Lykken er...

…en pakke i posten når du minst venter det! Etter at jeg var oppe hele natta mellom søndag og mandag for å få ferdig de to dokumentene jeg hadde deadline på, var jeg ganske skutt i går. Det ene dokumentet maila jeg fra meg i nitida om morgenen, det andre klokka ett omtrent. I morgen skal de presenteres, og jeg skal vurderes.

Men uansett. I går hadde jeg vært oppe hele natta siden søndag. Og jeg tenkte at det var neppe lurt å legge seg midt på dagen, så jeg holdt ut til kvelden og da ble jeg faktisk overtrøtt og trodde dermed at jeg ikke var trøtt i det hele tatt. Til slutt la jeg meg rundt midnatt.

Jeg sov 11 timer i strekk og har ingen minner om å ha vært våken i løpet av den tida. Overhodet.

Og i dag, når klokka var over 12 og jeg omsider hadde våknet og visste at jeg kunne slappe av og ikke tenke på alt som skulle gjøres, gikk jeg ned. På kjøkkenet lå det en stor, hvit bobleplastkonvolutt – med mitt navn på seg. Det var fra ei venninne, Kiti i Finland. Ut av det blå sendte hun meg to sjokolader, pluss ei cd. Jeg trodde det var bilder på den, men jeg tok feil. Der er et lass av små filmsnutter av henne, guttene og mannen hennes, fra det siste året. Klatring i skogen hjemme, bading fra hytta som ligger ved en av Finlands 60.000 sjøer, minigolf i syden...masse morsomt.

Ååh, det er deilig med tirsdag – med et vakum mellom to viktige dager. Og til natta får junaiten ny president, som skal innsettes formelt 20. januar. Jeg sitter neppe oppe hele natta denne gangen, som jeg gjorde sist, men det blir nok tilstrekkelig sent til at man har en indikasjon på hvem som vinner før jeg legger meg.

Med fingrene krysset for morgendagen.