikke den delen av bebyggelsen som ligger ’innover’ annet enn når man kjører gjennom den. Hastings har tradisjonelt vært en fiskerby, og har fortsatt Englands største fiskerflåte.. Det var veldig livlig og folksomt da vi var der, og veldig mange kunstnere har slått seg ned der. Det preger sentrum.

Her ser du en del av byens stolthet – stranda – og selvfølgelig: den obligatoriske piren. Alle engelske kystbyer har minst en pir som denne, og gjerne et bygg med restaurant ytterst. Været var ikke så ille som det ser ut til; det var sol og skyer om hverandre og det regnet ikke hele dagen mens vi var der, hvis man ser bort fra de fire dråpene som akkurat ikke rakk å gjøre oss våte. Jeg syns det var utrolig godt å være ved havet igjen og høre bruset fra bølgene. De slo godt mot stranda, og utenfor venstre bildekant var det en kort betongmolo/pir som var ganske høy (4 meter?) og stakk ca 50 meter ut i vannet. Der slo vannet over flere ganger. Den piren lå forøvrig like ved der de landbaserte (!!) redningsbåtene hadde sin base, så det forundrer meg ikke om den er lagt der for å dempe dønningene når de må legge ut på havet. Og til forskjell fra Whitstable, som er nærmere Canterbury, hadde man i Hastings ikke en lang rekke bølgebrytere som holdt stranda på plass. Det var bittelitt mer uberørt, og det likte jeg. Så klart.

Fiskebåtene i Hastings er veldig fargerike. Det var rødt flagg og varselsignaler alle veier da vi var der, for vinden var for sterk og bølgene for høye. Men de dagene været er bedre er det visst flere av disse båtene som legger ut og fisker. I bakgrunnen ser du berget som heter East Hill og banen som går opp dit. Den er dessverre stengt denne sesongen for oppussing. Men et stykke utenfor venstre bildekant ligger et tilsvarende berg som heter West Hill. Der har man en bane som riktignok går i tunnel, men leder til toppen av berget.

Her er Jing Wu og Ramona inne i vogna. (Dama til høyre var ikke i følge med oss og jeg aner ikke hvorfor hun ser litt gretten ut!) Vi tok banen opp West Hill – det var 18 kroner for en tur som tok under to minutter... Oppå berget er det flere fine vandrestier, underjordiske smuglerhuler og rester av et gammelt slott. Stor stas, selv for voksne gjester! Der er forøvrig også hotell, b&b og en cafe med panoramautsikt. Og offentlige toaletter. Det er ikke akkurat uberørt villmark vi snakker om, men det var nok vind i håret til å føle at man virkelig var på tur!

Så høyt kom vi – og det var et av de høyeste punktene i området, med unntak for East Hill. Fra venstre: Feng, jeg, Jing Wu og Ramona. Bak oss ser du den østlige delen av gamlebyen i Hastings, inkludert betongpiren jeg nevnte samt noen av fiskebåtene. Du ser også at jeg hadde forventa at vi skulle mer på ut-i-naturen-tur mens Feng hadde venta seg mer bytur-tur den dagen. Jaja. Jeg tror vi begge var fornøyd til slutt, men jeg kunne fint hatt pen bukse og sandaler hele dagen istedet.

Utsikt over den engelske kanalen fra West Hill. På den andre sida er Frankrike. Men dette punktet ligger lenger unna Frankrike enn det Dover gjør, så strekninga Dover-Calais er den foretrukne blant f.eks. de som svømmer over – og for båttrafikken mellom Storbritannia og kontinentet. På West Hill ligger også restene av et gammel fort som indirekte har hatt med vikingene å gjøre. Mer om det i morgen:-)

[Disse bildene er alle fra Ramona og hennes kamera. Mitt høyt elskede kamera, en velkommen gave fra Torgeir for et år siden, har nemlig batteriproblemer. Jeg brukte engangskamera da vi var i Hastings, og i morgen henter jeg de bildene jeg tok. Da blir det mer blogging, tenker jeg.]