Høstglimt fra byen min

Vil du være med meg på en liten tur gjennom deler av Canterbury? Jeg tok en lang ettermiddagsvandring da jeg dro fra campus i dag, etter ha tilbrakt mesteparten av dagen innendørs. Det var godt med luft, og det var ei veldig klar luft siden vi hadde høstens første frostnatt natt til i dag. Turen går fra campus, ned til starten av gata jeg bor i (men ikke bort til huset mitt!) og videre bort langs nord/østsida av bymuren frem til et hus som ligger like ved det andre universitetet i byen. Der skulle jeg være kjøkkenhjelp for Ben, som laget mat til deltakere og ledere på et Alphakurs i regi av kirka mi. Jeg angrer ikke, for maten og desserten var det klasse over - og det ble nok til at vi også kunne spise oss gode og mette!

Jeg er ferdig med en lang dag på universitetet og skal nedover til byen. Når jeg kommer ut fra kontoret er det dette synet som møter meg. Det har vært strålende sol hele dagen og heldigvis varer det fortsatt. Noen trær har mista alle bladene sine, andre har begynt å bli gule fra toppen og ned, mens atter andre igjen ikke viser noen tegn til å gi slipp på grønnfarga si.

Denne fyren har funnet sin egen måte å vente på bussen på. Han så ut til å kose seg der han lå! Han spilte et eller annet ’dataspill på boks’ og var i sin egen verden.

Natt til i dag var den første frostnatta. Men stemorsblomstene i denne kurven har overlevd helt fint. Det er ingen overraskelse. Dette er et hjørne av en pub som ligger relativt nært der jeg bor, og hver mandag har de pubquiz. Quizzen her er kjent som den beste i byen, man spiller i lag på opptil fire personer og har ca ti kategorier. Jeg spiilte noen ganger i sommer sammen med folk jeg jobba med da, og vi storkoste oss.

Høst i parken vis a vis puben på forrige bilde. Det er utrolig hvor mange blader som finnes i verden – selv om bakken er dekket av blader, er det fortsatt mange igjen på trærne, om enn i varierende farger.

Her ser du i grunnen det samme fenomenet. Masse bladet på bakken og fortsatt mange igjen på trær og busker samtidig. Her er et sted jeg ikke går så ofte, men i dag skulle jeg være kjøkkenhjelp på et alphakurs, så då måtte jeg legge veien forbi her. Det er noe eget med å sparke opp gyldne fargeflak mens det sier svisj svusj svisj svusj :-)

(Torgeir, jeg sier det igjen: jeg er UTROLIG glad for kameraet du ga meg i fjor!)

* * *

Jeg gikk hjemmefra litt før ni i dag morges. Jeg kom hjem litt før ti i kveld. Og har knapt hatt en pustepause hele dagen. Jeg møtte den ene veilederen min klokka fire, og tilbakemeldinga derfra ga meg veldig mye å tenke på – og mye arbeid! Akkurat nå er jeg litt overvelda og mentalt sliten, men jeg tror at det har vært en konstruktiv og nyttig dag. Jeg skal legge meg ’tidlig’ (= før midnatt) og starte tidlig i morgen – men da med å skrive og jobbe hjemmefra. Det går fremover, og det kjennes godt.