Det er bare det at hver gang jeg har smakt grønn te har det smakt helt forferdelig – det er som om flytende dødt halm flyter gjennom munnen min og jeg klarer aldri mer enn to slurker før jeg gir meg. Tre slurker gir brekninger og fire gjør at ansiktet mitt demonstrerer for hele verden at jeg ikke liker grønn te.
Inntil i dag.
I dag var jeg innom en av tebutikkene her i byen; en av de som selger utelukkende te, kaffe og diverse tilbehør. Jeg har lyst på litt forandring i teutvalget mitt hjemme og har nettopp drukket opp en te jeg likte veldig godt, så nå var jeg på jakt etter en ny. Jeg kjøper alltid løsvekt-te, for det lønner seg økonomisk.
Og den jeg falt for i butikken, som jeg snuste på og fikk lyst til å drikke hvis den smaker like godt som den dufter, var en grønn te. ‘Marokkansk myntete’ het den.
"Kan jeg hjelpe deg?" spurte ei dame i butikken. Da så jeg min mulighet. Jeg forklarte at jeg var på jakt etter en grønn te men av erfaring vet at jeg ikke har likt det så langt, og at jeg var veldig nysgjerrig på den teen jeg hadde i handa. Om det var mulig å smake litt på den, om så bare et lite fingerbøl stort? Etter å ha konferert med sjefen (“Såfremt vi har en åpnet pakke på bakrommet er det helt i orden”) og gått på bakrommet en tur, kom hun tilbake med et bittelite isoporbeger med to slurker te i.
Jeg smakte på det. Forsiktig. Og likte det. Smakte mer.
Og jeg liker det altså. Etter en liten prat ble det klart at ‘feilen’ med alt av grønn te som jeg har smakt tidligere er simpelthen at den har vært laget alt for sterk; det har vært for mye smak og det er ikke bra. Til vanlig bruker jeg ca en teskje te pr kopp. Det funker fint. Men når jeg lager grønn te passer en teskje til en hel mugge – seks kopper te! Det er bare noen små korn som skal til for at en enkel kopp skal smake vidunderlig og avslappende på samme tid, uten å ta livet av meg.
Så nå har jeg en ny favoritt-te. Grønn te fra Marokko med et hint av mynte i seg. Det blir nok en bra høst.
No comments:
Post a Comment