Ut på tur: Hastings igjen (#2)

Jeg lovte at jeg skulle legge ut mine egne bilder fra Hastings. Men det var nesten å ta munnen for full for jeg skjøt bjørnen før skinnet var solgt. Eller noe. Faktum er nemlig at siden mitt kamera hadde kræsja (se tidligere blogginnlegg) var jeg henvist til å bruke engangskamera i mangel av noe bedre. Noen engangskameraer er rimelig gode, men det jeg hadde kjøpt i anledning dagen hadde linse som bunnen i et alminnelig ølglass. Med andre ord: bildene var uklare og dårlige, stort sett. Men fire av dem var noenlunde presentable og viser samtidig noe jeg ikke la ut av Ramonas bilder, så her er litt av mitt likevel!

Denne veggen i hovedgata ble jeg veldig fascinert av. Der har noen nemlig malt et skilt for hver butikk i den gata; i nr 56 finner du for eksempel en bar og i nr 34 er det blomsterbutikk. Hvis du er ute etter noe spesielt kan du bare se på veggen – står det lista der, kan du bare følge gatenumrene til den butikken du vil til. Genialt, selv uten kart. Hastings er ikke større enn at den har bare ei hovedgate som også er gågate, selv om mange av sidegatene er vel så populære blant fotgjengere. Bilveiene er holdt unna de mest attraktive stedene for folk å gå, og det var nok lurt.

Dette er West Hill. Inni fjellet bak det blå huset til venstre går det en liten bane til toppen av berget, og det var den vi tok. På den delen av berget som er rett utenfor venstre bildekant ligger ruinene av et slott som dateres nesten tusen år tilbake. Hastings har nemlig med vikingene å gjøre – visste du det?

I januar 1066 fikk den angelsaksiske kongen Harald Goodwinson makta i England etter sin far, på et angivelig tvilsomt vis. I de nordlige delene av landet holdt broren til, Toste, og Toste likte ikke Harald og hans nye innflytelse. Toste allierte seg med vikingekongen Harald Hardråde, som kom til England med en vikingehær. De vant først et par slag, men tapte det avgjørende slaget ved Hastings. Makta over vikingenorge lå dermed formelt under Harald Goodwinson. Mens han var i nord for å sloss, kom Wilhelm Erobreren over fra det europeiske fastlandet. Wilhelm la seg til i Hastings mens han venta på at Harald skulle komme sørover. Harald kom, og de sloss – og Harald tapte. De kjempet litt utenfor Hastings, og stedet hvor de kjempet er den dag i dag en liten by som simpelthen heter Battle (kamp!).

Man regner formelt året 1066 som slutten på vikingetida. Haralds kongetid varte bare i ni måneder, fra januar til oktober. Du kan lese mer på den norske delen av Wikipedia her, hvis du vil.

Hva gjør turister i England? De spiser selvfølgelig fish&chips, i likhet med de innfødte. Jing Wu har vært i Hastings før og visste hva som er den beste fish-and-chips-butikken i byen, så vi gikk dit. Jeg er ikke så veldig begeistra for det, så jeg avsto fra maten, men de andre koste seg med den. Her ser du ham og Ramona. Feng valgte bort fisken til fordel for torskerogn – som hun spiste sammen med chipsen sin! Rogna var ikke stekt på ’vanlig’ måte, men innbakt på samme måte som fisken blir det og deretter stekt. Merkelige engelskmenn med rare vaner. :-)

Dette skulle jeg gjerne hatt til lunsj, men jeg klarte å beherske meg. I et av bakeriene i byen hadde de utrolig kunstferdig uforming på enkelte varer som i utgangspunktet er ordinære. I stedet for å ha vanlige marengsboller, for eksempel, hadde de laget hvite marengskatter (foran) og rosa marengsgriser (bak). De bittesmå tertekakene er jeg også veldig glad i. Men som sagt, jeg nøyde meg med å sikle litt i vinduet denne gangen.

Alt i alt var det flott å være i Hastings, og byen hadde mer å by på enn jeg trodde på forhånd. Det var helt greit å være der en dag og få med seg det meste, men jeg tror nok at ei helg med 2-3 dager hadde vært ideelt hvis man ville se alt. Vi droppa for eksempel innsida av slottsruinene og smuglerhulene fordi vi ikke hadde tid til å rekke over alt. Men kanskje neste gang?