Kaos og fremgang

Hvis du var her ville du se at det ligger 15 bøker på senga mi (jeg har telt dem!). En avis. To blader. Ei notisbok og ei notisblogg. Et par penner og en markeringstusj. Brilleetui og mobil. Dagplanlegger fra Ordning&Reda (den nye for neste år ligger allerede i skuffa). Og en bolle det en gang var popcorn i. Du finner også en bunke med papirer som kanskje er 4-5 cm høy. Det er utskrifter av artikler, nyheter, rapporter og fuglene-vet-hva. Det ser simpelthen ikke ut. Og midt oppi det hele sitter jeg med laptop på fanget og pute i ryggen.

Men det er gode nyheter.

Den skrivesperren som jeg tidligere har slitt med har sluppet taket, og nå skriver jeg av hjertens lyst. Noen ganger går det fort fremover, andre ganger tar det mer tid. Men jeg skriver mange ord hver dag og kapitlet jeg jobber med vokser og vokser. Neste uke, sannsynligvis mandag, skal jeg sende det til begge veilederne mine og så får jeg tilbakemelding og må revidere det. Og så skal jeg skrive mer.

I går møtte jeg den ene veilederen min, forrige uke den andre, neste uke begge to. I går fikk jeg en viktig bit i puslespillet på plass og den er retningsgivende for skrivinga jeg nå holder på med. Gir litt mer retning når jeg er i tvil.

Det er morsommere enn det har vært på lenge å holde på med doktorgraden min. Det er myyyye som gjenstår, men jeg er optimist. Det går fremover. Og kanskje blir jeg ferdig om et år eller sådär. Det hadde ikke gjort noe. Å endelig bli Dr Elisabeth.

Og i dag kom bursdagsgaven til pappa frem til Stokmarknes, i god tid før lørdagens fødselsdag. Selv fikk jeg en stor konvolutt med DagblaMagasinet fra sist lørdag, lokalavisen fra sist helg med intervju av mamma og ikke minst: siste Pondus. Det er nesten litt bursdagsstemning her også, egentlig.

Verden er god og snart er det helg.