Før jeg reiste fra England i juli i fjor hadde jeg nemlig kjøpt meg det som lokalt kalles 'veggalbum', dvs en slags beholder med plastmapper som man kan legge bilder i og henge på veggen sin, slik at man kan se på bildene uten å måtte bla i album. Dekorativt er det også. Og jeg tenkte at siden jeg skulle være borte et halvår ville det være fint å ha alle mine kjære i sikte, så jeg fant bilder jeg gjerne ville ha med meg dit jeg skulle.
Problemet var bare at den siste uka før jeg dro (utflytta fra gamlehuset men ikke reist fra England enda) tilbrakte jeg hos Bex. Og da jeg dro derfra til Serbia, glemte jeg veggalbumet. Mens jeg var borte, flytta etterhvert Bex fra Canterbury tilbake til London. Og hver eneste gang vi møttes siden da, glemte hun å ta det med – eller hun hadde det, men jeg glemte å spørre om det. En gang fikk jeg det, men så hadde hun større veske enn meg og skulle oppbevare det frem til jeg gikk til toget. Særlig. Det ble glemt igjen.
Men sist lørdag fikk jeg det tilbake med en gang vi møttes, nærmest før vi hadde hilst på hverandre, og vi visste bedre enn å la henne oppbevare det for meg. Jeg beholdt det selv. Veggalbumet fikk dele veske med julegavene til Thea og Thale hele kvelden, frem til jeg igjen var hjemme i Canterbury. Nå har jeg plukket ut et par-tre bilder derfra som jeg vil ha i 'dagboka'/agendaboka min for neste år. Resten er fortsatt i veggalbumet. Foreløpig, i alle fall.
No comments:
Post a Comment