Gamle venner ruster ikke

Da jeg var 10 år var jeg i Bodø i forbindelse med ørene mine. Jeg hadde nær sagt ‘som normalt’. Hjemme hos tante Aasta hadde de Sky TV, noe som var veeeldig stort i de dager. På tekst-tv-sidene til Sky hadde de brevvennsider.

Jeg fant en annonse til ei jente på 10 år i Danmark som jeg syns så fristende ut. Jeg skrev til annonsen Sky oppga og ga dem referansenummeret. Vel tilbake på Stokmarknes fikk jeg et brev med adressen hennes, og jeg sendte brev.

Det ble starten på et langvarig vennskap.

Gitte og jeg var like gamle, med bare tre måneder mellom oss var det praktisk talt ingen forskjell. Hun var enebarn og adoptert og bodde i en verden vidt forskjellig fra min – men likevel lik på så mange måter. Vi var brevvenner fra 1984.

I 1995 møttes vi for første gang. Jeg hadde jobba på Vikingmuseet i Lofoten hele sommeren og skulle begynne på NMH i Oslo i august, og ei uke før skolestart tilbrakte jeg i Danmark hos henne. Stor stas, og etter 11 års brevveksling var det ikke nødvendig å komme over noen kunstig terskel. Vi var hjertevenner fra første stund. Vi har møttes et par-tre ganger til siden da.

Brevene har fortsatt å gå mellom oss, der vi har levd våre svært ulike liv. Hun er gift og har tre barn, for eksempel, i alderen tre til åtte år. De siste årene har jeg sendt henne julebrev, men aldri hørt noe tilbake. Og jeg har tenkt ’tro om dett var dett, eller om vi finner tilbake til hverandre igjen?’

I går fikk jeg svaret. Hun har funnet meg på fjasboka og nå er vi venner der! Og ikke bare det; hun har hatt sin egen blogg noen måneder nå! Jeg ser at hun har flyttet på landet og har valgt å være hjemmeværende husmor. Jeg har sett et klipp fra dansk TV2, som hadde invitert henne i frokoststudio for å snakke om sitt noe utradisjonelle valg. Kunstnerevnen som alltid har vært en kjær hobbysak har nå fått større plass i livet hennes; hun maler og lager smykker og gode greier.

I dag er jeg bare utrolig glad, og venter spent på at meldingene igjen skal gå varme mellom oss. Elektronisk riktignok, ikke på papir denne gangen, men det gjør ingenting. Nå har vi 24 år med vennskap bak oss. Jeg er spent på hvor mange det blir til slutt. Er vi heldige blir det minst 75 tilsammen:-)